RUSTER OPP MOT OPPRUSTNING: De siste årene har han sett hvordan russiske jagerfly, ubåter, fartøyer og atomraketter ikke langt fra norskegrensen blir byttet ut og oppgradert for milliarder av kroner. Nå får også sjefen for den norske Etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen, et nytt verktøy for å overvåke den russiske militærmakten: Nytt spionfartøy til 1,5 milliard kroner. Foto:Jan Petter Lynau,VG

E-sjefen i stort VG-intervju: Russland er mer uforutsigbart

Etterretningssjefen om: **Trusselen mot Norge **Ukraina-invasjonen  **Russlands opprustning **Putins mektige menn

Nye Russland styres av en liten krets rundt Vladimir Putin. Deres linje: Mer aggressiv, mer uforutsigbar og villige til å gå langt for å beskytte sine atomvåpen – også i de norske nærområdene.

  • Rune Thomas Ege
  • Jan Petter Lynau
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Det sier generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, i sitt første store intervju om Russland og Nordområdene.

- Selv under den kalde krigen så vi et rasjonelt lederskap, som håndterte de store hendelser som Cuba-krisen, Suez-krisen og invasjonen i Afghanistan på en rasjonell og forutsigbar måte.

- Russland i dag viser langt mindre grad av rasjonalitet og lang mindre grad av forutsigbarhet, sier Grandhagen til VG.

- Hva skyldes det?

- Det er veldig vanskelig å forstå for omverdenen. Det kan bare forklares ved å forstå at Russland både kulturelt, historisk og politisk er helt annerledes skrudd sammen enn oss. De har en nasjonal stolthet, der det oppleves at resten av verden over en periode har undertrykket og ydmyket Russland.

- Hvor farlig er Russland?

TIL HIMMELS: En Topol-M ballistisk missil blir skutt opp fra Plesetsk i Arkhangelsk i Russland 1. november 2014. Stammen i det russiske atomforsvaret er utplassert i Nordområdene - ikke langt fra den norske grensen. Som resten av det russiske forsvaret går det gjennom en storstilt oppgradering. Foto:Russiske forsvarsdepartementet,

- For å være en trussel, må du ha en evne og en intensjon. Vi ser ingen tegn til at Russland har noen intensjon om å angripe Norge.

- Men vi kan ikke utelukke at det vil oppstå en situasjon der Russland blir involvert i en konflikt et annet sted i verden. Hoveddelen av Russlands strategiske kjernefysiske kapasiteter er plassert i våre nærområder. Da kan det hende at de vil se et behov for å sikre atomvåpnene på en slik måte at det også berører norsk territorium, sier Grandhagen – uten at han vil utdype det nærmere.

- På generelt grunnlag har Russland vært interesserte i stabilitet og lav spenning i Nordområdene. Det er blant annet fordi de er opptatt av å utnytte områdene kommersielt, legger han til.

- Forutså ikke Ukraina-invasjon

Han innrømmer at Etterretningstjenesten ikke forutså hvor aktivt og aggressivt Russland ville gå til verks Øst i Ukraina.

- Vi ser en utvikling i hvordan Russland ser på det de kaller «det nære utland», der de selv mener de har en del privilegier. Vi har sett hva de var villige til å gjøre i Ukraina, til tross for konsekvensene som sanksjoner og internasjonal isolasjon. Det er en utvikling vi ikke hadde forutsett for et år siden.

- Dagens russiske hær er mindre i volum enn før. Men den er langt mer profesjonell, og krisen i Ukraina viser hvordan de svært raskt kunne flytte store styrker til grenseområdene. Det er noe vi har merket oss.

- Trekker i alle Ukraina-trådene

HAN ER SJEFEN: Ifølge Etterretningstjenesten styrer Vladimir Putin Russland omgitt av et lite hoff av konservative, lojale medarbeidere. De mener også at Russland driver flere operasjoner i Ukraina. Foto:Berit Roald,NTB scanpix

- Hvor stor rolle spiller Russland i Ukraina-konflikten?

- Vi har også merket oss måten de opererer på. Det er mer komplekst, med etterretningspersonell, paramilitære enheter, spesialstyrker, informasjonsoperasjoner og andre ukonvensjonelle kapasiteter.

- Disse er satt sammen for å skape et bilde av at Russland er lite involvert. Men i realiteten er det Russland som trekker i alle trådene i Øst-Ukraina, sier Grandhagen.

- Og det er Putin som styrer?

- Det er ingen tvil. Det er Putin som bestemmer.

Putins nærmeste

- Regjeringen i Russland er marginalisert og den reelle makten er flyttet til Putins nærmeste i presideadministrasjonen. Landet styres i realiteten av en liten krets rundt Putin. Det er en krets der de fleste har samme bakgrunn som ham selv. Tidligere var det et innslag av liberale i lederskapet. Nå består den av konservative.

- Hvor viktig er Norge for Putin?

- Jeg tror ikke Norge er veldig høyt oppe på Putins agenda. Han er mer opptatt av forholdet til USA, NATO, EU og Kina.

- Men Russland har et veldig stort fokus på Nordområdene. De er kritisk avhengige av å finne måter som kan sikre utvinningen av ressursene, og få både gass og olje transportert ut til markedene.

- Samtidig er Kolahalvøya utrolig viktig. Det er her Russland har hoveddelen av sine kjernefysiske våpen som skal brukes i en eventuell konflikt med USA. Vår vurdering er at Kola vil være den viktigste strategiske basen for Russlands atomvåpen også i fremtiden.

Artikkelen fortsetter under bildet

DOBBEL OPPGRADERING: Et aldri tidligere publisert bilde viser det norske overvåkningsfartøyet «Marjata» som følger den russiske flåtens flaggskip, hangarskipet «Admiral Kuznetsov» i Barentshavet. I løpet av vinteren skal det russiske fartøyet gjennom en omfattende oppgradering. I 2016 får Norge nytt spionskip. Foto:Etterretningstjenesten,

- Russland har varslet at de vil bruke 4000 milliarder kroner på å ruste opp forsvaret frem mot 2020. Med fallende oljepris og sanksjoner som begynner å få effekt, står Russland overfor store økonomiske utfordringer. Hvordan påvirker det den militære opprustingen?

- Så langt er de i rute etter planen de har lagt opp. Vi ser en betydelig fornyelse på flere områder. De er i ferd med å få på plass en helt ny klasse av ubåter. De er topp moderne med helt nye interkontinentale missiler.

Russisk opprustning

Ifølge E-tjenesten, består den russiske oppgraderingen i de norske nærområdene hovedsakelig av:

TRENER VED NORGE: Et av Russlands nye SU-34-fly på tokt utenfor kysten av Norge. - Et naturlig sted for russerne å trene, mener etterretningssjef Kjell Grandhagen. Foto:NOR QRA BODØ,

**Nye ubåter – både for atomvåpen og angrep.

**Nye overflatefartøyer - og kraftig oppgradering av eldre fartøyer. Blant de nye fartøyene er det nye spionskipet «Yury Ivanov» og nye patruljeskip til grensevakten.

**Flere soldater

- De tilfører en ekstra brigade i det som kan kalles vårt nærområde. Det er styrker som kan brukes til flere formål, sier Grandhagen.

**Nytt luftvern.

**Nye atomraketter.

**Fornyelse av flyflåten og våpensystemene på flyene.

SE BILDENE: Her flyr Russlands nye jagerbomber langs norskekysten

- Vi ser at nye typer kampfly blir introdusert i våre områder. Bombeflyene er stort sett de samme, men de har fått nye våpen og nye våpensystemer. Det gir dem helt nye kapasiteter, som ikke kan sammenlignes med det de hadde før, sier Grandhagen.

Mangedoblet Nordpolen-aktivitet

Mens russiske fly langs norskekysten får mye oppmerksomhet, er det en annen utvikling de færreste har fått med seg:

En mangedobling av den russiske aktiviteten ved Nordpolen.

- I en konflikt vil de russiske bombeflyene i utgangspunktet bare ha én funksjon: Fly mot polområdene og levere kryssermissiler derfra mot USA.

ETTERRETNINGSSJEF: Generalløytnant Kjell Grandhagen. Foto:Jan Petter Lynau,VG

- Når de flyr langs norskekysten, er det fordi dette er det naturlige stedet for dem å trene. I tillegg handler det om å vise styrke og sende et signal til europeiske ledere. Hadde de bare flydd mot Nordpolen, var det ingen som hadde brydd seg, sier Grandhagen.

- Det er en betydelig økning i den russiske aktiviteten i Østersjøen. I våre nærområder er det ingen dramatisk økning i aktiviteten hverken til havs eller i luften. Men øvelsene blir mer komplekse, med flere typer fly og fartøyer som øver sammen i langt mer avanserte øvingsmønstre enn før.

- Men NATO er bekymret for økt aktivitet?

- Det er en langt større aktivitet. Og de viser at de er i stand til å gjøre flere ting samtidig. Parallelt med langt høyere øvingsaktivitet, har de drevet operasjonen i Ukraina, de har deployert marinestyrker i Det indiske hav og Middelhavet, og økt de strategiske flygningene flere steder i Europa, sier han.

I dag døpes e-tjenestens nye stolthet, det splitter nye spionfartøyet «Marjata», ved Langsten-verftet i Tomrefjorden.

STOR VG-OVERSIKT:Slik blir Norges nye spionskip

Fra 2016 skal det operere fast i Barentshavet, der overvåkingsfartøy med samme navn har seilt fast siden 1960-tallet.

- Hvordan vil nye «Marjata» styrke den norske etterretningsvirksomheten i Nordområdene?

- Fartøyet har betydelig bedre sensorkapasitet enn forgjengeren, det er større og det er langt raskere. Samlet vil dette gi oss langt bedre helhetsoversikt enn før.

- Oppgaven er å systematisk kartlegge all militær og en del sivil aktivitet i norske nærområder. Når vi har et så komplett bilde, klarer vi å se hva som er normal aktivitet. Da vil det også bli enklere å se avvik fra normalen. Det dette vi skal oppdage, og det er derfor vi er der, sier Grandhagen til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet

E-TJENESTENS NYE STOLTHET: Hun er lengre, smalere, raskere og langt større enn forgjengeren. Dette er Norges nye spionskip «Marjata». Foto:ETTERRETNINGSTJENESTEN,

- Russiske militære har tidligere gått ut, blant annet i Vi Menn, og fortalt at de er så lei av «Marjata» at de har skutt varselskudd mot fartøyet. Stemmer det?

- Det har ikke skjedd noe slik i min tid. Forholdet til russerne i nordområdene består av gjensidig respekt og forståelse for hverandres roller. Når vi driver vår aktivitet, får vi rett som det er besøk av russiske overvåkningsfartøy. Overfor oss driver de ingen provoserende eller bøllete adferd, sier Grandhagen.

Overfor VG avviser han kategorisk at personell fra CIA eller andre utenlandske etterretningsorganisasjoner skal operere ut fra det nye norske spionskipet.

- Dette er et norsk fartøy med utelukkende norsk personell, sier Grandhagen.

- Vi vet om nye «Marjata». På hvilke andre måter vil e-tjenesten fornye seg de neste årene?

- Det eneste jeg kan si om det, er at vi fornyer og oppgraderer alle kapasiteter kontinuerlig, og tilpasser dem det bildet vi ser rundt oss.

Nordområdene stadig viktigere

- For oss i Etterretningstjenesten har Nordområdene vært vårt viktigste satsingsområde siden vi ble opprettet. Slik situasjonen med Russland er nå, vil ikke Nordområdene få mindre betydning i tiden fremover.

- Hva slags Russland kan verden forvente seg i tiden fremover?

- I dag ser vi et annerledes Russland. Det er et Russland der ledelsen går lenger overfor både befolkningen og omverdenen. Et Russland som viser at de er villige til å bruke militær makt når deres interesser settes på spill. Det er et land ledelsen vedtatt at Russland skal være en stormakt – og en supermakt i kjernefysisk sammenheng, sier Grandhagen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder