Advarer mot krigshissing etter Paris

Grande: IS fikk det svaret de ba om etter terrorangrepet

Cameron: Ønsker britiske bombeangrep mot IS i Syria

Venstre-leder Trine Skei Grande kritiserer Frankrikes president Francois Hollande for å besvare terrorangrepet i Paris med krigserklæringer.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– IS fikk det svaret de ønsket, når den franske presidenten sier at det skal bli mer krig. Resultatet vil være økt rekruttering, større motstand mot flyktninger, og det vil skape et delt Europa, sier Trine Skei Grande til VG.

Les mer: Presidenten kalte terrorhandlingene for en krigshandling

Mandag morgen sier den britiske statsminsteren David Cameron til BBC at Storbritannia også bør gå til bombeangrep mot mål inne i Syria - men at det krever godkjening fra det britiske parlamentet.

Venstre-lederen går også hardt ut mot VG-kommentator Frithjof Jacobsen, som i VG søndag skriver at etterretningen må bli bedre. Han legger til at selve nedkjempelsen av terror som i Paris, handler mest om maktbruk.

Lettvinte svar

– Det skremmer meg litt når viktige kommentatorer tyr til så lettvinte svar på slike spørsmål. Men det finnes ingen lettvinte svar. Dette er veldig sammensatt. Jeg reagerer på utsagn som at bare man bruker våpen, så blir man kvitt problemet. Da kan jeg bare vise til Israel, som et eksempel på land som kjører denne taktikken, og som er blant de mest usikre landene vi har, sier Grande.

Les også: Her skjedde angrepene.

Hun støtter opp om et overvåkningspoliti som fungere, men legger til at etterretning og overvåkning må skje innenfor spillereglene.

Plan inn - men ingen plan ut

– Utfordringen er at vesten mange ganger har hatt en plan for å gå inn i et land, men har aldri hatt en plan for å gå ut av et land. Hvis vi skal gå inn i land som Syria og Irak og gjøre noe nytt, må vi ha en plan for hva som skal skje etterpå.

– Hvor ligger løsningen her?

– Det ligger et stort ansvar på det internasjonale samfunnet, sier Grande.

– USA og Russland må samarbeide og lage en felles strategi. Men man har til nå bare skapt verre og verre terror-organisasjoner mot oss. En gang var Taliban farligst, nå er det bare en gjeng med gamle menn. Så kom Al-Qaida, og nå IS, og det er blitt verre og verre. Når den franske presidenten sier at det skal bli mer krig, ja da sier han faktisk akkurat det som IS ønsker, legger hun til.

Må ta kostnaden med overvåkning

KrF-leder Knut Arild Hareide er langt på vei uenig med Grande:

GODTAR MER: KrF-leder Knut Arild Hareide. Foto: Torstein Bøe , NTB scanpix

– Vi må nok desverre ta noe av den kostnaden med mer overvåkning, PST må få virkemidler til til å følge opp situasjonen om de trenger det. Det er krevende, og det kan begrense vår frihet. Men dette er terror, og terror kan også begrense vår frihet, så det er vanseklig avveining, sier Hareide til VG.

Han er imidlertid enig med Venstre-lederen at vesten ikke må lage grobunn for mer terror:

– Jeg er glad for at Norge sa nei til USAs invasjon i Irak i 2003, fordi det viste seg å være starten og grobunnen for IS slik vi kjenner det i dag. Utfordringen er å vise reell styrke, men ikke la det bli en grobunn for terrorisme. Vi må gjøre det vi kan for å hindre rekruttering, sier Hareide.

Hindre radikalisering

Utenriksminister Børge Brende (H) sier seg enig i Frithjof Jacobsens syn, men legger til at det viktigste er å finne måter å hindre radikalisering og mer voldelig ekstremisme:

– Våre demokratier og rettsstater vil vinne den kampen, det er jeg ikke i tvil om. Men den må føres på mange fronter: For det første må det skapes fred i Syria, og jeg ser hvordan fredssamtalene i Wien nå går betydelig bedre. Vi må også bekjempe ISIL fra Syria, og nå skal vi bruke noen uker til å utmeisle en enda mer slagkraftig strategi, sier Brende til VG.

KONDOLERTE: Utenriksminister Børge Brende mener kampen mot IS vil forsterkes etter terroren. Foto: Berit Roald , NTB scanpix

– Har diskusjonen mellom USA og Russland om president Assad i Syria skal få være med videre, forsinket kampen mot IS?

– Det korte svaret er ja. Allerede i 2012 la Kofi Annan fram forslag til en fredelig løsning i Syria. Da var Syria et mellominntektsland. I dag er Syria en humanitær katastrofe, og flyktningestrømmen er i ferd med å destabilisere Europa, sier Brende.

Dele etterretning

– Blir det hardere militære anslag nå?

– Det militære er et element. Vi må ikke glemme andre elementer: Det strømmer fortsatt fremmedkrigere inn i Irak. Vi må blant dele etterretning bedre for å hindre at flere drar, og vi må stoppe de som kommer tilbake.

Brende legger til at IS' økonomi, gjennom oljesmugling og gisseltaging, må ødelegges, og at deres bruk av sosiale medier må motvirkes.

– Men de siste ukene har det vært flere fremskritt, ikke minst i Irak, hvor man er i ferd med å ta tilbake områder fra ISIL. USA og flere andre allierte trapper nå opp. Men vi må bare ta inn over oss at dette er en kamp som vil ta tid, sier Brende.

– Vil skape bilde av krig

Terroranalytiker Atle Mesøy mener en økt militær opptrapping kan være et av målene til IS:

– De militante islamistene ønsker å skape et bilde av at det foregår en krig mellom vesten og islam. Alt som kan bekrefte det styrker deres posisjon, sier Mesøy.

Han mener IS ser på angrepet som det i Paris fredag som en del av en krig:

– Dette er en gjengjeldelsesaksjon, de opplever at de blir bombet av vestlige land, og det kan de ikke sitte stille å se på. De ser på seg selv som en stat, en stat har et forsvar som bruker våpenmakt, og den våpenmakten de bruker er terrorisme, det er sånn de har kriget i Irak de siste årene, og det er den typen krig de er gode på, sier Mesøy.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder