Flere reagerer etter skandalehenrettelsen

Dødsdømte Clayton Lockett ble prøvekanin for en ny type giftsprøyte brukt til henrettelse. Nå ønsker guvernøren i Oklahoma en gjennomgang av henrettelsesprosedyrer.

Camilla Bergland
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Lockett skal ha vridd seg i smerter og bitt tennene sammen, ifølge øyenvitner. Han skal ha vært ved bevissthet selv etter han fikk den første sprøyten. Og døde av et hjerteinfarkt 40 minutter senere.

HENRETTET: Clayton Lockett. Foto: AP

Richard Dieter ved informasjonssenteret for dødsstraff i USA, sier i en pressemelding omtalt av Sky News, at hendelsen natt til onsdag kan være et vendepunkt i debatten om bruk av de nye dødssprøytene.

- Dette kan lede til en stopp i henrettelsene, frem til myndighetene kan bevise at de kan gjennomføres uten problemer. Noen har nå blitt drept på grunn av inkompetanse, sier han.

Lockett ble dømt for å skyte en 19 år gammel jente med en avsagd hagle i 1999. Og for å ha vært vitne til at to medsammensvorne begravde henne levende.

Ønsker gjennomgang

Guvernør i Oklahoma, Mary Fallin, sier i en pressemelding at det nå vil bli foretatt en gjennomgang av prosedyrer.

- Jeg har bedt om en full gjennomgang av Oklahomas henrettelsesprosedyrer for å finne ut hva som skjedde og hvorfor det skjedde.

Brady Henderson, juridisk direktør i ACLU, en organisasjon som jobber for rettighetene til innbyggerne i Oklahoma, mener at det nå står klart at det finnes fundamentale feil i henrettelsesprosessene.

Ikke første gang

Kritikken var også knallhard da myndighetene i Ohio i januar brukte 25 minutter på å ta livet av Dennis McGuire.

Han var dømt til døden for voldtekt og drap. Da henrettelsesdagen kom, nektet den tidligere leverandøren bruk av deres medikamenter. Henrettelsen ble gjennomført med to tidligere uprøvde medikamenter.

Ifølge vitner gispet McGuire etter luft og lagde brekningslyder før han ble erklært død.

Amnesty reagerer

Amnesty International fordømmer bruk av dødsstraff. Rådgiver Helle Bjørnstad, mener at det nå er på tide at USA forbyr denne type straff.

- Vi er kategorisk imot dødsstraff, uavhengig av offer og skyld. Heldigvis ser vi at det har vært en stadig nedgang i antall henrettelser i USA, og i fjor brukte ni av 32 stater dødsstraff. Dessverre er det sånn at enkelte stater har svært høye henrettelsestall, og i Texas for eksempel ser vi ingen umiddelbar vilje til endring, sier Bjørnstad til VG.

Amnesty reagerer også sterkt på at fangene får nye og uprøvde medikamenter under henrettelsen

- Det vi også reagerer sterkt på et at mennesker nå blir brukt som prøvekaniner. De får ikke den informasjonen de trenger, og akkurat i dette tilfellet ble det også søkt om utsettelse fordi fangen ønsket informasjon om hvilke medikamenter som skulle bli brukt under henrettelsen, sier hun.

Cocktail av medikamenter

Det er det siste året blitt stadig vanskeligere å skaffe medikamentene som blandes til dødssprøyte-cocktailen som tar livet av dødsdømte amerikanere.

Stoffene skal roe ned fangen, lamme pusteorganene og stanse hjertet. Men det eksakte innholdet i dødssprøytene som nå blir brukt under henrettelser skal være ukjent.

Vil oppklare hva som skjedde: Guvernør i Oklahoma, Mary Fallin, sier i en pressemelding at det nå vil bli foretatt en gjennomgang av prosedyrer for å finne ut av hva som gikk galt. Foto: Ap/Scanpix

Men tidligere har stoffene pentobarbital, midazolam, hydromorfon, vekuronium og kaliumklorid vært brukt.

Pentobarbital og midazolam vil gi bevisstløshet og påvirke åndedrettssenteret. Hydromorfon virker smertestillende og kan også påvirke åndedrettet. Vekuronium vil lamme åndedrettsmuskulaturen og kaliumklorid vil stanse hjertet, informerer Folkehelseinstituttet.

Kari Kjeldstadli, ved avdeling for farmakologisk og toksikologisk fortolkning ved Folkehelseinstituttet, skriver i en mail til VG at effekten av dosen som gis avhenger av flere faktorer.

- Generelt vil effekten av medikamentene avhenge av hvor store doser som gis, hvor raskt de tilføres kroppen og i hvilken grad den som tilføres medikamentene har utviklet toleranse for stoffene. Det vil også være avgjørende om stoffene faktisk kommer inn i blodbanen, det vil si om kanylen treffer blodåren riktig, slik at alt medikamentet blir tilført kroppen.

Negang i antall henrettelser

Fra midten av 80-tallet og frem mot 2000-tallet steg antall henrettelser sterkt i USA. Senere har det vært en nedgang. Dette kommer blant annet av avsløringer av et stort antall uskyldig dømte, samt økonomiske årsaker, fordi det er svært kostbart for det enkelte county å føre en henrettelsesprosess i rettsvesenet, mener Lill Sceherdin.

Lill Sceherdin er forsker ved Universitet i Oslo, og har skrevet bok om dødsstraff. Hun opplyser at man ikke har klart å vise at henrettelser har en allmennpreventiv virkning som er sterkere enn lange fengselsstraffer, slik noen hevder.

- Det er ikke dokumentert at det finnes noen sammenheng mellom nedgang i alvorlige forbrytelser og dødsstraff. Det er faktisk slik at de stater eller nasjoner som henretter flest også har flere drap, sier hun.

Sceherdin mener også at dødsstraff ikke nødvendigvis er det beste for ofrene, fordi prosessen er lang og vanskelig for pårørende.

- Nå er det slik at en prosess hvor en person skal henrettes ofte tar svært lang tid. Det er også flere av de pårørende som sier at om de hadde visst hva en slik rettsprosess innebar ville de aldri ha ønsket det.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder