SMELTER: Når den tykke havisen i Arktis deler seg, gjør det blant annet at arktiske dyr mister jaktmuligheter, og dermed antagelig vil dø ut. Foto: NTB Scanpix

Rapport: 0,5 grader kan «redde» Arktis

REYKJAVIK (VG) Dersom den globale oppvarmingen begrenses bare en halv grad mer enn Parisavtalen, kan isen i Arktis reddes for mange tiår fremover – og millioner av liv spares.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Det viser en stor rapport fra FNs klimapanel.

Du har kanskje sett bildene av skitne isbjørner som knapt har isflak igjen å stå på i solsteik. I 2018 er fenomenet mer aktuelt enn noensinne.

To ganger i løpet av 2018 har man sett at den eldste og tykkeste havisen i Arktis har begynt å dele seg, slik at hav nord for Grønland som vanligvis er frossent, åpnes opp. Dette har aldri før skjedd.

Allerede rundt år 2040 forventes det at somrene i polhavet Arktis, paradoksalt nok, blir isfritt. Vårt eget havområde, Barentshavet, kan bli isfritt året rundt. Årsaken er klimaendringer som vi mennesker står bak, mener forskere.

«Veien til helvete»

Kutter vi ikke i klimagassutslippene, kan vi være på veien til helvete, var den klare beskjeden fra biolog Marianne Kroglund på Arctic Circle-konferansen i Reykjavik i oktober.

Til VG skisserer Kroglund marerittscenarioet som kan bli realitet.

– Hvis vi har tilsvarende utslipp vi har i dag, ser vi på en 12 graders temperaturøkning i Arktis i 2100. Se for deg Svalbard gå fra -10 grader til plussgrader: Konsekvensene blir enorme, sier Kroglund, som leder arbeidsgruppen for overvåkning av Arktis (AMAP), til VG.

Den lille, store forskjellen

De gode nyhetene er at bare en halv grads ekstra global miljøinnsats kan la oss beholde et kaldt Arktis med både isbjørn og velfungerende samfunn med landbruk og kystnæringer, i mye lengre tid, viser rapporten fra FNs klimapanel.

Etter klimatoppmøtet i Paris i 2015 laget 91 toppforskere fra 41 land en rapport om konsekvensene dersom den globale temperaturøkningen ikke blir på 2 grader, slik Parisavtalen forplikter til, men begrenses enda litt mer, til 1,5 grader.

I Arktis, hvor temperaturen stiger mye raskere, har denne halve graden enorm betydning.

«Kjøleskapet er åpent»

Mens det ved 2°C global oppvarming er veldig sannsynlig at vi får minst én isfri sommer i Arktis hvert tiår, reduseres frekvensen til én isfri sommer hvert hundrede år, om man begrenser global oppvarming til 1,5°C, viser rapporten fra FNs klimapanel. Forskjellen er helt avgjørende for dyrelivet i havet.

– Når Arktis oppvarmes, er det som om døren til kjøleskapet er åpen – det påvirker også verden rundt. Isbreer som smelter fører til at havnivået stiger over hele kloden, forklarer Kroglund til VG.

Stigningen av havnivået vil være rundt 10 centimeter mindre ved 1,5°C global oppvarming enn ved 2°C, og antallet mennesker som er utsatt for klimarelatert fattigdom reduseres med flere hundre millioner frem mot 2050. Det gjør igjen at man kan unngå 150 millioner for tidlige dødsfall, ifølge en forskningsrapport i tidsskriftet Nature.

KJEMPESTEG: For å redde ressursene Arktis har, må det en skikkelig innsats til fra verdenssamfunnet, Foto: Scanpix

Ekstremt ved polene

Arktis er stedet der vi aller raskest kan se hvilke konsekvenser klimaendringene gir.

Mens menneskelig aktivitet har gitt en global oppvarming på rundt én grad de siste 100 årene, har lufttemperaturen økt med hele 2,5 grader i Arktis i samme periode.

Årsaken til dette er såkalt arktisk forsterkning, forklarer AMAP-lederen.

– Når det blir stadig mindre havis- og snølag i Arktis, får vi flere mørke overflater som gjør at sollyset absorberes mer. Dermed oppstår det en selvforsterkende effekt, som øker overflatetemperaturen i havet og på land, og gjør at enda mer is smelter. Mindre is i polarområdene forsterker derfor de globale klimaendringene, sier Kroglund.

To grader ikke nok

Dersom Parisavtalen med sitt togradersmål blir etterlevd, vil snittemperaturen i Arktis likevel stige med 5–6 grader innen år 2100, og om vinteren syv grader, sammenlignet med snittet fra de 100 foregående årene, viser tall fra AMAP.

Konsekvensene av å overskride 1,5°C betydelig, slik at vi nærmer oss 2°C, kan ha irreversible virkninger på enkelte arter og økosystemer.

– Vi mister arter som er avhengig av is i livssyklusen, som isbjørn, ulike typer sel, hvalross og fisk som søker føde i iskanten, så vel som alger og plankton som er viktige i næringskjeden. Endringene går så raskt at artene antagelig ikke har sjans til å tilpasse seg, slik de kunne gjort om det skjedde over en lang tidsperiode, forklarer AMAP-leder Kroglund til VG.

«Låst» temperaturøkning

Er du blant dem som kjører elbil med god miljøsamvittighet? Begrenser flyturer til bare når du absolutt må, og kanskje til og med kutter kjøttinntaket for å holde utslippet av klimagasser nede?

Effekten av nøysomhetstiltakene du gjør ser du kanskje ikke i din levetid. For selv om vi kutter i utslippene i dag, får det ikke utslag før i 2050, forteller Kroglund.

– Oppvarmingen av Arktis vil fortsette – eller akselerere – frem mot midten av århundret, uavhengig av dagens utslippskutt. Man kan si at oppvarmingen er «låst» de neste tiårene, fordi varmen er «lagret» i klimasystemet på grunn av klimagasser vi allerede har sluppet ut, og på grunn av varme som er lagret i havet, forklarer AMAP-lederen til VG.

Det betyr ikke at kutt i utslippene før 2050 er forgjeves, men at effekten forventes å slå inn først i siste halvdel av århundret.

Fortsetter vi som i dag, vil imidlertid snittøkningen i årstemperatur bli på hele 10 grader, og på vinteren opp mot 12–13 grader. Da er det veldig sannsynlig at Arktis er isfritt om sommeren hver sommer etter 2040.

FORSTERKENDE EFFEKT: En halv grad unngått oppvarming har stor betydning for kystområder og lavtliggende land, og dermed menneskene som bor der. Foto: Scanpix

Irreversible endringer

Dersom isbjørnen, hvalrossen eller grønlandsselen dør ut ved 2°C oppvarming, kommer den ikke tilbake dersom temperaturen skulle gå ned igjen til 1,5°C, poengterer Miljødirektoratet.

Dermed er det lite rom for prøving og feiling.

Så langt har ikke CO₂-utslippene sunket i det hele tatt, men tvert imot fortsatt å stige. Samtidig som forskerne etterlyser en innsats uten sidestykke for å redde klimaet, ser flere viktige land ut til å gå i motsatt retning.

De siste rapportene fra Norwegian Ice Service viser at den arktiske isen på Svalbard ligger 40 prosent under gjennomsnittet for denne årstiden i 1981.

AMAPs leder Kroglund mener man må øke ambisjonsnivået.

– 1,5 gradersrapporten viser tydelig hvordan hver eneste grad teller. Det koster å redusere klimagassutslippene, men kostnadene er små sammenlignet med prisen vi må betale hvis vi ikke handler.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder