VIL HEDRE SJÅFØRVENNER: Drosjesjåførene står samlet for å ta imot likbilene. Foto: Nilas Johnsen
VIL HEDRE SJÅFØRVENNER: Drosjesjåførene står samlet for å ta imot likbilene. Foto: Nilas Johnsen

Hedrer sine drepte venner etter Istanbul-terroren

Terroristene kom i drosje, flere taxisjåfører drept

UTENRIKS

Får kjeft for å ha tatt betalt fra redde passasjerer

ISTANBUL (VG) Taxisjåfører ved flyplassen ble særlig sterkt innblandet i terrorangrepet. Her samles de for å minnes to av sine drepte venner.

  • Nilas Johnsen
Publisert: Oppdatert: 01.07.16 08:30

De to grønne likbilene kjører inn på plassen med kister dekket i tyrkiske flagg. Alle de fremmøtte har bildene av de to drepte drosjesjåførene Erol Eskisoy og Ali Züfülkar Yorulmaz festet på skjortene.

Bakgrunn: Terrorangrep mot flyplassen i Istanbul

Ut av den ene bilen kommer enken og datteren til Eskisoy, støttet av slektninger og oppløst i tårer. Imamen kommer fram og taxikollegaene samler seg i bønn. Imamen ber de fremmøtte rope sine velsignelser til de døde.

– Dette var to gode menn. For oss er de martyrer, og har fått flagget på kistene sine. De skulle aldri ha mistet livene sine i meningsløs terror, sier Zeynel Yayla (44).

– Erol var en av mine beste venner. Vi sto sammen ved flyplassen den kvelden, vi fortalte vitser, snakket om livet og jobben. Jeg var foran ham i køen, og et kvarter før angrepet fikk jeg en tur inn til byen. Det reddet meg, mens han er død. Det er et sjokk.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters blir det nå hevdet at tre utlendinger – en russer, en usbeker og en kirgiser – stod bak terrorangrepet mot Atatürk flyplass i Istanbul på tirsdag, der minst 44 personer ble drept.

Les også: Slik tok Istanbul-terroristene seg inn på flyplassen

Overvåkingsbilder av terroristene viser at de ankom lufthavnen i drosje. Taxisjåføren som kjørte dem er blitt avhørt, men er sjekket ut av saken. Like fullt er det mange som mener at drosjene ikke sjekkes nøye nok på vei inn og ut av flyplassen.

Og selv om flere drosjesjåfører hjalp til som ambulansesjåfører etter angrepet, har andre fått kraftig kjeft i sosiale medier for å ha tatt betalt for å kjøre redde passasjerer i sikkerhet.

Les også: Frykt og sinne blant de reisende

– Det sårer oss at vi blir omtalt med skitne ord. Vi var ofre den kvelden. Selv sto jeg utenfor bilen fordi jeg var langt bak i køen på å få tur. Først hørte jeg skudd, så kom menneskemengden løpende mot meg, så gikk det av en eksplosjon, forteller Selami Direk (38).

– Det var en opplevelse jeg ikke klarer å beskrive med ord, for det var så uvirkelig. Jeg handlet på rent instinkt, og løp vekk derfra så raskt som jeg kunne, fortsetter han.

Han har bestemt seg for å ikke dra tilbake på jobb de neste ukene, det orker han ikke tanken på. Men, de fleste av sjåførene vet at de må tilbake før eller siden.

– Terror kan skje i alle byer, en dag rammer det London, en annen dag rammer det Brussel, eller her i Istanbul. Frykten er ikke til å holde ut, det er ikke noe man kan lære seg å akseptere. Men, jeg må jo ha et arbeid, og å kjøre flyplasstaxi er den jeg er, sier Zeynel Yayla.

De sørgende i begravelsen jobber i drosjebyrået som har sentral ved flyplassen, og som kan kjennes igjen på at de har en mørkere gulfarge enn drosjene inne i sentrum av millionbyen Istanbul.

På drosjesentralens kontor er direktør Fahrettin Can oppgitt. Han tynges av en følelse av skyld.

– Etter terroren mot flyplassen i Brussel bestemte jeg at alle sjåførene skulle få sikkerhetsopplæring. Vi skulle ha egne kurs. Men, så fikk vi aldri tid, forteller han.

– Terroristene valgte å komme drosje nettopp for å fremstå som mindre mistenkelige. Likevel er sikkerheten grundigere her på Aatatürk flyplass enn ved de fleste flyplasser. Årsaken til terror er et politisk problem, sier Can.

Kommentar: Et angrep på det moderne

Det samme mener Hussein Aksakal, som venter ved sykehuset i Bakirkoy, der de fleste av de sårede får behandling. Han venter på nytt om nevøen som ble skadet av splinter under bombeeksplosjonen, og som kjemper for livet. Resten av storfamilien er for oppslukt av sorg til å ville la seg intervjue, men Hussein vil si fra.

– En stat er ikke en stat når den ikke kan beskytte sine innbyggere. En stat som lar terror ramme sine innbyggere, så frykt gir den makt. En stat der ekstremisme vokser fram, men der man kan bli satt i fengsel for å kritisere lederne. I en slik stat ble min nevø livstruende skadet da han skulle hente sin søster på flyplassen, sier han.

Her kan du lese mer om