PÅ VAKT: Migranter fra Afrika sør for Sahara bor i en liten skog utenfor turistbyen Tanger. De må hele tiden vokte seg for politi og naboer.
PÅ VAKT: Migranter fra Afrika sør for Sahara bor i en liten skog utenfor turistbyen Tanger. De må hele tiden vokte seg for politi og naboer. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Den nye veien til Europa: Villige til å dø for å nå målet

UTENRIKS

TANGER/CASABLANCA (VG) De krysser havet i robåt, klatrer over sylskarpe piggtrådgjerder og gjemmer seg i skogen. I høst har migrantruten fra Marokko til Spania eksplodert.

Publisert: Oppdatert: 11.11.18 19:31

I et lite skogholt utenfor turistbyen Tanger nord i Marokko har fem unge afrikanske menn samlet seg rundt et magert bål med noen fuktige kvister de har klart å få fyr på etter en regnfull natt.

Noen enkle madrasser og en kjele utgjør hjemmet deres. Her i skogen er de nærme nok havet som skal ta dem til Spania, og akkurat langt nok unna politiet som vil hindre dem.

– Situasjonen er katastrofal. Vi blir spist av insekter. Når det har regnet, må vi klatre opp i trærne for å finne tørr kvist. De marokkanske naboene raner oss med kniv, tar telefonene våre og de pengene vi har, sier Mohammed Musa Koulibay (20) fra Elfenbenskysten.

Snek seg ut i båt midt på natten

20-åringen har vært i Marokko i halvannet år, det samme har vennen Mohammed Traore (17) fra Benin. 20 ganger har de forsøkt å krysse til Spania med robåt. 20 ganger har de mislyktes.

Senest dagen før vi møter dem, var de en del av en større gjeng som prøvde å krysse til Spania fra en strand ved Tanger. Herfra er det halvannen mil over til det spanske fastlandet. Robåten sto klar og ventet på dem i mørket, satt frem av en marokkansk hjelper til en høvelig sum.

Klokken 03, da de bevæpnede militærvaktene i strandkanten og på klippene rundt ikke så dem, kastet de seg ut i vannet og begynte å ro. Én av båtene kom seg over til Spania, mens båten Koulibay og Traoere satt i ble tatt av den marokkanske marinen.

Nå er de tilbake i skogen, og må prøve å samle inn nye penger til en ny flukt. Traore sier:

«Når det er klar himmel kan vi se Spania. Det motiverer oss til å prøve igjen og igjen.»

Firedobling i antall migranter til Spania

Sjøveien fra Marokko til Spania er de siste månedene blitt den mest brukte ruten for migranter på vei til Europa, på flukt fra krig eller fattigdom i afrikanske land.

Over 45.000 migranter og flyktninger har ankommet Spania fra Nord-Afrika så langt i år, ifølge den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM.

Bare i september kom det 6500 migranter, en firedobling fra samme periode i fjor, viser tall fra det europeiske grense- og kystvaktbyrået Frontex.

Marokkos utenriksminister Nasser Bourita skylder på Europa for situasjonen kongedømmet befinner seg i.

– Når Europa blir en festning, oppmuntrer det til ulovlig migrasjon. Vi er under økt press fordi Italia har sagt nei til å ta imot migranter, sier Bourita i et intervju med VG.

Det siste året er det blitt langt mer krevende å krysse fra Libya til Italia. Den libyske kystvakten stanser alle båter på vei ut, og den italienske regjeringen nekter å ta imot private redningsbåter på vei inn. Dessuten er det et økende antall marokkanere som vil vekk fra dårlige sosioøkonomiske forhold i Rif-fjellene ved Middelhavskysten.

Veien til Europa er livsfarlig. Men de VG møter i Marokko, ser ingen andre alternativer.

«En skam å vende hjem»

Langs en trafikkert vei i den hektiske storbyen Casablanca står 27 år gamle Hassan Diabi fra Guineas hovedstad Conakry og tigger.

«Selv om det tar ti år, selv om det koster meg mitt siste hjerteslag, selv om jeg dør mens jeg forsøker, vil jeg bli her å prøve å komme meg til Europa. Det ville ha vært en stor skam å vende hjem med tom lommebok.»

Diabi kom til Marokko for ett år og ni måneder siden via Mali og Algerie.

1 av 4VIL HJELPE: Abo Bakar Konaté fra Coankry, hovedstaden i Guinea, er den eneste gutten i søskenflokken og vil sende penger hjem. Situasjonen i hjemlandet er stabil, men den økonomiske situasjonen for mange er prekær.Hallgeir Vågenes, VG

– Jeg dro av økonomiske grunner. Faren min døde, og etterlot seg ingenting. Ingen arv, ikke noe hus, men tre koner, tre døtre og tre sønner. Jeg er eldstemann. Det er min plikt å hjelpe dem, sier han.

«Dra tilbake til jungelen»

Hjemme i Conakry, der familien venter, var det umulig å finne seg en greit betalt jobb, sier Diabi. Lønnen rakk sjelden til både husleie og mat.

Situasjonen i Marokko er ikke langt bedre. På sine beste dager kan Diabi tjene 30 dirham (26 kroner) på å tigge, men vanligvis får han rundt fem-ti dirham, nok til litt brødmat. Pengene går i felleskassen til migrantene som han bor sammen med i en provisorisk leir i Casablanca sentrum.

Diabi har ikke råd til telt, og sover på pappkartonger. Når det regner, legger han seg ved inngangen til butikker.

– Hvis jeg hadde fått en jobb i Marokko, ville jeg ikke ha forsøkt å dra til Europa. Men ingen vil ansette meg her. Marokkanerne kan være rasistiske. Flere ignorerer meg, som om jeg ikke finnes. Eller de håner meg og sier «dra tilbake til jungelen».

Slik krysser de

Det finnes fire måter å ta seg ulovlig fra Marokko til Spania på:

  1. Krysse med motordrevet båt. Pris: 1000–3000 euro (9500–28.500 kroner) per person, avhengig av hvor rask båten er.
  2. Krysse med robåt eller pedalbåt. Pris: 100–500 euro (cirka 950–4800 kroner) per person.
  3. Snike seg med lastebil som skal reise med ferge til det spanske fastlandet, eller til de spanske enklavene Ceuta og Melilla. Pris: Gratis
  4. Klatre over piggtrådgjerdet til Ceuta og Melilla i Nord-Marokko. Pris: Gratis

Diabi fra Guinea prøver på det siste. I grupper på over hundre personer stormer migrantene den strengt voktede grensen som skiller afrikansk og europeisk jord. De må krysse opptil fem piggtrådgjerder, med pigger skarpe som barberblader.

«En venn ble revet i stykker og døde av skadene. Det er livsfarlig, men jeg kommer til å prøve igjen, så lenge gud vil.»

De få som klarer det, skal i teorien bli omfattet av spansk asylregelverk og få saken sin individuelt behandlet. Men et stort antall migranter blir deportert rett tilbake til Marokko fra de spanske enklavene uten å bli hørt.

Herfra må de starte på nytt.

Her kan du lese mer om