HER STARTET OPPRØRET: Et brennende bilde av Muammar al-Gaddafi, inne i et av hans fengsler i Benghazi, februar 2011, få dager etter at opprøret startet i byen. Foto: SUHAIB SALEM / X90014

Libyere hardt ut mot Bjørnar Moxnes: – Jeg ville blitt drept hvis ingen hadde grepet inn

Taher satt i Muammar Gaddafis fengsler, mens vennene hans ble drept. Hudas’ far ble drept etter å ha vært kritisk til regimet. De mener begge Rødt-leder Bjørnar Moxnes uttalelser om Libya og konsekvensen av NATOs angrep på landet, er nedverdigende overfor mange libyere.

«Libya var Afrikas mest velstående land fram til 2011. Etter Natos bombekrig lever befolkningen nå i nød og fattigdom, og landet er base for islamistiske terrorgrupper. Derfor mener jeg utenriksminister Søreide bør beklage overfor det libyske folk.»

Dette skrev Rødt-lederen på sin Facebook-side på onsdag i forrige uke, mens han delte en artikkel som kom med sterk kritikk av Norge og NATOs inngripen i opprøret i Libya i 2011.

les også

Utvalg om norsk Libya-innsats: Norge hadde liten forståelse av situasjonen i Libya

Kaoset som oppsto i Libya etter krigen i 2011 har vært totalt. Landet er delt mellom ulike militser, med ulike politiske mål. Det er mangel på politisk styringer og voldsnivået er svært høyt. IS hadde også på et tidspunkt kontroll over betydelige landområder og slavehandel er dokumentert. Norge var blant de mest aktive i den FN-støttede intervensjonen våren 2011, og slapp 588 bomber over landet.

Likevel mener mange med kunnskap om Libya, for eksempel mange libyere, at årsaken til kaoset er langt mer komplisert enn at skylden kan legges på NATO alene. VG har kontaktet en rekke libyere for å høre hva de mener om Bjørnar Moxnes’ utspill.

KRITISK TIL INTERVENSJONEN: Bjørnar Moxnes krever at norske myndigheter sier unnskyld til det libyske folk. Foto: Tore Kristiansen

Torturert i varehus – venner drept i massakre

– Gaddafis diktatoriske styre varte i 42 år. Hans Libya var ikke et velstående land, det var en korrupt oljestat designet for at han skulle holde på makten og pengene, sier libyeren Taher på telefon fra landets hovedstad Tripoli.

Han var fengslet av Gaddafis regime under opptøyene i 2011 – og mange av hans venner ble drept av regimet i massakre mens konflikten pågikk:

– Mange venner ble drept som følge av tortur i fengsel. I et fengsel overlevde kun 19 av 200 fanger. Gaddafis styrker drepte fanger med maskingevær og granater. Noen av dem som overlevde lå under mengder av lik.

Taher ble holdt i et varehus, og han beskriver hvordan fanger døde av tortur og dehydrering.

– Soldatene hadde det gøy mens de nedverdiget oss, sier han.

Taher overlevde og jobber i dag i et utdanningsselskap i Tripoli.

VED FRONTEN: Opprørskrigere løper vekk fra frontlinjen i krigen mot den libyske hæren i Ras Lanuf i 2011. Foto: Yuri Kozyrev/ Noor Images for Time

Ønsker ikke gi Vesten skylden

Taher, som ikke ønsker sitt etternavn på trykk, sier at det er åpenbart at da NATO-intervenerte, bidro de aktivt til å kvitte seg med «personen som hadde skapt det korrupte Libya». Han sier han aldri kan rettferdiggjøre at NATO tok liv i den prosessen, men han nekter å gi vestlige stater skylden for at Libya nå er i kaos:

– Det er vi som libyere som ikke har klart å bygge en stat. Vi hadde ingen institusjoner eller politiske strukturer, og vi har ikke klart å løse det ennå. Libya spises opp av intern korrupsjon.

les også

Viktig rapport om Libyakrigen

Han sier at Libya har blitt kaotisk fordi opposisjonen hadde ulike mål etter opprøret: Noen ønsket kun et bedre land. Andre var misunnelige på Gaddafis makt, og ville ha makt selv.

– Vi kan ikke gi NATO skylden for at en libyer går inn i en annen libyers hus og dreper ham. Vi kan ikke gi NATO skylden for at ulike militser har satt opp veisperringer over alt. Vi kan ikke gi NATO skylden for vår interne korrupsjon, sier han.

DREPT: Diktator i Libya gjennom 42 år, Muammar al-Gaddafi ble drept av opprørere oktober 2011. Foto: MAX ROSSI / X90039

Faren drept – velstanden kun for Gaddafis folk

– Det er en irriterende trend blant mange politikere på venstresiden i Vesten. Mange av dem ser alltid på USA som den onde imperialisten, og alt er deres skyld. Mange av disse politikerne lytter ikke til folkene de hevder å snakke på veiene av. Det er den verste formen for orientalisme, sier den libysk-britiske menneskerettighetsforkjemperen Huda Abuzeid til VG.

Hun snakker her generelt, ikke om Moxnes sitt utspill spesielt.

Da Huda var 22 år, i 1995, fant hun faren sin Ali Abuzeid, drept i familiens butikk i London. Faren var aktiv i den politiske opposisjonen i Libya og kritisk til Gaddafis regime i hjemlandet.

Etter at opprøret i Libya brøt ut, reiste Huda Abuzeid tilbake til Libya. Hun ble i seks år for å forsøke å bidra til oppbyggingen av landet.

Hun mener forklaringen som Moxnes kommer med, og kritikken av vestlige land som deltok i intervensjonen i Libya, er svart/hvitt-forenklinger og omskrivning av historien.

STARTET MED DEMONSTRASJONER: Slik så Benghazi ut i februar 2011. Foto: SUHAIB SALEM / X90014

– Skulle vi ikke bedt om hjelp?

Opprøret mot Libyas mangeårige leder Muammar al-Gaddafi, brøt ut øst i landet i februar 2011. En måned senere vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som etablerte en flyforbudssone over Libya og åpnet for bruk av «alle nødvendige midler» for å beskytte sivile.

Fly fra NATO gikk få dager senere til angrep mot libyske regjeringsstyrker, som var på vei til opprørshovedstaden Benghazi.

– Stemmene som teller i diskusjonen om det burde vært en intervensjon eller ikke, kommer fra dem som var på bakken i Libya i 2011. De startet som fredelige demonstranter, men de ble skutt mot og mange ble drept. Selv om de ble forsøkt stilnet av regimet, klarte de å nå ut til verden og be om hjelp. Støtten som ble gitt var riktig, sier hun.

– Tanks fra regimet var på vei mot Benghazi. Mener folk i Vesten at vi virkelig ikke skulle spørre om hjelp? Gaddafis styrker hadde brakt terror til byen hvis NATO ikke hadde grepet inn, sier hun.

GLADE FOR INTERNASJONAL STØTTE: Mange libyere feiret nyheten om at FN opprettet en fly-forbud-sone i Benghazi våren 2011. Foto: ROBERTO SCHMIDT / AFP

Abuzeid sier at det ikke er tvil om at Libya er i en verre forfatning nå enn før krigen, men hun reagerer på ideen om at det er NATO har ødelagt landet og sendt det inn i kaos.

– Ingen bør angre på at Gaddafi ble fjernet, og hans død er heller ikke grunnen til at Libya er ustabilt nå. Diskusjonen bør dreie seg om hva som skjedde etterpå, og hvordan libyere ble forrådt både av andre libyere og av internasjonale aktører som så militsvold, korrupsjon og kriminalitet utfolde seg.

Abuzeid mener at Norge ikke trenger å unnskylde intervensjonen.

– Unnskyldningen bør heller være for ikke å ha vært mer proaktiv i hjelpen med å bygge landet opp igjen. Men ingen trenger å unnskylde seg for å ha hjulpet folket med å bli kvitt en morderisk diktator.

les også

Libysk opprørstalskvinne til VG, tre år etter krigen: – Norge sviktet oss da vi trengte det som mest

– Jeg ville blitt drept

I Libyas hovedstad sitter Bashar Eltalhi, leder for organisasjonen «Peaceful Change initiative».

Han er født og oppvokst i Benghazi, byen Gaddafi sa han skulle angripe rett før FNs sikkerhetsråd godkjente intervensjonen.

– Hvis Gaddafis militærkonvoi hadde nådd byen, er jeg hundre prosent sikker på at jeg ville blitt drept, sier han til VG over telefon.

– Det var ikke feil av NATO å intervenere, det trengtes. Ingen trenger å si unnskyld for det, si heller unnskyld for mangelen på oppfølging og hjelp i etterkant av krigen, sier han.

les også

Ayat (27) kjempet for et demokratisk Libya. Nå lever familien under IS-regime.

Eltalhi reagerer på Moxnes’ beskrivelse av Libya som velstående før 2011.

– Libya hadde en diktator gjennom 42 år. Libya var aldri økonomisk velstående, for oljerikdommen landet besatt ble ikke fordelt og brukt på god utdanning og godt helsesystem. Rikdommen gikk kun til Gaddafis folk. Nordmenn bør klare å se forskjellen på det å ha mye oljepenger og det å ha velstand, sier han.

DØDEN I VAREHUSET: 50 utbredte kropper ble funnet i et varehus i Tripoli august 2011. En overlevende hevdet at de døde var sivile som ble drept av styrker allierte med Muammar al-Gaddafi. Foto: Sergey Ponomarev / AP

Moxnes: «Bidro sterkt til helvetet»

VG har vist kritikken libyerne i denne artikkelen kommer med til Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Han mener de ikke har ikke har blitt forelagt hele Rødts standpunkt om Libya.

– Da konflikten brøt ut i Libya i 2011, var min sympati hos dem som demonstrerte mot regimet og for demokrati, men ikke hos militsene med bånd til al-Qaida, som NATO bombet fram til makt i landet. Det var bare en liten del av verdenssamfunnet, hovedsakelig NATO i allianse med verdens verste islamistdiktaturer i Midtøsten, som deltok i regimeskiftekrigen mot Libya. De aller fleste vet at NATOs bombing bidro sterkt til det helvetet som den libyske befolkningen lever under i dag, sier han.

Tidligere i år inviterte Rødt også den libyske menneskerettighetsforkjemperen Asma Khalifa til Stortinget.

– Hun deltok selv i opprøret mot Gaddafi, men så også konsekvensene av Natos bombing, som frivillig på et feltsykehus. Khalifa uttalte på seminaret vårt at hun mener de ansvarlige for NATOs bombing burde stilles for retten, sier Moxnes.

Mange libyere fra Benghazi VG har snakket med de siste årene, er frustrerte over tanken om at byen ikke var nær et brutalt angrep fra Gaddafis styrker. Mange hadde sendt familiene ut av byen, i sikkerhet, fordi de ventet på Gaddafis styrker skulle gå inn.

les også

Libya: Norske fly bombet Gaddafi’s hovedkvarter

– «Massakre» var propaganda uten rot i virkeligheten

Bjørnar Moxnes er av en annen oppfatning.

Han referer til Oberstløytnant Tormod Heier, forsker på Forsvarets høgskole, som tidligere har uttalt at Norge ble lurt inn i Libya-krigen:

– Og han sier at man i dag vet at propagandaen om nært forestående massakre i Benghazi ikke hadde rot i virkeligheten. Det britiske parlamentets undersøkelse konkluderer også med at denne påstanden, som var NATOs og islamistdiktaturenes hovedpåskudd for krigen, ikke holder vann.

– Hvorfor mener du norske myndigheter bør gi det libyske folk en unnskyldning?

– Norges ansvar for disse lidelsene og forbrytelsene er betydelig. Våre politikere beordret et angrep som besto av å slippe 588 bomber på noen få uker, nesten 10 prosent av alle bombene som ble sluppet i hele NATO-operasjonen. Aldri i historien har Norge slått til med en sånn dødelig kraft mot et land som ikke først hadde angrepet oss. En beklagelse til libyerne som lider under disse forholdene er det minste vi kan forvente, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder