DREPT AV IS: Elham Ahmed, leder for Syrian Democratic Council i Nordøst-Syria, står foran en vegg i byen Qamishli med portretter av avdøde fremmedkrigere i den kurdiske militsen YPG. De avdøde er fra land som USA, Tyskland og Sverige, og ble gitt krigernavn.
DREPT AV IS: Elham Ahmed, leder for Syrian Democratic Council i Nordøst-Syria, står foran en vegg i byen Qamishli med portretter av avdøde fremmedkrigere i den kurdiske militsen YPG. De avdøde er fra land som USA, Tyskland og Sverige, og ble gitt krigernavn. Foto: Harald Henden/VG

Dette er forhandlingene som kan endre Syria

UTENRIKS

QAMISHLI/AIN ISSA (VG) Hun leder gruppen som har klart å presse Assad-regjeringen til forhandlingsbordet. Syria bør deles i fire regioner, mener Elham Ahmed.

Publisert:

Etter syv år med krig har president Bashar al-Assad for første gang åpnet opp for forhandlinger med den kurdiske opposisjonen i landet.

Assad har gjenvunnet store deler av Syria, mens kurderne i nordøst har erklært selvstyre. Når de to møtes ved forhandlingsbordet, kan det i beste fall bidra til fred i Syria.

– Vi diskuterte selvstyre som en mulig løsning på krisen, og prøver å overtale regimet til å anerkjenne oss, sier kurdiske Elham Ahmed, politisk leder for den autonome regionen Rojava.

Møtte Assads betrodde mann

Regionens styrker, Syrian Democratic Forces (SDF), har uttrykt at de ikke ønsker å danne en uavhengig stat, men en politisk avtale som sikrer selvstyre.

Forhandlingene fant sted 28. juli og 8. august i Damaskus. Her møtte Ahmed president Assads sikkerhetsrådgiver og betrodde mann Ali Mamlouk.

– Foreløpig har ikke samtalene gitt resultater. Regimet vil kontrollere hele Syria fra Damaskus, men vi nekter å bli styrt av dem. Hvis de ikke aksepterer oss, kommer vi til å kjempe, advarer Ahmed da VG møter henne i byen Qamishli.

Det var regimet som først rakte ut hånden og inviterte til samtaler. Men hun mener hensiktene er onde:

– De vil bare utvide makten sin.

Ikke anerkjent av noen

Rojava ble opprettet som et demokratisk prosjekt i 2012 og utgjør i dag over 30 prosent av Syria. Området er rikt på olje, vann og dyrkbar mark, noe som gir kurderne et strategisk kort på hånden.

Det er ingen andre enn SDF som anerkjenner selvstyret, aller minst Assad-regimet. Derfor representerer det et mulig gjennombrudd når regimet åpner opp for å diskutere Syrias fremtid.

Assad-regimet og kurderne i nord har stort sett unngått konfrontasjon gjennom krigens løp, og har til og med kjempet side om side mot opprørere.

En mulig buffer mot Tyrkia

Den kurdiske militsen YPG, som utgjør hoveddelen av SDF, har vært den USA-ledede koalisjonens viktigste samarbeidspartner i kampen mot terrorgruppen IS. Rundt 2000 amerikanske soldater befinner seg fortsatt i Syria, men Trump sa i april at han planlegger å trekke ut styrkene.

Frykten for å miste sine amerikanske allierte har ført kurderne nærmere Assad. Forhandlingene kan være et forsøk på å danne et nasjonalt forsvar mot en felles fiende: Tyrkia.

Den tyrkiske hæren har de siste to årene tatt kontroll over områder i Nordvest-Syria gjennom storstilte militæroffensiver, senest mot den YPG-kontrollerte Afrin-enklaven. Tyrkia anser YPG som en terrorgruppe i ledtog med det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK. PKK er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA.

Toner ned sin kurdiskhet

Det er ingen tvil om at den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan står sterkt i regionen. Portrettet av den smilende, militante aktivisten pryder alle offentlige kontorer VG besøker, og kallenavnet hans APO er tagget på utallige vegger.

I det siste har SDF forsøkt å tone ned båndet til Öcalan og sin kurdiske identitet, ifølge Reuters. Dette skal være et forsøk på å innynde seg hos Assad og på å inkludere araberne i Raqqa, som SDF tok kontroll over etter IS’ fall.

SDFs talsperson Kino Gabriel svært opptatt av å fortelle VG at Rojava ikke er noe kurdisk rike.

– Det stemmer ikke at kurdere styrer Nord-Syria, slik mediene skriver. Bare 40 prosent av SDF, som består av rundt 70.000 soldater, er kurdere. De fleste er faktisk arabere, sier Gabriel, som selv er assyrisk kristen.

Vil dele inn Syria i fire selvstyrer

Ahmed i Syrian Democratic Council kritiserer Assad for å være maktgal, men er samtidig åpen på at hun gjerne vil råde større grunn:

– Vi ønsker å spre vår demokratiske, desentraliserte modell over hele Syria. Bare slik kan vi beskytte kvinners og minoriteters rettigheter, og en rettferdig distribusjon av midler, sier hun.

Hvis hun skulle ha tegnet Syria-kartet på ny, ville Ahmed ha delt det inn i fire ulike selvstyrer: Drusere i sør, SDF med sine kurdere, arabere og kristne i nordøst, alawitter i vest (minoriteten Assad tilhører) og sunnier i Homs, Hama og Idlib.

– Men hvorfor må Syria være delt inn etter etnisitet og religion?

– Vi kommer ikke utenom landets demografi. Det har alltid vært slik. Det viktigste er å beskytte alles rettigheter, ikke bare muslimske arabere slik regimet gjør, svarer Ahmed.

Det er ikke fastsatt når neste forhandlingsmøte skal finne sted. SDF har sagt at de ønsker å inkludere en nøytral tredjepart, gjerne FN.

PSSST! Det foregår to parallelle internasjonale Syria-forhandlinger: Iran, Russland og Tyrkia har gått sammen om den såkalte Astana-prosessen, mens FN leder fredsforhandlinger i Genève. Resultatene har vært begrenset.

Her kan du lese mer om