I BEREDSKAP: Heimevernet på plass utenfor gassanlegget ved Kårstø.

Dette frykter Norge: Slik er Putins hybridkrig

Russland angriper sivilbefolkningen og slår ut infrastruktur i Ukraina med droner og missiler. Samtidig forverres trusselbildet mot omverden. Putin-regimet har holdt tilbake virkemidler som kan forverre situasjonen.

Publisert:

Ved å styrke det norske forsvaret, sendes et strategisk budskap til Russland, forklarer forsvars- og russlandsekspert Tom Røseth til VG.

– Norge sier «vi er forberedt, og det skal være vanskeligere å ramme oss med hybrid krigføring», sier Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

Denne uken hevet Norge beredskapsnivået. Beslutningen kom etter råd fra Forsvaret og vestlig etterretning.

Røseth mener Russland bruker et sammensatt spekter av krigføring. Hovedmålet er å svekke den ukrainske krigsviljen, og den vestlige viljen til å støtte Ukraina.

– Russland forsøker å knekke motstandskraften i Ukraina, ved å angripe sivilbefolkningen, strøm og vannforsyning. Man skaper grunnlag for en humanitær krise, som igjen kan føre til en ny flyktningstrøm, sier Røseth.

– Mot Vesten er målet å skape en så vanskelig situasjon i vinter, at det fører til folkelig misnøye, slik at krigsstøtten revurderes, utdyper han.

Statsminister Jonas Gahr Støre var klokkeklar på bakteppet for et beredskapen ble hevet: Russland har endret krigføringen i Ukraina.

– De store tapene på bakken gjør at det russiske regimet tyr til nye midler. Selvmordsdroner rammer sivile og vi ser målrettede angrep mot landets kraftforsyning, sa Støre.

Bakgrunn: Norges mest sårbare punkt

1 / 7

Les også disse sakene om truslene fra Russland:

Her er de russiske krigsgrepene som har endret sikkerhetsvurderingen i vestlige land de siste ukene:

Dreper sivile med droner

Den klareste endringen i krigføringen i Ukraina kan spores til den 10. oktober. Da ble hovedstaden Kyiv og flere andre ukrainske byer rammet av de verste angrepene siden juni.

Det skjedde dagen etter at Putin anklaget Ukraina for angrepet på den symboltunge broen mellom Russland og den annekterte Krim-halvøya. Flere titalls sivile ble rammet ved et universitet, ved populære handlegater og andre områder som åpenbart ikke hadde militær verdi.

Men det stoppet ikke med et enkeltstående hevnangrep.

Gjentatte ganger de siste ukene har innbyggerne i ukrainske byer følt på frykten da iranskproduserte «kamikaze-droner» iverksatte uprovoserte angrep på sivile.

DØDELIGE: En Iran-produsert kamikaze-drone traff en boligblokk i Kyiv mandag 17. oktober, som en av mange angrep i en ny bombeoffensiv mot ukrainske byer.

Angriper strøm og vann

Russland har også den siste tiden gjennomført systematiske angrep mot sivil infrastruktur i Ukraina, da spesielt mot strømanlegg og vannforsyning. Mandag morgen sto for eksempel 80 prosent av Kyiv uten vannforsyning, mens 350.000 hjem var uten strøm.

Ifølge ukrainske myndigheter er strømbruddene ment å drive ukrainere på flukt til andre europeiske land for å destabilisere EU. Flere analytikere tror også strategien er å slite ut Ukrainas befolkning, og tvinge landet til forhandlinger.

– Angrepene på sivile, og på vann- og varme, det minner om en form for terror?

– Terror er jo nettopp anslag for å skape frykt, endre opinionen og tvinge gjennom politisk endring, og det er nettopp det som er målet for Russland. Russland fremstår stadig mer hensynsløst i krigføringen i Ukraina, og det øker usikkerheten rundt hva de kan gjøre utenfor Ukraina, sier Røseth.

VANNMANGEL: Innbyggere i Kyiv sto i lange vannkøer mandag denne uken, etter at 80 prosents av vanntilførselen i byen forsvant etter et russisk bombeangrep.

Sprer atom-frykt

Etter at Russland annekterteannekterteAnnektere betyr å forsøke å erobre et område, og så hevde at det tilhører sitt eget land. fire ukrainske fylker den 29. september, har Putin-regimet gjentatte ganger advart mot at atomvåpen kan bli brukt for å «forsvare» seg i disse områdene. Motgangen i krigen øker faren for bruken av såkalte taktiske atomvåpen, har eksperter fastslått.

Denne uken skrev The New York Times at russiske militærtopper har diskutert atomvåpenbruk i Ukraina.

Det antas at å rasle med atomsabelen er mer trussel enn intensjon. Det antas også at et angrep med atomvåpen i Ukraina, vil bli besvart med et massivt motangrep fra Nato-land, men da med konvensjonelle våpen, ikke atomvåpen.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har påpekt at risikoen for radioaktivt nedfall i Norge er begrenset dersom taktiske atomvåpen brukes, og at faren er større dersom det skjer en ulykke ved et atomkraftverk i Ukraina.

ANGREP? Gass bombler opp fra Østersjøen etter en antatt sabotasjeaksjon 26. september.

Sabotasje mot gassrør

I slutten av september ble fire gasslekkasjer avdekket i Østersjøen etter mistenkt sabotasje mot rørledningene Nord Stream 1 og 2. Ingen av de to rørledningene var i operativ drift, men de var fulle av stillestående gass.

Russland er mistenkt for å stå bak lekkasjene, men president Vladimir Putin har benektet dette. Putin på sin side har hevdet at USA sto bak sabotasjen, og sa at de var et forsøk på å undergrave energisikkerheten på hele det europeiske kontinentet.

Etter den antatte sabotasjen økte Norge beredskapen og vaktholdet rundt norske olje- og gassverk.

Bakgrunn: Dette er den nye krigen under vann

Droner ved norske anlegg

Den siste måneden har flere russiske statsborgere blitt pågrepet i Norge for droneflyging og fotografering. Sanksjonene mot Russland forbyr alle russere å fly i Norge.

Samtidig har en rekke observasjoner av droner som flys over flyplasser og annen kritisk infrastruktur, ført til alarmberedskap og midlertidig nedstengelser.

– Droner ved norske anlegg i Nordsjøen sender et signal. Faren for sabotasje kan bli høy dersom Russland føler at krigen går ytterligere mot dem i Ukraina, påpeker Røseth.

– I tillegg har Russland økt sin militære aktivitet i Nordområdene, og selv om de har flyttet soldater fra nord til Ukraina, er deres maritime evne og luftstyrke uendret.

Russland har også flyttet strategiske bombefly nærmere Norge, og fly med hypersoniske missiler nærmere EUs yttergrense, ved å plassere dem i Belarus.

EKSPERT: Tom Røseth, hovedlærer i etterretning på Forsvarets høgskole.

Spionsaken i Tromsø

25. oktober sprakk nyheten om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde pågrepet en mistenkt russisk spion i Tromsø. PST mener at mannen har utgitt seg for å være brasiliansk, men egentlig er russisk og jobber for en av de russiske etterretningstjenestene.

Han ble senere identifisert som Mikhail Valerijevitsj Mikusjin (44). Frem til han ble pågrepet var han gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø

Før helgen tok PST ut siktelse, og mannen ble varetektsfengslet, men han erkjenner ikke straffskyld.

Etter pågripelsen pekte flere analytikere på at spionvirksomhet nå går inn i Russlands brede verktøykasse som de nå tar i bruk i Europa.

– Spionsaken har ført til økt årvåkenhet og bevisstgjøring i Norge på at Russland ønsker å påvirke og overvåke hva som skjer her, sier Røseth.

Cyber-angrep

Før krigen brøt ut var det stor frykt for at russiske hackere skulle slå ut vestlig kommunikasjon. Det har i liten grad skjedd slike angrep mot Vesten, men Russland har kapasiteten til det.

– Den russiske cyberkrigen mot Ukraina har vært omfattende, og er blitt en skyggekrig vi vet mindre om. Microsoft har laget noen rapporter om hvordan russiske hackerangrep har forsøkt å slå ut kommunikasjon i forkant av militære angrep, sier Røseth.

Han mener cyberkrig mot vestlige land kan være et virkemiddel som Russland bevisst har holdt tilbake.

– Det kan være en digital kapasitet som de holder i beredskap, og sparer til det blir mer nødvendig. Norge og andre vestlige land kan bli utsatt for økte, digitale angrep hvis Russland føler seg presset til det, sier Røseth.

Han tror det relativt lave omfanget av slik aktivitet også skyldes vestlig avskrekking: Russland vet at et cyberangrep kan bli møtt med motangrep av samme sort.

– Russland frykter selvsagt at egne kommunikasjonssystemer skal bli slått ut.

OPPBYGGING: Satellittbilder fra 4. februar, 20 dager før krigen startet, viser militær oppbygning inne i Belarus, nære den ukrainske grensen.

Propagandakrig

Sannheten er som kjent krigens først offer, men Røseth mener Russland har vært «bakpå» i propagandakrigen.

– Det har vært vanskelig å få sympati i vestlige land i hvert fall. Delvis fordi USA var tidlig ute med å avgradere etterretning og vise frem satellittbilder som tydeliggjorde hvordan Russland planla invasjonen.

Samtidig har russiske TV-sendinger blitt mer og mer ytterliggående, ettersom krigen har gått dårlig for Russland. Nylig ble en russisk TV-direktør suspendert etter å ha snakket om å drukne ukrainske barn i elver.

– Russiske TV-sendinger er jo mest myntet på egen befolkning. Samtidig vet de at Vesten følger med og kan bli skremt. Men viktigere virkemidler er sendinger i for eksempel Russia Today, der alt som kan slå splid i vestlig samhold blir blåst stort opp, sier Røseth.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no