USIKKERHET: Jens Stoltenberg på mandagens pressekonferanse i NATO-hovedkvarteret i Brussel. Foto: Francois Lenoir / Reuters

Norge mangler missilforsvar - NATO-sjefen urolig over kortere varslingstid

BRUSSEL (VG) NATO-sjef Jens Stoltenberg er bekymret over at en ny generasjon russiske missiler reduserer varslingstiden til et minimum. Norge har ikke forsvarssystemer som kan avverge innkommende missiler.

  • Alf Bjarne Johnsen

Mandag gikk Etterretningstjenestens sjef Morten Haga Lunde ut og fortalte at Russland har satt i produksjon et kampfly-missil som kan nå mål i Norge med en varslingstid på bare 40 minutter.

I et ferskt brev til Stortinget erkjenner forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) at Norge mangler et effektivt missilforsvar:

«Forsvaret har i dag en begrenset evne til å skyte ned langtrekkende kryssermissiler, men ingen kapasitet til å skyte ned ballistiske missiler», skriver Bakke-Jensen i svaret på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H).

les også

Nytt russisk missil - kan nå mål i Norge på 40 minutter

Farligere enn andre

– Alle atomvåpen er farlig. Men noen atomvåpen er farligere enn andre, fordi de øker risikoen for at de blir brukt, sier Stoltenberg til VG.

– Hvordan skal man klare å reagere om man bare har 40 minutters varslingstid?

– Problemet med de nye russiske systemene er den korte varslingstiden, erkjenner Stoltenberg.

– De tradisjonelle langtrekkende missilene har man i alle fall noe varslingstid på. Men de nye missilene har kapasitet til å bære både konvensjonelle våpen og atomvåpen. Om du ser en slik rakett komme mot deg, vet du ikke om det er et konvensjonelt våpen eller et atomvåpen. Det skaper usikkerhet og øker muligheten for feilvurderinger, misforståelser og gale beslutninger i en presset situasjon, legger han til.

les også

Stoltenberg om Russlands nye missiler: – NATO har allerede begynt å svare

KORT TID: Dette er missilets rekkevidde ut fra Etterretningstjenestens egne beregninger. Bildet er fra E-sjefens presentasjon i Oslo Militære Samfund mandag ettermiddag. Foto: E-tjenesten

Avtalen som havarerte

I fjor havarerte INF-avtalen mellom USA og Russland, forbudet mot å utplassere landbaserte mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa.

USA med støtte fra NATO viste til at Russland hadde vært i brudd med avtalen i flere år, etter å ha utviklet SSC-8 missilet som har en rekkevidde på over de tillatte 500 kilometerne.

Da avtalen havarerte, gikk NATO i gang med et arbeid for å svare på denne trusselen. Men forsvarsalliansen har fortsatt ikke det endelige svaret.

Forsvarsministrene som møtes i Brussel onsdag og torsdag vil fortsette denne diskusjonen. Det er ikke ventet noe svar fra NATO før tidligst i juni.

les også

2020 kan bli et farlig år: Så stor er risikoen for atom-kollaps

Slik har NATO svart

– Men det er ikke slik at det ikke har skjedd noe, sier Stoltenberg til VG foran forsvarsministermøtet.

– NATO har sitt eget missilforsvar og integrerte luftvernsystemer, og nye avanserte våpensystemer på blant annet kampflyene. Vi øker beredskapen og dobler størrelsen på NATOs innsatsstyrke, og styrker er utplassert øst i alliansen. Men vi kommer ikke til å speile rakett for rakett, fortsetter han.

les også

E-tjenesten advarer om våpenkappløp

Atomtrussel og klimatrussel

Jens Stoltenberg mener at menneskeheten står overfor to grunnleggende trusler: Klimakrisen og fare for at atomvåpen blir brukt.

– Vi vet at klimakrisen kommer, og kan derfor begrense skadene. Trusselen fra atomvåpen er fortsatt mulig å unngå, men hvis det skjer er skadene absolutte og umulig å begrense, sier han.

Et annet svar fra NATO er rustningskontroll og avtaler om nedrustning:

– Men INF-avtalen er sagt opp og Nye Start-avtalen utløper neste år. Om man ikke får fornyet den, vil vi for første gang siden 70-tallet stå uten noen avtaler med begrensninger på antallet atomvåpen, sier han.

les også

Norske soldater under angrep var uten missil-beskyttelse

Noe bedring

I svaret til Stortinget skriver forsvarsministeren at Hærens luftvern og nye oppgraderinger på fregattene vil bedre situasjonen for Norges del.

Han viser også til at innkjøp av langrekkende luftvern er en del av den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret:

«Planleggingen av anskaffelse av denne kapasiteten er startet og det langtrekkende luftvernet sin kapasitet mot kortholdsballistiske missiler vil være en del av vurderingene knyttet til anskaffelsen», skriver Bakke-Jensen.

Ikke godt nok

Hårek Elvenes mener at det Norge har nå, ikke er godt nok:

– Langtidsplanen for Forsvaret må gi et svar på hvordan trusselen skal håndteres, skriver Elvenes i en epost til VG.

Mer om

  1. Nato
  2. Russland
  3. Forsvaret
  4. Atomvåpen
  5. Jens Stoltenberg
  6. Frank Bakke-Jensen

Flere artikler

  1. Forsvarssjefen ville ha nye missiler - ble ikke hørt av regjeringen

  2. Stoltenberg om Russlands nye missiler: – NATO har allerede begynt å svare

  3. Spår «jungelens lov» om atomavtalene faller sammen

  4. 2020 kan bli et farlig år: Så stor er risikoen for atom-kollaps

  5. Jens Stoltenberg om Midtøsten-krisen: Stopper NATO-trening i Irak

Fra andre aviser

  1. Norsk missilforsvar kan koste 20 milliarder

    Bergens Tidende
  2. Regjeringen velger ikke å beskytte kampflyene mot missilangrep

    Bergens Tidende
  3. Kronikk: Faren for atomkrig er reell. Hvordan kan Norge møte utfordringene?

    Aftenposten
  4. Stoltenberg sier Iraks regjering vil at Nato fortsetter treningsoppdrag

    Aftenposten
  5. Nå må norske politikere bestemme seg for hvor redde de er

    Aftenposten
  6. E-tjenesten: Trusselbildet er blitt mer alvorlig

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder