Omar Daman fra Syria bor på Restad gård. Mens han venter på svar på asylsøknaden, lærer han bort datateknikk til andre asylsøkere. Foto: Helge Mikalsen VG

På dette asylmottaket er asylsøkerne selv sjef

Har delt seg inn etter yrke og interesse

1350 beboere kan velge i 900 aktiviteter

VÄNERSBORG (VG) Har du hørt om asylmottaket som er så bra at flyktningene blir igjen, selv når de har fått opphold og bosted?

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I Vänersborg i Sverige, ikke langt fra den såkalte «rasismehovedstaden» Trollhättan, ligger Restad gård. Det pleide å være et mentalsykehus. Nå er det blitt landets største ordinære asylmottak, med 1350 asylsøkere huset på den 400 mål store tomten ved Gøtaelven.

Glem teltleire, matcatering og brakkesyke. På Restad gård bor beboerne i ærverdige murbygg fra 1920-tallet, tar rutebussen inn til sentrum for å handle egen mat, og ikke minst; de tar kurs og finner arbeid.

– Da jeg kom hit for to år siden, var det bare språkkafé her gjennom Røde Kors. De frivillige ville hjelpe meg fordi de syntes synd på meg. De ble som barnevakter. Jeg sa til dem: «Hør her. Vi har overlevd krig. Menneskesmuglere. Gummibåter over Middelhavet. Vi er sterke, og vi har noe å tilby!»

Deles inn etter yrke og kompetanse

Det er syriske flyktningen Adnan Abdul Ghani (35) som forteller. Han er dataingeniør, og følte seg ubrukelig da han kom til Restad gård for halvannet år siden. Det samme gjorde Josef Ajaj (38) fra Syria. I ukevis satt han bare på rommet sitt og tenkte på kona og de tre barna han hadde etterlatt.

Les også: Her blir syriske Shaker gjenforent med familien etter 1,5 år

Asylsøkernes egen støttegruppe står bak en rekke av jobbtilbudene og aktivitetene som finner sted inn på asylmottaket. Adnan Abdul Ghani (lyseblå skjorte i midten) leder dem. Foto: Helge Mikalsen VG

Adnan og Josef fikk en idé som skulle vise seg å endre hele driften av asylmottaket, sende dem på mottaksturné i Sverige og gjøre Restad gård til et yndet mål for studieturer – blant annet for norske Utlendingsdirektoratet (UDI).

Den briljante ideen? At asylsøkerne selv skulle drive mottaket.


– Vi flyktninger kan ikke vente på at noen hjelper oss. Vi kan hjelpe oss selv, mener Adnan.

Jashar (20) fra Iran har vært i Sverige i fem år. Han har fått avslag, men kan ikke returneres. Foto: Helge Mikalsen VG

I praksis fungerer den såkalte Restad gård-modellen slik:

• Nye asylsøkere blir møtt av asylsøker-faddere, og må fortelle hva de kan bidra med. Utdanning, jobberfaring og interesser blir kartlagt. Så renner tilbudene inn;

• Support Group, bestående av 35 frivillige asylsøkere og eks-beboere, arrangerer landskamper på fotballbanen, kjøreopplæring og pianotimer, og de har yrkesgrupper for akademikere, håndverkere, lærere og ingeniører.

• Dataingeniøren fra Syria leder datagruppen der man lærer alt fra å sende mail til å bygge en PC, den iranske 20-åringen som har lært seg svensk underviser de andre, og selv presten er tidligere asylsøker. Asylsøker-legene har opprettet en egen legevakt med medisin- og diagnosefrie konsultasjoner.

Det myldrer av liv på mottaket, og oppslagstavlene er pepret med arrangementer. I 2015 hadde de 900 aktiviteter og 16.300 enkelthenvendelser. Alt er gratis og ulønnet.

Møt Syria-flyktningene i Norge: Yaman (14) lærte seg norsk på 20 dager

Vil ikke forlate mottaket

Bussen til sentrum går hvert kvarter, og asylsøkerne på Restad gård reiser inn for å handle sin egen mat. Foto: Helge Mikalsen VG

Både Adnan og Josef har for lengst fått oppholdstillatelse i Sverige. I valget mellom bosetting hvor som helst i Sverige, valgte de Vänersborg. I stedet for å jakte en lønnet jobb, fortsetter de jobben på mottaket. Flere i Support Group er i samme kategori.

– Vi har til og med eksempler på asylsøkere som ikke vil flytte fra Restad gård fordi de trives så godt her, ler Josef.

Olga Gnida fra Ukraina flyktet med mannen fra Syria, og bodde på Restad som asylsøker. Nå er hun tilbake som danselærer for de yngste jentene. Foto: Helge Mikalsen VG

Asylsøkernes egne kurs og aktiviteter kommer i tillegg til tilbud fra ideelle organisasjoner, kirken og kommunen. Migrationsverket (det svenske UDI) har installert seg her, og den lokale fotballklubben har like godt flyttet hele virksomheten sin til asylmottaket. Tanken er at det er lettere å få Sverige til asylsøkerne enn asylsøkerne til Sverige.

– Restad-modellen vil virke i Norge også. Alle burde innføre den. Integrering starter dag 1. Ikke på det fjerde året. Det er bare de første dagene du virkelig kan fange arbeidsgnisten, sier Adnan.

Ny rapport: Norge best i Skandinavia på integrering

Asyl-idyll

De 1350 asylsøkerne har god boltreplass på den 400 mål store tomten. Foto: Helge Mikalsen VG

Josef viser oss rundt på det store mottaket. Flere asylbarn (det er om lag 250 av dem her) sykler viltert rundt på gangstiene. En jentegjeng rusler fra skolen med hendene fulle av lekser, og på plenen har en familie piknik under et tre. Idyllen understrekes av solen som glitrer over Gjötaelven og vår i luften.

Vi har knapt sett så mange smil på et asylmottak – en institusjon som forbindes med usikkerhet, venting, tung bagasje og primitive forhold. Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og de europeiske kollegene kniver om å være minst mulig attraktiv for asylsøkere med alt fra tøffe krav til stengte grenser. Til tross for at Sverige, som er kjent for Skandinavias mest liberale asylpolitikk, er i ferd med å hardne til, er Restad gård gjennomsyret av velkommen-kultur.

Festning Europa: Dette møter mennesker på flukt

Hibaa Mohammad og ektemannen Mohammad Sakra bor på et av familierommene på Restad. Her har de besøk av nevøen Abdallah (5), som bor i Trollhättan. Foto: Helge Mikalsen VG

Men. Det finnes dem som ikke deltar på noen av aktivitetene. Og det finnes mange av dem som går til postkontoret to ganger om dagen for å se om de har fått brev fra Migrationsverket.

– Det er kjedelig å vente. Energien ebber ut, sier palestinske Mohammad Sakra, som bor på et av familierommene sammen med kona og de to døtrene.

Så du? Syria-flyktningene Sherihan og Hannans guide til Norge

Girl power

Syriske Inam Alghoul (27) må stadig legge vekk møteagendaen til fordel for sønnen Adam (2), som vil opp på mors fang. Foto: Helge Mikalsen VG

Kona hans Hibaa er med i kvinneklubben, der de diskuterer hvordan de skal skape seg arbeidsplasser og muligheter. Denne tirsdagen sitter de ved et rundt bord med tekoppene og notatblokkene foran seg. Dagens agenda: Frisøropplæring og dukketeater.

– Som flyktningkvinner får vi både større frihet og mer ansvar her enn vi hadde i hjemlandene våre. Jeg tror vi er mer tilpasningsdyktige, nysgjerrige og sosiale enn mennene, sier palestinske Inam Alghoul (27) fra Gaza, som kom hit alene med to barn.

VG i Tyrkia: Kvinnene som flyktet alene

Dag to ble hun med i Support Group. Nå er hun leder av kvinneklubben.

– Det snudde alt opp/ned. Jeg gikk fra å bare få, til å gi.

Ikke alle på Restad ser like lyst på livet: Denne somaliske kvinnen har en såkalt en Dublin-sak, og vil bli sendt til Italia etter to år på Restad. Da hun kom til Sverige, var datteren i magen. Foto: Helge Mikalsen VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder