Dagen som forandret verden

23. februar, klokken 13:40: Det er en sur bris på grenseovergangen mellom Ukraina, Russland og Belarus.

Den 28 år gamle grensevakten Olexandra rusler frem og tilbake langs piggtrådgjerdet som skiller de to landene.

De siste ukene har vestlige etterretning advart mot at en russisk invasjon ville skje.

Ukrainere flest tror at det bare er en overdrivelse. Men stadig flere forbereder seg på det utenkelige.

– Dette er vårt land, vår grense og vi er klare til å beskytte vårt moderland, sier grensevakten til VG.

Kun timer senere, natt til 24. februar, er invasjonen et faktum.

Russiske stridsvogner ruller inn over grensen, i en angrepskrig som sjokkerer verden.

Ukrainske myndigheter vil ikke kommentere enkeltsoldaters skjebne, så VG har ikke fått bekreftet om grensesoldaten Olexandra overlevde det første angrepet.

Den første dagen med krig er den ukrainske hovedstaden preget av frykt.

Man forbereder seg på at den russiske invasjonsstyrken skal nå Kyiv.

På strategiske broer inn mot byen, inntar ukrainske soldater forsvarsposisjoner.

Under en videokonferanse med ledere fra EU, sier den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj at det kan bli siste gang de ser ham i live.

Han vet at han er et mål for russiske spesialstyrker.

Men Zelenskyj velger å bli værende. Han avviser et amerikansk tilbud om å fraktes ut.

– Send heller kuler, skal han ha sagt.

I Kyiv er det gatekamper mellom den ukrainske hæren og russiske etterretningssoldater.

Samtidig angriper russiske spesialstyrker i helikoptre Antonov-flyplassen i Hostomel, rett utenfor hovedstaden.

Står Ukraina for fall?

I sin siste tale før invasjonen, var det tydelig at Russlands president Vladimir Putin så for seg en rask og total seier.

Vestlig etterretning mente Ukraina ville falle til Russland i løpet av noen få dager.

– Jeg har fundert mye på hvorfor det ikke skjedde, sier hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, Palle Ydstebø.

I dagene før krigsutbruddet trodde Ydstebø det ville ta uker, ikke dager, å ta hele landet.

Men også den spådommen har slått helt feil.

– Man hadde forventet at Russland ville følge russisk militær doktrine. At det først ville komme et massivt luftangrep som satte det ukrainske forsvaret ut av spill, og så fulgte opp med en massiv bakkeoperasjon.

Men Putin erklærte ikke full krig – han har konsekvent omtalt invasjonen som en «spesialoperasjon».

– Russland satset på en invasjonsstyrke basert på fart og sjokk langs bakken. I Kyiv skulle etterretningsoperatører og spesialsoldater velte regjeringen og tvinge gjennom et politisk kupp.

– Begge deler mislyktes.

Helt avgjørende blir det at Ukraina klarer å vinne slaget om flyplassen i Hostomel.

Russiske transportfly, med forsterkninger som skulle brukes til å okkupere den ukrainske hovedstaden, må snu i luften.

Det blir det første av en lang rekke russiske nederlag.

Felttog mot fiasko

28. februar 2022: Hele verdens øyne er rettet mot en kolonne av militære kjøretøy som er på vei mot Kyiv.

60 kilometer med stridsvogner, artillerikjøretøy, lastebiler og soldater er på vei mot hovedstaden.

Inne i Kyiv er det panikk, og hundretusenvis av mennesker flykter ut, mens ukrainske soldater i all hast stabler sandsekker og graver skyttergraver.

Frykten er at de russiske soldatene skal klare å omringe Kyiv, og bombe byen og befolkningen til de overgir seg.

Men russerne møter motgang.

Det er en mild vinter og stridsvognene kjører seg fast i gjørmen utenfor hovedstaden.

Derfor må de ty til asfalterte veier, noe som gjør at det blir en gigantisk trafikkork.

Ukrainske spesialsoldater utnytter også kaoset, og angriper kolonnen fra flere kanter.

Et av disse angrepene blir publisert av ukrainske myndigheter i begynnelsen av mars, der en hel kolonne av russiske kampkjøretøy blir angrepet.

Så blir de tvunget til å gjøre retrett.

Den fryktede kolonnen blir også et symbol på hvordan Russlands angrepskrig ikke går etter planen.

Målet om å erobre Ukraina i løpet av noen få dager, vil aldri bli nådd.

Nå mister de enorme mengder utstyr og soldater, og må til slutt trekke seg ut fra Kyiv-regionen.

Overgrep i Butsja

4. april: En hånd stikker opp fra det brune jordsmonnet.

VG har reist inn til forstaden Butsja. Det har bare gått fire døgn siden russiske soldater gikk rundt i den samme byen.

Der voldtok de kvinner og torturerte menn. I gatene ligger det drepte sivile, kvinner og menn som var blitt ofre for krigens brutalitet. Noen av kroppene er brent til det ugjenkjennelige.

Ødeleggelsene er enorme.

– Det var som dommedag.

Zina Grynenko overlevde den månedslange russiske okkupasjonen. Men hennes svigersønn ble skutt midt i sentrum av byen Butsja.

Han ble dermed et tall i den dystre statistikken.

458 sivile ble drept, ifølge ukrainske myndigheter. Mange av dem ble funnet i massegraver.

Flere vestlige ledere har uttalt at det som skjedde i Butsja er å regne som krigsforbrytelser.

Men de russiske overgrepene stoppet ikke der.

Massakrene i Mariupol

Mai: I måneder har russiske styrker bombet havnebyen Mariupol.

Hele byen ligger i ruiner.

De siste månedene har innbyggere tint snø for å få drikkevann, overlevd på den maten de har kunnet finne og sett hvordan tusenvis av sivile blir drept i de russiske angrepene.

Nå har russiske soldater erobret makten i nesten hele byen, bortsett fra det ukrainske soldater bruker som deres siste tilholdssted: stålverket Azovstal.

To angrep er blitt stående som symboler på Mariupols skjebne: Bombingen av et barselsykehus fullt av gravide kvinner, og bombingen av et teater der hundrevis av sivile hadde søkt tilflukt.

Begge deler anses som krigsforbrytelser.

20. mai overgir de siste ukrainske soldatene seg, og de blir tatt til fange av de russiske okkupasjonsstyrkene.

Igjen ligger en by som knapt er til å kjenne igjen. Ukrainske myndigheter har uttalt at mer enn 25 000 sivile ble drept i løpet av den flere måneder lange beleiringen av byen.

I desember reiste VGs frilanser inn til Mariupol på en tur organisert av russiske myndigheter.

Aleksander, som jobber på kirkegården, fortalte at han ikke vet hvor mange som har blitt kjørt inn porten før sitt siste hvilested.

– Men det er mange – veldig mange.

Kollapsen i Kharkiv

11. september: Sommeren har vært vond for de ukrainske styrkene.

Etter en rekke harde kamper i juni, kunne Vladimir Putin stolt erklære at hele utbryterfylket Luhansk var under russisk kontroll.

Men siden har den russiske krigslykken snudd.

Det største, og mest overraskende vendepunktet, kom i Kharkiv i nordøst. Her holdt russerne store deler av fylket ved begynnelsen av høsten, men i september snur det.

Raskt.

I løpet av noen hektiske dager gjenerobres by etter by av ukrainerne.

Til slutt flykter russerne hals over hodet fra hele Kharkiv.

– En så voldsom kollaps og tilbaketrekking er en sjeldenhet. Det ble et nytt vendepunkt i krigen, forklarer Palle Ydstebø ved Krigsskolen.

Russerne kjørte stridsvogner fast i elver, og etterlot seg store mengder våpen og ammunisjonslagre.

De fremrykkende ukrainske soldatene ble møtt med jubel – og gruvekkende fortellinger.

Det russiske skrekkveldet i Kharkiv ble kjent da massegraver ble oppdaget i Izium.

Den vellykkede offensiven i Kharkiv, hang sammen med en flere måneder lang operasjon lenger sør.

11. november: I månedsvis regner de ukrainske artillerirakettene over russisk-okkuperte Kherson.

Ved hjelp av vestlige våpen forsøker Ukraina å slite ut det russiske militæret. De treffer broer, forsyningslinjer, militærbaser og ammunisjonslagre.

Russerne blir presset stadig nærmere Dnipro-elven.

Til slutt må de gi opp.

11. november trekker russiske styrker seg ut fra Kherson fylke, i det som er et av de største nederlagene for det russiske militæret.

Kherson by var et av prestisjeprosjektene i den russiske okkupasjonen, og den første store byen de klarte å erobre.

Nå var byen tilbake i hendene på Ukraina, og det gule og blå flagget kunne igjen heises.

Under okkupasjonen innførte de russiske styrkene et skrekkregime.

14 år gamle Vitalij Mysharskij ble arrestert av de russiske styrkene og holdt fanget i ti dager.

Vitalij ble selv avhørt, men ikke fysisk skadet.

– Jeg hørte lyden av tortur fra min celle. Andre fanger fortalte om hvordan de ble dynket i vann og gitt elektrisk støt via en generator.

– Jeg hørte også noen rope «ikke gjør det, ikke gjør det!». Så hørte jeg skyting.

FN har uttalt at de forsøker å verifisere 90 tilfeller av bortføring i Kherson fylke.

Ukrainske myndigheter har sagt at de har åpnet etterforskning av mer enn 430 tilfeller av påståtte krigsforbrytelser, og det er blitt funnet minst 11 torturkamre i byen.

Samtidig som Kherson blir frigjort, intensiverer russiske styrker krigen mot infrastrukturen.

18. desember: Gatelyktene i Kyiv er bekmørke. Hus og boligblokker er strømløse, og mellom dem beveger skikkelser seg i et stummende mørke.

Etter at Russland har opplevd nederlag på nederlag på slagmarken og broen over til Krim-halvøyen ble sprengt, har de nå tydd til en ny og brutal taktikk: bombe sivil infrastruktur i Ukraina.

Trafostasjoner, kraftverk og vannforsyning er i ukevis blitt truffet av russiske missiler og iranskproduserte droner.

Det har gjort deler av Ukraina bekmørk, og livet for sivile enda verre.

Opplyst av hodelykter står 43 år gamle Natalia og datteren Marina (10) ved en vannstasjon i Kyiv og fyller drikkevann.

– Våre menn – mine brødre og naboer – er i krigen. De sier til oss at det kommer til å bli vanskeligere fremover. Men dette er bare noe vi må håndtere, sier Natalia til VG.

Så tusler hun og datteren hjemover i den strømløse millionbyen.

26. september: Langt fra slagmarken i Ukraina, på bunnen av Østersjøen. Det svenske Sjöfartsverket registrerer at det lekker fra gassrørledningene Nord Stream.

Lekkasjen er forårsaket av to kraftig eksplosjoner, som etterlater seg gapende krater i rørledningene som skulle ha fraktet russisk gass til Europa.

Det slås raskt fast at rørledningene er utsatt for sabotasje. Mistanken rettes mot Russland, som konsekvent har avvist beskyldningen.

Hendelsen kom etter at mangelen på russisk gass hadde ført til skyhøye strømpriser.

Europa gikk inn i en kald vinter, noe Putin-Russland brukte som pressmiddel.

Ved norske gassanlegg ble det iverksatt sikkerhetstiltak man aldri har sett i fredstid.

Den russiske krigføringen har ført til energikrise, matmangel og atomfrykt.

Men ett av hovedmålene – å splitte Vesten – har ikke lyktes.

– Russland har vendt seg vekk fra Europa, og bruddet ser ut til å være endelig. Dermed er verden blitt mer utrygg. Faren for sabotasje-, etterretning- og cyberangrep har økt. Norge, og Vesten, er mer truet, mer utsatt, forklarer Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole.

– Men Nato står mer samlet. Gevinsten har ikke vært god for Moskva, legger han til.

Neste fase: Dette avgjør

17. februar 2023: Ukrainas regjering ber sivile forlate byen Bakhmut i Donetsk.

I månedsvis har russiske soldater, både fra hæren og fra den omstridte Wagner-gruppen, hamret løs på den strategiske byen. Kampen om Bakhmut er blitt ett av krigens verste slag.

Men fortsatt har ikke russerne klart å ta byen.

– Vinteroffensiven til Russland er i gang, men den er ikke særlig imponerende, slår Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, fast.

Tapene har vært så høye at Bakhmut er blitt omtalt som en «kjøttkvern». Men likevel har russerne kun tatt et lite område, påpeker Eggen.

– Det virker som om Ukraina absorberer den pågående russiske offensiven. Det fører til at Russland bruker opp artilleri og soldater, uten store erobringer.

Samtidig er krigen ved et nytt, mulig vendepunkt.

– Ukraina påføres også store tap i de pågående kampene. Det er blitt en utmattelseskrig. Kampen om Bakhmut er et særlig blodig eksempel.

Eggen tror følgende vil skje:

• Russland fortsetter sin offensiv gjennom vinteren, men tar kun et begrenset område i Donetsk.
• Til våren setter Ukraina inn sin motoffensiv. Vesten har lovet betydelige våpenleveranser.

– Om vestlige stridsvogner er på plass allerede til våren er uvisst, men disse våpnene vil uansett styrke Ukraina, sier Eggen.

Samtidig står mye på spill i de kommende månedene.

Russland har nå rundt 360.000 soldater i kamp, mot 190.000 da Putins «Spesialoperasjon» begynte. All motstand mot krigen er stilnet i Russland. I den grad Putin blir kritisert på hjemmebane, så er det fra krigshissere, ikke krigsmotstandere.

I en tale denne uken la ikke Putin skjul på at krigen vil bli langvarig. «Vårt lands eksistens står på spill», sa den russiske presidenten.

– Russland har ressursene til å holde krigen gående lenge. I Ukraina er kampviljen stor og samholdet sterkt. Ingen av partene viser tegn til å ville inngå fredsforhandlinger, sier Eggen.

– Ingenting tyder på at krigen er over i løpet av dette året, konkluderer hun.