LEDER PANELET: IPCC-leder Rajendra K. Pachauri (t.v) og Christopher Field på en pressekonferanse mandag etter å ha lagt frem FNs klimapanels nye rapport på klimaendringene. Foto: NTB Scanpix
LEDER PANELET: IPCC-leder Rajendra K. Pachauri (t.v) og Christopher Field på en pressekonferanse mandag etter å ha lagt frem FNs klimapanels nye rapport på klimaendringene. Foto: NTB Scanpix

FN slår klima-alarm: - Ingen på planeten vil være uberørt

Naturvernforbundet: Slik vil Norge rammes

UTENRIKS

Fortsetter dagens utslipp, vil det om 85 år ikke lenger være mulig å bedrive aktiviteter utendørs i enkelte steder av verden, ifølge FNs nye klimarapport.

  • Eliese Laustsen
Publisert: Oppdatert: 31.03.14 11:22

Den femte rapporten fra FNs klimapanel, IPCC, ble mandag fremlagt i Yokohama i Japan.

Klimarapporten baserer seg på de samme spådommene som tidligere, men denne gangen føler panelet seg langt sikrere på konsekvensene av den globale oppvarmingen.

- Forskjellen nå er at vi har mye mer informasjon, mye mer data. Bevisene er mange flere og mye sterkere, sier Richard Klein ved Stockholm Environment Institute og en av hovedforfatterne bak den nye rapporten.

Det forventes blant annet at den anslåtte temperaturøkningen på mellom 0,3 og 4,8 grader innen århundret er omme, vil gi store konsekvenser for vann- og matsyningen over hele verden - ikke bare for mennesker i fattigere strøk.

- Ingen på denne planeten vil være uberørt av følgende av klimaendring, uttalte formann i panelet, Rajendra Pachauri, under mandagens pressekonferanse.

- Har bevis

- Før trodde vi at vi visste hva som er i ferd med å skje, men nå har vi overveldende bevis på at det faktisk skjer og at det er reelt, legger Saleemul Huq, førsteforfatter av rapporten til.

I bystrøk står flere fremtidige utfordringer i kø: Hetebølger, ekstremnedbør, flom, skred, luftforurensning, tørke og vannmangel.

Med dagens utslippsutvikling forventer panelet at det vil være umulig å bedrive normale utendørsaktiviteter i noen deler av verden i deler av året innen 2100.

Økt temperatur vil påvirke inntekt, teknologi, relative priser, reguleringer og styresett. Dette vil gi seg utslag i menneskelig populasjonsendring, aldersstruktur og livsstil, ifølge rapporten.

Umulig å overse

Michel Jarraud, sektretariatsgeneral for verdens meteorologiorganisasjon, mener det ikke lenger er mulig å overse klimaproblemet.

- Nå er ikke ignorering lenger noen god unnskylding, sier han og forklarer at den nye rapporten er basert på over 12.000 vitenskapelige studier.

Jarraud beskriver det ferske dokumentet som «det mest solide beviset du kan få innen enhver vitenskapelig disiplin».

- Norge rammes

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, mener konskvensene av global oppvarming allerede er merkbare i Norge.
- Vi merker det allerede med større og sterkere flommer, og skal ikke se bort fra at dette er menneskeskapt, sier han til VG.

Infrastrukturen i Norge vil ikke tåle den økte nedbørsmengden, forklarer han.

- En direkte konsekvens er at kloakksystemene ikke vil håndtere det. Dersom de ikke blir utbedret, kan vi risikere at kloakk blander seg med drikkevann, sier Haltbrekken.

Han trekker også frem at Norge vil berøres av en fremtidig redusert matproduksjon.

- Vi har god råd og vil klare oss på verdensmarkedet. Men dette vil gå ut over et stort antall mennesker på jorden.

Oppsikstvekkende

Haltbrekken finner den siste rapporten oppsiktsvekkende.

- For første gang fastslår panelet at klimaendringene er i gang på alle kontinenter, de er ikke lenger kun er en mulighet. Det er nytt at panelet slår dette fast så klart, forklarer han.

Likevel anser han rapporten som til dels oppløftende.

- Det er oppløftende at vi fortsatt kan unngå de alvorligste konsekvensene. Men da må vi reduserere skadelige utslipp. Utslippene per nordmann ligger langt over verdensgjennomsnittet. I tillegg bidrar vi med store slipp internasjonalt gjennom salg av olje- og gass.

Merkes innen ti år

Allerede innen ti år vil vi merke konsekvensene av redusert jordbruk, ifølge Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H).

Hun mottok mandag morgen den siste rapporten fra FNs klimapanel.

6 av de 310 forskerne bak rapporten er norske, og 5 av disse er mandag morgen i Oslo for å presentere rapportens funn.

- Målene fra klimaforliket står fast. Vi vil bistå kommunene med veiledning og informasjon om klimatilpasning, uttalte Sundtoft på pressekonferansen.

Hun har troen på at vi kan tilpasse oss en ny fremtid, og advarer mot en pessimistisk tankegang.

- Pessimisme skaper kun handlingslammelse, og det er det siste vi trenger.

- Vi har siden vi tiltrådte jobbet med en bred plan hvor endringene må starte nå, slik at vi kan definere oss som et lavutslippssamfunn i 2050, uttalte Sundfør til VG for en måned siden.

Både Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne og Ola Elvestuen (V), leder av Energi- og miljøkomiteen, viser til at det nå må kuttes i klimagassutslippene, i tillegg til at Norge må begynne tilpasningen av samfunnet til klimaendringer.

- Klimaendringer vil komme som et resultat av menneskelig aktivitet. Nå må vi sørge for at utslippene i fremtiden er så lave som overhodet mulig, men vi må også begynne å få oppmerksomhet på forebygging av endret klima og klimatilpasning, sier Elvestuen.

- Har matplikt

Norges Bondelag mener Norge selv har plikt til å utnytte egne matressurser.

- En landbrukspolitikk som gjør oss enda mer avhengige av andre lands matfat vil være direkte uansvarlig, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

I dag importerer Norge 60 prosent av maten vi spiser, påpeker han.

Klimarapporten fra FN anslår at den globale matproduksjonen kan komme til å reduseres med to prosent hvert tiår. Samtidig vil behovet for mat øke med 14 prosent i samme periode.

- Vi har ikke råd til at hverken det frie markedet eller få enkeltbønder skal diktere matproduksjonen. Til det står mye mer på spill i internasjonal matproduksjon, skriver Bjørke i en pressemelding.

Frykter hetebølger

Hetebølgen i Europa i 2003 tok livet av 35.000 mennesker. Dette kan bli den nye normalen i 2050 dersom utslipp og livsstil fortsetter som før, advarer Pål Prestrud, direktør for Cicero Senter for klimaforskning.

- Forskere har studert hetebølgen fra 2003 i Frankrike, og beregnet seg frem til at dette kan bli den nye normalen i 2050 dersom den samme utviklingen fortsetter, forklarte han under pressekonferansen.

USAs utenriksminister John Kerry frykter også katastrofale konsekvenser. Han mener vår måte å leve på er i fare dersom det ikke reageres raskt, og at passivitet vil få katastrofale følger.

- Klokken tikker. Jo lengre vi venter, jo større blir trusselen. Vi må få det politiske systemet til å våkne opp, og verden må reagere, sier han.

Her kan du lese mer om