HØY RISKO: Sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste, Kjell Grandhagen, sier at den politiske eliten i Moskva kan komme til å miste tålmodigheten med Vladimir Putin, om det russiske militære engasjementet i Syria blir langvarig. Foto: Jan Petter Lynau , VG

E-sjefen til VG: Putin løper en stor risiko i Syria

STAVANGER (VG) Vladimir Putin spiller et høyt strategisk
spill, og utfallet av russernes bombing i Syria kan bli et helt annet enn det den russiske presidenten håper på, mener E-sjefen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Norges militære etterretningssjef, Kjell Grandhagen, mener at jo lenger de russiske angrepene trekker ut i tid, jo mer kan det skape trøbbel for den russiske presidenten på hjemmebane.

– Det kan bli slik at den politiske eliten i Moskva ikke ser seg tjent med Putin, og da er hans dager talte, men slik situasjonen er i dag, sitter han trygt, sier Grandhagen, og fortsetter:

Les også: Putins atomknapp-uttalelse ga E-sjefen hakeslepp

Avhengig av å levere

– Både overfor den russiske befolkningen generelt, men også overfor den politiske eliten er Putin avhengig av å levere. Det er ingen tvil om at involveringen i Ukraina ikke har vært den suksessen man håpet på at den skulle bli. Og utsikten til at Ukraina skulle komme til å bli en langsiktig strategisk suksess for Russland, den er ikke veldig stor.

– Syria-engasjementet innebærer en rekke risikomomenter. Det kan bli en langvarig konflikt, og et langvarig engasjement. Og det kan bli blodig. Det kan bli økonomisk veldig kostbart for Russland. Og vi vet at det sitter mye Afghanistan-hukommelse i den russiske befolkningen, sier sjefen for den militære norske etterretningstjenesten til VG.

Les også: – Putin-etterfølger kan bli enda verre

Tap av menneskeliv

Da sovjetiske styrker gikk inn i Afghanistan i 1979 og sto i det ugjestmilde fjellandet i nesten ti år, ble den krigen et symbol på et Sovjetunionen i forvitring. Afghanistan-krigen var med på å knekke den sovjetiske økonomien, i tillegg til den enorme menneskelige omkostningen i form av tap av menneskeliv og store lidelser, forklarer Grandhagen.

– Det er ikke noen grunn til å tro at slike militære engasjement utenfor nærområdene, er særlig populært i befolkningen. Og om det ikke blir levert resultater, kan det fort slå tilbake og bli en boomerang-effekt, sier den norske generalen.

Amerikanske valg

– Hvilke valg ser du at USA har for å ta tilbake initiativet i Midtøsten, og i dette tilfellet i Syria?

– Amerikansk politikk i regionen har jo vist seg å være veldig krevende. Hele spekteret av amerikansk Midtøsten-politikk har vist seg å være krevende.

– Noe de må gjøre er å snakke med russerne om hva som er Putins målsetting med det det russiske militæret nå foretar seg i Syria. Og hvordan kan man hindre at dette fører til episoder mellom de to landene som kan eskalere. Det vil jeg tro at de allerede nå sitter sammen og snakker om, fordi det er utrolig viktig. På samme måte som forholdet til Tyrkia er det.

– Ellers er jo et spørsmål om amerikanerne er interessert i å trappe opp sitt engasjement i denne konflikten. Det har jo vært svært kontroversielt i USA. Administrasjonen har ikke ønsket å involvere seg utover det vi ser de gjør i dag. Om russernes inntreden tilsier en endring i det, vil ikke jeg spekulere i.

Les også: Al-Qaida-krigere i Syria til VG: Klare til krig mot Putin

Tvil om Putin

– Kan man stole på Putin, slik du ser det?

– Både konflikten i Ukraina og i Syria nå, viser at det spørsmålet kan det reises stor tvil om. Putin kommer stadig med nye utspill som går i ulike retninger, og som gjør ham mer uforutsigbar. Men det betyr ikke at han opptrer irrasjonelt. Det er en bevisst strategi som ligger bak. Hvorvidt den er klok, er noe helt annet. Men er en bevisst linje som har som mål å fremme Russlands status som stormakt, sier Kjell Grandhagen.

I sitt innlegg i Under NATOs parlamentariker-møte i Stavanger fortalte den norske militære etterretningssjefen at Russland, i løpet av få år, har greid å gjennomføre omfattende reformer som gjør landet i stand til å engasjere seg militært.

– Det har vært president Putins målsetting og moderniseringen viser nå resultater. Putins militærmaskin er nå mer hardtslående, mer profesjonell og mer effektiv enn noen gang siden den kalde krigen, sier Grandhagen.

Lærte bort NATO-kunnskap

FORSVARSTOPPER: Midtøsten, Nordområdene og flyktningestrømmen til Europa sto i sentrum da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen snakket til 300 parlamentarikere fra 28 NATO land i formiddag. Foto: Harald Berg Sævereid ,

Å sikre forankring til medlemslandenes parlamenter, er avgjørende viktig i den situasjonen som NATO og Europa nå befinner seg i, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til VG.

Sammen med forsvarssjefen Haakon Bruun-Hanssen forleste hun for over 300 parlamentarikere fra de 28 NATO-landene om dagens situasjon i Midtøsten, den økende flyktningestrømmen mot Europa, nordisk forsvarssamarbeid og om Nord-områdene.

– Og denne gangen møtes vi i denne fantastiske byen Stavanger, sier forsvarsministeren.

Grunnarbeid

Ut i fra presseoppmøtet til «Stavanger 2015», er det ikke stor prestisje knyttet til denne parlamentarikerforsamlingen. NATO-nerdene har en tendens til å trekke mot Brussel og de store toppmøtenene. Men det er her mye av grunnarbeidet i de enkelte NATO-landene foregår.

Les også: Forsvarsministeren frykter økt flyktningstrøm fra Midtøsten

NATOs parlamentarikerforsamling møtes ved jevne mellomrom i de ett av de 28 landene. Der gis det anledning til å stille spørsmål til politiske ledere som ellers går i skytteltrafikk mellom hjemlandet og NATO-hovedkvarteret i Brussel. Det som fremheves som en fordel er at det gis anledning til å få kunnskap om hverandres land, og de ulike medlemslandenes forhold til forsvarsalliansen, som det ellers ikke blir gitt tid til.

Spørretime

Det er som en NATOs spørretime. Og de var mange som satt med hånden i været i de ulike komiteene.

Forsvarsminister Haakon Bruun-Hanssen redegjorde for de fem nordiske landenes forsvarssamarbeid, inkludert Sverige og Finland som ikke er NATO-medlemmer.

–Vi hjelper hverandre med praktiske og logistiske forhold, får og gir tjenester, utveksler informasjon og låner utstyr av hverandre. På denne måte sparer hver enkelt land store resurser og penger, fortalte den norske forsvarssjefen.

– Jeg har alltid ment at NATOs parlamentarikerforsamling er et viktig bindeledd inn mot NATO. Mange av de som er med her, er kjente politiske størrelser i deres respektive hjemland. Jeg har hatt stor nytte av å være tilstede i slike forsamlinger. Spesielt da jeg var leder for uteriks- og forsvarskomiteen i Stortinget, sier Ine Eriksen Søreide.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder