MARKERER BORTFØRING: Aisha Oyebode, som er blant dem som har stiftet bevegelsen Bring Back Our Girls, taler i forbindelse med årsdagen for Chibok-jentenes bortføring.
MARKERER BORTFØRING: Aisha Oyebode, som er blant dem som har stiftet bevegelsen Bring Back Our Girls, taler i forbindelse med årsdagen for Chibok-jentenes bortføring. Foto: PIUS UTOMI EKPEI / AFP

Chibok-jentene går inn i sitt femte år i Boko Harams fangenskap

UTENRIKS

Interne maktkamper i Boko Haram har gjort at forhandlingene om å løslate de gjenværende Chibok-jentene har gått i stå. Nigeria markerer at de har sittet fire år i ekstremistgruppas fangenskap.

Publisert:

– Dessverre har forhandlingene mellom regjeringen og Boko Haram lidd uventede tilbakeslag, særlig på grunn av uenighet mellom dem som har bortført dem. De interne uenighetene har ført til at de ikke er samstemte om hva de ønsker av forhandlingene, opplyser Nigerias president Muhammadu Buhari, ifølge CNN.

Det skapte reaksjoner verden over da ekstremistgruppen i 2014 bortførte over 270 skolejenter fra byen Chibok i delstaten Borno. Brorparten av jentene ble frigitt i fjor som følge av forhandlinger.

Men flere enn 100 av jentene sitter fortsatt fanget.

Bortført 1.000 barn

Siden 2013 er over 1.000 barn blitt bortført av Boko Haram i landet, melder UNICEF. Bortføringene har som mål å spre frykt og vise makt, melder NTB.

– Disse gjentatte angrepene mot skolebarn er skruppelløse, sier Mohamed Malick Fall i UNICEF i Nigeria.

Skoler med sekulær læreplan blir målrettet angrepet av Boko Haram, som betyr noe sånt som «vestlig utdanning er synd» på det lokale språket hausa.

Den siste store bortføringen skjedde i byen Dapchi i februar. Da ble 110 jenter bortført fra en skole. En drøy måned senere ble de fleste av jentene frigitt, med unntak av én som nektet å konvertere fra kristendom til islam. Fem av jentene døde i fangenskap, skriver BBC.

– Buhari-administrasjonen jobber hvileløst med å få henne trygt tilbake til foreldrene, het det i en uttalelse fra regjeringen i mars.

Regjeringen har nektet for at frigjøringen kom som følge av løsepengeutbetaling eller fangeutlevering. Informasjonsminister Lai Mohammad har uttalt at frigjøringen ble gjort i et amnesti i under våpenhvile.

Ti år med vold fra Boko Haram

Boko Haram er en viktig sak i det politiske ordskiftet i Nigeria. Sittende president Buhari kom til makten med løfter om å ende opprørsgruppens terrorhandlinger. Trass i at de klarte å tvinge gruppen ut av en del byen nordøst i landet i 2016, har ikke regjeringen lyktes i å kvitte seg med Boko Haram. De går inn i sitt tiende år med fotfeste i nord av det oljerike landet.

Buhari har kunngjort at han planlegger å stille til gjenvalg i 2019.

Den militante gruppen kjemper for å opprette et islamistisk kalifat i nordøstlige Nigeria. Ifølge FN-sambandet teller Boko Haram et par tusen krigere, og rekrutterer i hovedsak ved å fange opp unge menn som har falt utenfor samfunnet.

Her kan du lese mer om