Dusørjegernes kamp

Med elektrosjokkpistolen jakter han rømlinger for amerikanske myndigheter.

Nå trues dusørjegere som Levi Ramos (60) og sønnen Bo (40) av det politiske tidevannet.

DUSØR-
JEGERNE


Av 

Erlend Ofte Arntsen

 og 

Publisert:

Nesten lydløst ruller pickupen innover den mørkerøde sanden. Bak rattet sitter «Levi Ramos». Det er dekknavnet nesten alle i Arizona-byen Tucson kjenner ham under.

Nå gir han et forsiktig tut i retning av en svart SUV.

– Løper han, gir jeg ordre om at han skal stå i ro. Hvis ikke, skyter jeg ham med tazeren.

Han har ikke bare en elektrosjokkpistol. I et hylster på den andre siden av hoften bærer Levi Ramos også et skytevåpen – en Glock.

Sakspapirene inne pickupen forteller at han er ute etter en 40 år gammel mann som er tiltalt for innbrudd, men løslatt mot en kausjon på 22.000 kroner. Han møtte ikke opp i retten. En pågripelse vil gi Levis Ramos et honorar på 4000 kroner.

Døren åpner seg på den svarte SUV’en. En mann stiger ut.


Yrket til Levi Ramos – dusørjeger – er en levning fra det ville vesten.


Fra den tiden da blodfeider kunne løses privat, fengsling var upraktisk og kostbart, og om det gikk mot rettssak, var det mest fornuftig at den anklagede fikk bevege seg fritt – mot en garanti.

Myndighetene kunne også utstede en dusør for rømlinger som var spesielt etterlyst.

Gjennom det forrige århundret vokste den kommersielle kausjonsindustrien frem parallelt med en massiv økning i antallet som satt i varetekt eller på soning. I dag er en dusørjeger en som innhenter noen som er blitt satt fri mot kausjon, men som deretter ikke møter opp i retten.

I USA anses bransjen for å gå i et samlet årlig overskudd på litt under 20 milliarder kroner. Men nå har kausjonsindustrien havnet i en «kamp for å overleve».

Det forteller Insha Rahman, visepresident i organisasjonen Vera, som jobber for å stoppe det de kaller «USAs massefengsling av minoriteter og fattige».

– De ser at ideen om å utslette kausjon som et prinsipp for frihet, i økende grad sprer seg, sier hun.

De siste årene er progressive justisreformer blitt innført i en rekke delstater, fra Alaska til Vermont. I den mest folkerike, California, stemte lovforsamlingen i 2018 for å fjerne kausjon, men loven fikk ikke flertall i en senere folkeavstemning og er foreløpig ikke innført.

– Vi har de siste fem årene sett et momentum for å avvikle bruken av kausjon, å endelig gå etter profitten til industrien. Dette er et stort skifte, sier Rahman.


Logoen til Azteca Bail Bonds viser en muskuløs urbefolkningsmann med fjærpryd som bærer en kvinne i hvit kjole i sikkerhet. Levi og sønnen er deres faste rømlingsagenter. Også «Bo» opererer under dekknavn – men utenfor kontoret står reklamen for familiebedriften prangende parkert.

Kausjonsbyrået ligger i en hytteaktig bygning rett over veien fra Pima County Jail, en dyp kilde til klienter. VG er der da de kommer fortvilet inn, stort sett kvinner.

En gråhåret mor har mistet to sønner til rusavhengighet. Den ene sønnen – en trebarnsfar som valgte dop foran familien – sitter i varetekt. Moren vurderer å bruke bursdagspengene han skulle fått, til å hente ham ut.

Azteca-eier Rene Guerrero råder henne til å la være. Om hun stiller bilen som sikkerhet, kan den gå tapt – og sønnen kan ha godt av en rusfri periode i fengsel.

Utenfor står en kvinne svakt skjelvende med flakkende, usikkert blikk. Tårene renner.

En annen ung kvinne kommer inn.

– Hva kan jeg gjøre for deg i dag, spør Lou Guerrero, som jobber for sin bror.

– Få forloveden min ut, svarer hun uten å nøle.

Men hvordan fungerer det egentlig?


Om du pågripes for et lovbrudd, kan du slippe å sitte i varetekt om dommeren godkjenner kausjon og setter et beløp du eller noen som vil hjelpe deg, er i stand til å legge ut.

Møter du opp til rettssaken din, får du pengene tilbake.

Om du ikke har beløpet domstolen setter som kausjon, kan du eller familien din få hjelp av et privat kausjonsbyrå for å få deg ut av varetekt.

For en kostnad på som regel ti prosent av kausjonsbeløpet, som du aldri får tilbake – frifinnelse eller ei – vil det private kausjonsbyrået garantere hele summen overfor domstolen.

Om den tiltalte likevel ikke møter opp i retten, begynner klokken å tikke for obligasjonen. Om moren eller vennen din har stilt hus eller bil som sikkerhet, vil det ryke. Er ingenting pantsatt, er det kausjonsbyrået som taper pengene.

Det er her Levi og Bo Ramos kommer inn i bildet – for å begrense tapet, enten det er for den som har pantsatt eiendeler eller det er for kausjonsbyrået.


Mannen som kommer subbende ut av den svarte SUV’en, er høy på fentanyl.


USA har under covid-pandemien fått en økning på nesten 30 prosent i overdosedødsfall, hvor seks av ti tilfeller nå skyldes syntetiske opioider som det ekstremt dødelige stoffet fentanyl.

Staten Arizona, som grenser til narkokartellene i Mexico, er hardt rammet.

Baksetet i pickupen til Ramos’ene er en sørgelig utsiktspost til narkoepidemien.

Far og sønn triangulerer tvilsomme nabolag i Tucson etter rømlinger – mellom høye kaktuser, hjemløse med handlevogner fylt til randen med personlige eiendeler, og fjellene som omkranser steppen hvor tragedien utspiller seg.

Ramos har fått tak i riktig mann. Han gjør det klart at han har myndighet til å pågripe. Det finnes ingen motstand i 40-åringen. Bare resignasjon.

Mannen sitter lenket fast i passasjersetet foran. Sløvt gjentar han igjen og igjen at han faktisk hadde møtt opp i retten, og slik gjort det han skulle.

– Skal jeg i fengsel nå? Fuuuuck, man! Jeg hater fengsel.


I Tucson er ni av ti personer som blir hentet inn av far og sønn Ramos, rusmisbrukere, ifølge Levi. Den siste tidelen har som regel forbindelser til familievold eller fyllekjøring.

Pågripelsene ender stort sett som denne, uten dramatikk. Av over 620 pågripelser kan Ramos kun huske én som har endt med et basketak.

Levi Ramos forteller det han vet 40-åringen vil høre, for å holde ting så rolig og friksjonsfritt som mulig.

Dette er en liten fangst for Ramos, nylig tok han og sønnen en som var kausjonert ut for 450.000 kroner.

Han skal skrive en rapport som anbefaler løslatelse, forklarer Levi til den pågrepne.

– Jeg skriver aldri noen rapporter, sier han til oss senere.

– Men jeg lyver aldri.


Før han fylte 27 år, hadde Levi Ramos fått seks barn med seks forskjellige kvinner.


Hans førstefødte, da var han bare 17, var et jentebarn som ble gitt vekk i en lukket adopsjon.

For to år siden ble Ramos gjenforent med henne. Like før jul fikk han vite at han er far til en annen kvinne i 30-årene. Begge disse døtrene hadde bodd i Tucson hele sitt liv.

Men han har også mistet barn, først en sønn på grunn av en fyllekjører, så i fjor en datter på grunn av en uoppmerksom sjåfør, forteller han. Nå jobber han altså sammen med sønnen Bo.

Etter en brutal oppvekst med en voldelig far ble Levi etter hvert bilselger, før han begynte å drive med eiendom. Det siste krasjet brutalt under resesjonen utpå 2000-tallet.

Det var rundt da, for 14 år siden, at han bestemte seg for å bli dusørjeger. Han tok noen kurs og fikk veiledning i rundt et halvt år, forteller han.

Men i Arizona er det kun to formelle krav for å bli en fugitive recovery agent:

Du må være over 18 år, og du må gi fingeravtrykkene dine til føderalt politi.


Metodene til en dusørjeger skiller seg ikke nevneverdig fra dem til en privatdetektiv.

Ramos saumfarer det som er av sosiale medier for å finne ut hvor rømlingene befinner seg, hvem de har kontakt med, og hva som kan være gode unnskyldninger for å ta kontakt med dem eller familiemedlemmer.

Digitale markedsplasser er perfekte veier inn, om de er så heldig at den de er ute etter, har lagt ut noe for salg. Ramos forteller også at det er helt vanlig å ringe personer i kretsen rundt en ettersøkt og utgi seg for å være en annen.

Det viktigste av alt vil likevel være hvilke kilder du har. Levi Ramos har mange etter å ha levd hele sitt liv i Tucson.

Det nest viktigste er trolig evnen til i løpet av minutter å få en vilt fremmed til å føle at han eller hun har kjent deg i årevis. Slik som politimannen Levi Ramos stoppet ved på vei til pågripelsen av 40-åringen, i jakt på informasjon.

– Jeg kjente deg ikke igjen, smiler betjenten til Ramos kort tid etter praten er i gang.

Da politimannen etter hvert snur seg vekk, smiler Ramos til oss.

– Jeg har aldri møtt ham i mitt liv.


I den vestlige verden er USA alene om å tillate dusørjegere.


Bortsett fra Filippinene, er det ingen andre land på kloden som tillater private aktører å trå inn i rollen som politi med myndighet til å trenge seg inn i hjem og arrestere medborgere.

Kritikerne, som Insha Rahman i Vera, mener kausjonsprinsippet strukturelt rammer visse deler av befolkningen mye hardere.

– Studier som har undersøkt rasisme, viser for det meste at dommere setter kausjon på svarte personer, kontrollert for kriminell bakgrunn. Når kausjon så er satt, er hvite familier i mye større grad i stand til å betale på grunn av nedarvet rikdom, sammenlignet med svarte og brune, forklarer Rahman.

Etter en oppsving i vold og kriminalitet under pandemien møter nå bevegelsen som kjemper mot kausjon, sterk motstand.

New York, som innførte en av de mest omfattende kausjonsreformene, rullet den i stor grad tilbake etter bare noen få måneder i 2020 – etter heftig motstand fra politi, påtalemyndighet og rettsvesen.

New Yorks nye ordfører, demokraten Eric Adams, vil nå slå enda hardere ned på kriminalitet ved å gi dommere et utvidet mandat til å bestemme som kan varetektsfengsles mot kausjon. Han støttes av partifelle og guvernør Kathy Hochul.

– Vi er i et øyeblikk akkurat nå hvor vi opplever en intens backlash, sier Insha Rahman.

Hun mener at økningen i kriminalitet ikke er knyttet til delstatene som har gjennomført reformene.

– Justisreformer får likevel skylden. Folk tror ofte at opposisjonen til slike reformer skjer i republikanske jurisdiksjoner, men det er ikke sant, forklarer Rahman.

– Vi ser dette i helhjertede demokratiske byer og delstater, som New Mexico, New York og Illinois.


Levi Ramos trykker på ringeklokken og forteller at han har en rømling med seg.


40-åringen blir sittende med håndjern på sementgulvet utenfor Pima County Jail.

Vi får bruddstykker av historien hans. 20 år med rus, nå stort sett bare fentanyl i form av blå, falske piller glasert med det dødbringende stoffet.

– Det er billigere og bedre, sier han.

Covid-19 har herjet her i Arizona, som i resten av USA, men 40-åringen har ikke tatt noen vaksiner.

– Det er min religiøse rett til å la være. Vet du at det er metall i vaksinen? Hvorfor putter de det i vaksinen?

Vi spør om han vet hva som er i de falske fentanyl-pillene han ruser seg på.

– Nei, svarer han.

– Men de gjør deg høye. Det gjør ikke vaksinen.

Også i Levi og Bo Ramos’ hjemlige gater i Pima County i Arizona kjempes det nå for reform av kausjonssystemet.

– Kausjon kriminaliserer fattigdom, mener Laura Conover, øverste leder for påtalemyndigheten i Pima County.

Hun ønsker blant annet å fjerne kausjon i saker med ikkevoldelige lovbrytere.

Levi Ramos mener Conover ikke aner hva hun snakker om.

– Hva med narkolangere høyt oppe i et kriminelt hierarki, de er vel da ikkevoldelige, kontrer han.

– Er det ikke en kausjon eller en konsekvens, vil folk tenke at de kan dra ut og gjøre hva de vil.

Kilder: The Atlantic, Mother Jones




Publisert:

Mer om

Kriminalitet

Arizona

Fengsel

Rusavhengighet

Flere artikler

  1. Pluss content

    Assanges hemmelige kjærlighet

  2. Pluss content

    Kvinnen som lurte alle

  3. Pluss content

    Drapsdømt for sine ord

  4. Mistenkt for å ha dyttet kvinne i gruvesjakt: Skal ha fridd og fått nei i forkant

  5. Ankedomstol: Trump må forklare seg i sak om økonomisk svindel