STÅR PÅ SITT: Tysklands statsminister Angela Merkel står fast ved at FNs migrasjonsavtale ikke blander seg inn i nasjonenes suverenitet.
STÅR PÅ SITT: Tysklands statsminister Angela Merkel står fast ved at FNs migrasjonsavtale ikke blander seg inn i nasjonenes suverenitet. Foto: KAY NIETFELD, DPA/NTB SCANPIX

Slik splitter FNs migrasjonspakt Europa

UTENRIKS

En lang rekke europeiske land frykter at de mister kontroll over innvandringspolitikken hvis de sier ja til FNs migrasjonsavtale.

Publisert:

Den kontroversielle migrasjonsavtalen Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration (GCM), som i Norge er bedre kjent som FNs migrasjonspakt, splitter land etter land i Europa.

Da Frp-leder Siv Jensen i november slo fast at partiet tar dissens på avtalen, føyde partiet Norge inn i en lang rekke land der avtalen har skapt splid.

Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Polen, Israel og Ungarn er blant landene som har sagt nei til avtalen.

FN kaller avtalen en plattform, men den blir også omtalt som en «pakt» eller «avtale». Den omfatter 23 mål, og skal ifølge FN lage «et rammeverk for håndtering av migrasjon» ved å samle «prinsipper, rettigheter og forpliktelser som følger av eksisterende folkerett, blant annet menneskerettighetene.», som Faktisk.no har oppsummert.

Etter planen skal avtalen signeres i Marrakech i Marokko under en konferanse som skal pågå fra 10. til 11. desember. Det tok 18 måneder med forhandlinger før avtaleteksten ble ferdigstilt.

Trakk seg i protest

I midten av november slo Tsjekkias statsminister Andrej Babis fast at han mener plattformen er en trussel mot landets sikkerhet og suverenitet. Til tross for at avtalen ikke er bindende, hevdet han den er farlig fordi den «definerer migrasjon som en grunnleggende menneskerettighet».

Polen har lagt seg på samme linje.

– Den møter ikke polske krav knyttet til sterke garantier for at land uavhengig kan bestemme hvem de ønsker å akseptere, har regjeringen uttrykt i en uttalelse.

Slovakias statsminister Peter Pellegrini fryktet landet ender opp med å ta inn flere innvandrere enn de ønsker.

– Vår røde linje er forpliktelser som vil begrense vår suverenitet til å ta beslutninger om å akseptere immigranter, sa han.

Det førte til at hans utenriksminister, Miroslav Lajcak , trakk seg i protest. Han har hevdet at debatten har blitt tatt over av «populister, xenofober og nasjonalister», ifølge Reuters.

USA trakk seg

EUs migrasjonsjef Dimitris Avramopoulo uttrykte mandag liten forståelse for motstanden mot avtalen. Han ba kritikerne av avtalen om å revurdere motstanden mot den.

Tysklands statsminister Angela Merkel har på sin side slått fast at statenes suverenitet er sikret i avtalen.

– Fra mitt perspektiv er alt dette avklart i migrasjonsavtalen, og derfor vil Tyskland holde fast ved den, har hun sagt.

USA har også trukket seg fra avtalen.

– Mens vi vil fortsette å delta på en rekke fronter i FN, kan vi i dette tilfellet ikke i god tro støtte en prosess som kan undergrave USAs suverene rett til å håndheve våre innvandringslover og sikre våre grenser, uttalte tidligere utenriksminister Rex Tillerson i forbindelse med kunngjøringen.

Splid i Norge

I Norge har Høyre og Venstre stilt seg bak migrasjonspakten, mens regjeringspartner Frp har tatt ut dissens. I november slo partileder Siv Jensen i Frp at det er avgjørende for partiet at innvandringspolitikken styres fra Norge.

– Det er usikkert hvilket press vi utsetter Norge for ved å slutte oss til plattformen. Derfor mener Frp at regjeringen bør være føre var, og ikke slutte seg til plattformen, sa Jensen i en pressemelding.

Norsk Redaktørforening har også stilt seg kritisk til at Norge signerer avtalen.

Bakgrunnen er at ett av punktene i avtalen tar sikte på at regjeringen skal fremme uavhengig og objektiv journalistikk, utdanne pressen i riktig ordbruk om migrasjon og kutte støtte til mediekanaler som «systematisk fremmer intoleranse, fremmedfrykt, rasisme og andre former for diskriminering mot immigranter».

– Dette er helt åpenbart problematiske formuleringer, sier assisterende generalsekretær Reidun K. Nybø til NTB.

Her kan du lese mer om