Disse landene tar imot flest flyktninger

I løpet av første halvår i fjor hadde Pakistan, Libanon og Iran tatt i mot flest av verdens flyktninger. Blant «ti på topp»- vertslandene, glimret Vesten med sitt fravær.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det viser en rapport fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Flyktningene som er med i denne rapporten er under FN-mandat.

Syriske flyktninger representerte nesten en fjerdedel (23 prosent) av alle flyktninger under høykommissærens mandat per juni i fjor. Da var mer enn tre millioner syrere registrert som flyktninger, og landet gikk dermed forbi Afghanistan.

VISSTE DU? Nå er ni millioner drevet på flukt i Syria

For bare to år siden var ikke Syria en gang blant de 30 landene i verden som flest mennesker flykter fra, ifølge rapporten. Men krig og forferdelige forhold i hjemlandet har ført til masseflukt.

Nabolandene tar flest

Og det er uten tvil nabolandene som tar den tyngste børen, selv om mer enn 100 land rapporterer at de har tatt imot syriske flyktninger.

Libanon hadde per midten av første halvår i fjor tatt imot 1,1 millioner syrere, Tyrkia 798 000, Jordan 645 600, Irak 220 400 og Egypt 138 100. Bare i første halvår 2014 økte den syriske flyktningstrømmen til disse landene alene med mer enn en halv million mennesker.

Syriske flyktninger utenfor Syria utgjorde da 14 prosent av landets befolkning sammenlignet med ved begynnelsen av konflikten.

Ser man på hvem som har hatt imot flest flyktninger per 1000 innbyggere, er det to europeiske land på listen. Malta befinner seg på en 6. plass, mens vårt naboland Sverige er nummer 10.

Flyktningtoppen

Landene som flest mennesker flyktet fra, er Syria, Afghanistan og Somalia.

Les også: FN ber verden ta hånd om flere syriske flyktninger

Hele 2,7 millioner har flyktet fra Afghanistan. Av disse holder 1,6 millioner til i nabolandet Pakistan.

De 10 landene som flest mennesker rømmer fra, står for hele 78 prosent av alle verdens flyktninger under UNHCR-mandat.

Og de øverste tre – Syria, Afghanistan og Somalia – står sammenlagt for 52 prosent.

Over 800 båtflyktninger druknet natt til søndag i den verste tragedien siden båtflyktninger begynte å ta seg over Middelhavet i 2011.

Men slett ikke alle velger å reise nordover. Danske Jyllands-Posten (krever innlogging) hadde i går en stor artikkel om at millioner av afrikanere velger å reise mot sør fremfor mot nord. Aggresjon mot en del av disse har eksplodert i Sør-Afrika denne måneden.

Flere utenlandske butikker har blitt angrepet, satt fyr på og tømt for varer. Mange mener den høye arbeidsledigheten på 25 prosent er årsaken til sinnet mot gjestearbeidere fra andre land.

– Mindre villige naboland

Ifølge Cindy Horst, forskningssjef hos PRIO, ser man nå at også noen av de nabolandene som tar imot flest flyktninger begynner å bli skeptiske til å bære byrden alene.

– De landene som tar imot flest flyktninger er naboland som ikke har så mange muligheter og ressurser selv. Og nå blir de mer og mer uvillige til å gjøre det de også. Kenya har snakket om å stenge Dadaab flyktningleiren med en halv million flyktninger fra Somalia fordi de ikke har ressurser. Men også fordi man synes leiren skaper sikkerhetsproblemer, sier Horst til VG.

– Blir værende i nabolandene

Hun peker på at debatten i Kenya er blitt mer intens i kjølvannet av flere angrep fra Al-Shabaab.

Mange flyktninger blir værende i nabolandene i årevis fordi det er for vanskelig – og dyrt – å komme seg videre. Andre ønsker ikke å dra andre steder.

Horst mener at Europa ikke bare må hjelpe disse landene, som Kenya, til å ta hånd om den store flyktningstrømmen med penger og materiell. Men at Europa også må ta inn en større andel flyktninger selv for å vise at vi også tar ansvar.

Les også:Ap-kommunene bosetter færre flyktninger enn staten ber om

Ut i jobb

– Samtidig bør vi se på hvordan vi tar imot flyktningene. I USA blir de etablert og kommer i gang og i jobb i løpet av veldig kort tid. I USA får du kanskje støtte i tre måneder og så er du «on your own». Der blir folk sett på som en ressurs. Her i Norge intervjuet jeg en kvinne fra Somalia som ønsket å jobbe, men ifølge henne hadde damen fra NAV bare sagt at her har du penger, sier Horst.

Hun mener at vi ikke bare må se på flyktningene som en milliardkostnad.

– Vi snakker om dem som ressurssvake, men klarer du å komme deg til Norge fra Syria eller Somalia hvor det er krig, så har du mange ressurser, sier Horst.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder