SE, EN SVENSK BOMRING: Her i Stockholm må svenskene betale såkalt trengselskatt. I rushtiden må de ut med 35 kroner. Foto: Transportstyrelsen/Mikael Ullén

Slik gjør de det i Sverige – bompenger i to byer

Svenskene har niks oljefond, men deres veier er praktisk talt uten bompenger.

Det er kun landets to største byer, Stockholm og Göteborg, som har trengselsavgift. Og så må du betale for å kjøre over to broer, en i Sundsvall og en i Motala. Men du blir ikke akkurat flådd når du kjører over i en personbil, prisen er henholdsvis ni og fem svenske kroner. Og fergene er gratis.

les også

Ny sjokkmåling: Bompengepartiet er størst i Bergen

I tillegg koster det å kjøre over Øresundsbroen mellom Sverige og Danmark. Men det er det.

– Skatt

– Så hvordan finansierer dere veibyggingen?

– Med skatt. Vi får midler fra Sveriges statsfinanser hvert år, sier Sofia Lindahl, informasjonskonsulent i det svenske Trafikverket, som kan sammenlignes med Statens vegvesen.

les også

KOMMENTAR: Nå er plutselig alle politikerne opptatt av bompenger

Også et 30-talls fergestrekninger er gratis.

– De inngår i vårt ansvarsområde og er å betrakte som veier. Det handler om tilgjengelighet. Vi mener at det skal være smidig å ta seg gjennom hele landet, men helt billig er det ikke, sier Lindahl.

Les også: Derfor betaler vi bompenger – og dette er alternativene

Hun opplyser at Trafikverket har et årlig budsjett på knappe 60 milliarder svenske kroner som skal gå til vedlikehold og nybygg av veier og jernbane samt drift av fergestrekninger. I perioden 2018–2029 planlegger svenskene å bruke totalt 700 milliarder kroner på dette. Rundt 90 milliarder kommer fra trengselsskatt, banavgifter og medfinansieringer.

les også

Politikere på Sørlandet: Skroter enda en bomløsning

Norge planlegger å bruke nesten 78 milliarder statlige kroner på samferdsel årlig i gjennomsnitt de neste 12 årene. I Nasjonal Transportplan 2018 til 2029 er det planlagt å bruke totalt 1064 milliarder, der 131 milliarder skal komme fra bompenger.

Samferdselsdepartementet presiserer at de ikke har gjennomført noen analyser av hvorvidt de norske og svenske planene er sammenlignbare i omfang.

Det norske oljefondet, verdens største statlige pensjonsfond, er for øvrig nå verdt over 9000 milliarder kroner.

les også

Therese (37) har fått nok av bompenger i Bergen: – Vi blir stengt ute

Folkeavstemning om bompenger

I Stockholm hadde man i 2007 en rådgivende folkeavstemning om man skulle innføre bompenger eller ei, forteller Mattias Lundberg, avdelingssjef for trafikkplanlegging Stockholm by.

Det skjedde etter at man året før hadde hatt en syv måneder lang prøveperiode hvor bilistene måtte betale for å kjøre inn i den svenske hovedstaden. Bompengene ble så opphevet og man spurte folket om de skulle gjeninnføres.

les også

Slik vil Støre løse bomkrisen: – Riv bommene

– Det var et knapt flertall for, sier Lundberg. Trafikken gikk ned med 20 prosent, opplyser han, etter at man innførte bompenger.

– Den effekten fortsatte i mange år til tross for at man ikke økte beløpet og befolkningen vokste, sier avdelingssjefen og legger til at prisen var uforandret fra 2007 til 2016. Da økte den fra 20 kroner til 35 i rushtiden. Samtidig begynte man å ta betalt for å kjøre Essingeleden, motorveien mellom Solna og Västberga langs vestsiden av Stockholm.

Ap-Raymond om Frp-Jon Georgs bompenge-stopp: – Juksemaker pipelort

Du må betale for å kjøre både inn og ut av byen og prisen er 11, 15, 25 og 35 kroner avhengig av tid på døgnet. Makspris per kjøretøy per dag er 105 kroner.

– Inntektene går til å finansiere Sveriges største veiprosjekt, en 2,5 mil lang veitunnel forbi Stockholm samt finansiering av T-banen, sier Lundberg.

Men bompenger er unntaket, ikke regelen, i vårt naboland.

– Veibygging er skattefinansiert. Men så er det lettere å bygge i Sverige enn i Norge. Vi har tross alt ikke så mange fjorder og fjell, sier Lundberg.

I Göteborg må man betale for å kjøre både inn og ut av byen mandag til fredag mellom klokken 0600 og 18.29. Prisen er 9, 16 eller 22 kroner avhengig av når du kjører og det maksimale dagsbeløpet er 60 kroner.

les også

Frp-Siv vil ha krisemøte i regjeringen om bompenger

Tidlig ute med motorveier

Assisterende direktør hos Transportøkonomisk institutt, Kjell Werner Johansen, har fire forklaringer på at svenskene ikke bruker bompenger slik som vi gjør her hjemme; de var tidlig ute med å bygge motorveier, sentraliseringen har kommet mye lenger, topografien i de to landene er helt annerledes og andre verdenskrig ga ikke Sverige samme økonomiske knekk som Norge.

– Vi har historisk sett brukt lite penger på veier. Folk har kjempet frem broer, veier og tunneler og lagt penger på bordet for å få prosjektene gjennom. Vi har nær sagt hatt bompenger i uminnelige tider, sier Johansen.

Han peker på at staten først de siste årene har satt samferdsel på dagsorden og bladd opp milliarder i en helt annen størrelse enn det vi har vært vant til.

les også

LO foreslår bomrevolusjon: Mener lønn bør påvirke bomutgiftene

– Ønskene, behovet og suget etter å få ny vei har vært mye større enn hva man har kunnet innfri med statlige bevilgninger og man har brukt bompenger for å få det fort på plass, forklarer Johansen.

Han viser også til at Sverige, med en befolkning på nær 10 millioner, har omtrent like mange km vei som i Norge selv om de er nesten dobbelt så mange. Og ikke har de fjorder og like mange øyer langs kysten hvor det bor folk.

– I den norske debatten hvor blodtåken ligger tykt over det politiske landskapet må vi huske at bompengene i Stockholm ikke ble innført for å skaffe penger, men dempe rushtrafikken. Blir det inntekter til overs er det mer som en bonus. Selv om de norske byene har som mål å dempe trafikken og bli mer miljøvennlige, er hovedmotivet å samle inn penger, avslutter Johansen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder