Russiske missiler stresser NATO-sjefen

Publisert: Oppdatert: 25.10.16 20:51
UTENRIKS

BRUSSEL (VG) Dersom Russland virkelig har tatt med atomstridshoder til sine nye missiler i Kaliningrad i Østersjøen, vil det være en endring til det verre for Europas sikkerhet.

– Det er bekymringsfullt at disse missilene både kan bære konvensjonelle våpen, men også atomstridshoder, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg til VG om Iskander-missilene som Russland flyttet til Kaliningrad for bare to uker siden.

Les også: Her seiler Russlands krigsmaskin langs Norskekysten

Ingen nye svar

Missilene som Russland nå har flyttet til Kaliningrad, som ligger klemt mellom NATO-landene Litauen og Polen, og få hundre kilometer fra den svenske øya Gotland, har en rekkevidde på ca 500 kilometer.

Utplasseringen var varslet som Russlands svar på at NATO nå oppretter fire kampbataljoner i Polen, Litauen, Latvia og Estland, og som skal være kampklare neste sommer.

Les også: NATOs nye snubletråd mot Russland

Men på sitt halvårlige forsvarsministermøte onsdag, kommer ikke NATO til å varsle noen nye tiltak som følge av økt russisk militær aktivitet de siste ukene.

– Vi svarer på en ansvarlig og defensiv måte. Vi har over lang tid styrket vårt kollektive forsvar, sier Stoltenberg. og viser til at NATO onsdag skal gjøre opp status i forberedelsene til utplasseringen av de nye kampenhetene i NATO-landene som grenser mot Russland.

Skjerper tonen

Dersom Russland virkelig plasserer en ny atom-trussel i Østersjøen, vil det bli oppfattet som en klar skjerpelse av tonen mellom øst og vest:

– Vi vet at missilene er flyttet fra Russland til Kaliningrad. Men vet ikke noe om de også har gjort atomstridshoder tilgjengelig, Det er noe vi vet, og noe vi ikke vet, sa Douglas E. Lute, USAs NATO-ambassadør, på en pressebeefing i Brussel tirsdag ettermiddag.

– Det er helt OK at russerne trener på sitt eget territorium, men det er en forskjell om missilene blir i Kaliningrad permanent, og om de har med atomvåpen. Det vil i så fall bety en negativ endring for sikkerheten i Europa, og være et nytt tegn på ustabilitet, sa Lute.

Flåtestyrken som selte langs Norskekysten i forrige uke, stresser imidlertid ikke NATO. Men siden ingen riktig vet hva hangarskipet «Admiral Kuznetsov» og resten av styrken vil foreta seg i Middelhavet, kom Jens Stoltenberg med en tydelig appell til russerne om ikke å trekke opp konflikten i Syria ytterligere:

– Jeg er bekymret over at Russland øker sin kapasitet i Middelhavet, sa NATO-sjefen.

Nytt topppmøte

Tidlig i 2017 vil NATO innkalle til et nytt toppmøte for alliansens stats- og regjeringssjefer, denne gang i Brussel. Det vil bli lagt på et tidspunkt som passer for den nye amerikanske presidenten som formelt overtar etter Bacack Obama midt i januar.

Les også: Seks nøtter Jens Stoltenberg måknekke

Blir det Hillary Clinton, kan det ligge an til et NATO-toppmøte allerede i mars. Kilder sier til VG at Clinton har uttrykt et ønske å komme til Europa i løpet av sine første to måneder i Det hvite hus.

Men blir det Donald Trump, så vet ingen helt hva som skjer, NATO-sjefen mente imidlertid det var nødvendig å forsikre NATOs medlemsland om at sikkerhetsgarantien at NATO kommer til land som blir angrepet, står seg også under en eventuell president Trump.

Kommer uansett betaling

Mandag avviste Stoltenberg blankt antydningene fra Donald Trump om at NATO-land som ikke betaler for sin del av sitt eget forsvar, ikke vil få hjelp av NATO i en krisesituasjon, slik den amerikanske presidentkandidaten har sagt flere ganger.
– NATOs sikkerhetsgaranti er ubetinget. Det er vesentlig for forsvaret av Europa: Vi sier ikke at om du ikke betaler, så kommer vi ikke. Vi kommer uansett om du betaler eller ikke, sa Stoltenberg.

Les Hanne Skartveits kommentar: Trusler og trygghet

Her kan du lese mer om