KONFRONTASJON: En israelsk soldat klatrer om bord i en stridsvogn med mulighet for å skyte opp missiler torsdag, etter missilangrepet i Syria natt til torsdag. Foto: JALAA MAREY / AFP

Forsker om konflikten mellom Iran og Israel: – Rart om det ikke kommer iransk reaksjon

Erkefiendene Iran og Israel trapper opp konflikten med ord og handling. Forsker Knut Vikør mener det er rart om det ikke kommer et nytt angrep mot Israel fra Iran.

les også

Krigsfrykt etter konfrontasjon mellom Iran og Israel i Syria

Natt til torsdag fant den hittil største konfrontasjonen mellom stormaktene Israel og Iran, to erkefiender i Midtøsten, sted.

Israel har bekreftet at de bombet iranske styrker i Syria, som svar på det de hevder var et iransk angrep med 20 raketter mot israelske stillinger på Golanhøydene samme natt. Ifølge russiske myndigheter skjøt 28 israelske F-15 og F-16-fly minst 60 missiler mot iranske styrker i Syria.

Syrian Observatory for Human Rights opplyser lørdag at minst 27 personer ble drept i angrepene. Elleve av dem var iranere, skriver NTB.

– Omfanget øker på begge sider. Det ville være rart hvis det ikke kommer en iransk reaksjon på angrepet, sier Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen (UiB) til VG.

Syria sier angrepet markerer en «ny fase» i krigen. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel advarer om at eskaleringen er «et spørsmål om krig og fred».

GRENSEN: Israelske stridsvogner nær den syriske grensen i annekterte Golahøyene. Foto: MENAHEM KAHANA / AFP

– Vi har ikke annet valg

Konfrontasjonen har kommet krypende. Den siste tiden har Iran flyttet sine militære posisjoner nærmere den syriske grensen mot Israel.

I februar skjøt israelske styrker ned en drone nordvest i landet, over Beit Shean. Som svar på dronen de hevder var sendt fra Iran, angrep Israel den iranske T4-basen nær Homs i Syria. Et israelsk F-16-fly ble skutt ned. Etter dette har det blitt rapportert om en rekke angrep på iranske mål i Syria, som Israel hevdes å stå bak.

les også

Iranske styrker har skutt mot israelske stillinger på Golanhøydene - Israel har besvart angrep

9. april kom et nytt angrep på den iranske T4-basen. Israel har hverken bekreftet eller avkreftet at de sto bak angrepet, der fire iranske militærrådgivere ble drept, ifølge New York Times.

Etter angrepet lovet Ali Akbar Velayati, seniorrådgiver for Irans øverste leder ayatolla Khamenei at Israels «forbrytelser ikke vil forbli ubesvarte» ifølge Irans statlige nyhetsbyrå IRNA. Advarselen ble ikke godt mottatt av Israels forsvarsminister Avigfor Libarman:

– Jeg vil si én ting med absolutt sikkerhet. Vi vil ikke la iranerne posisjonere seg i Syria, koste hva det koste vil, sa han, ifølge CNN.

– Vi har ikke annet valg. Å la iranerne posisjonere seg i Syria er som å la Iran legge en løkke om halsen vår.

MISSIL: Det syriske regimetilknyttede «Central War Media» hevder at dette bildet viser israelske missiler fanget opp av syriske forsvarssystemer over Damaskus. Foto: HANDOUT / STR / CENTRAL WAR MEDIA

– Atomavtalen holdt Iran tilbake

Knut Vikør ved Universitetet i Bergen (UiB) ser en tydelig opptrapping fra begge de to rivalene, som spiller seg ut i den allerede vanskelige konflikten i Syria. Det står nemlig enormt mye på spill i Syria både Iran og Israel:

– Israel har mange fiender, men de frykter ikke at de arabiske landene skal angripe dem. De frykter Iran. Iran er de eneste som har en jevnlig retorikk om å utslette Israel – men de er langt unna. Syria ligger like ved, og da reagerer de når Iran posisjonerer seg der.

Iran har også mange fiender i Midtøsten, men det syriske regimet er blant deres sentrale allierte. De har støttet opp om dem gjennom Syria-krigens åtte lange år.

– Iran er i Syria primært for å støtte Assad, ikke på grunn av Israel. De fortsetter å støtte Hizbollah i Libanon, som har en antiisraelsk holdning, sier Vikør.

– En viktig grunn til at Iran har vært tilbakeholdne hittil, kan være at så lenge de prøver å holde atomavtalen gående, har de ingen interesse av en konfrontasjon med Israel. Det var dette vi advarte om da USA trakk seg ut av atomavtalen.

MISSIL: Libanesiske soldater inspiserer restene av et missil som landet sør i Libanon natt til torsdag, etter konfrontasjonen mellom Iran og Israel. Foto: ALI DIA / AFP

Israel har lenge ønsket at USA skal trekke seg ut av atomavtalen med Iran, fordi det siste de ønsker er at Iran skal styrke sin posisjon i Midtøsten, mener Vikør. Konservative og ultrakonservative i Iran har også ønsket å skrote atomavtalen, og se bort fra slike bindene forhandlinger med vestlige land.

– Det er fortsatt håp blant de reformvennlige i Iran om å beholde avtalen, og se om Russland og Europa kan motvirke amerikanske sanksjoner mot Europeiske bedrifter som handler med dem. Det kan være et innenrikspolitisk spørsmål hvilken retning Iran går i.

Tror ikke på fullskala krig

Vikør tror ikke på noen snarlig bedring i forholdet mellom Iran og Israel.

– Israel vil ramme iranske soldater, og Iran vil prøve å bombe Israel.

Likevel tror han ikke på en fullskala krig mellom de to rivalene.

– Det blir nok ikke en iransk invasjon i Israel eller en israelsk invasjon i Syria. Det kan bli stedfortrederkrig dersom Iran slipper løs Hizbollah direkte konflikt med israelske styrker. Israel har tidligere vært villige til å gå inn i Libanon. Men det er ikke sannsynlig, fordi Israel er militært overlegne og Hizbollah er opptatte i Syria. Iran her eller ingen interesse av bakkeangrep på Golan-høydene, fastslår han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder