Ny klimarapport: − Vi trenger å gjøre noe veldig fort
Akkurat nå sitter 135 land dypt bøyd over en rapport på 30 sider. Hvert ord skal godkjennes. Det som står der, handler om hele jordens fremtid.
– Vi sitter i innspurten nå. Men vi kommer til å gå over tiden.
Det sier Ole-Kristian Kvissel på telefon til VG fra den sveitsiske alpebyen Interlaken.
Seniorrådgiveren i Miljødirektoratet er ikke der for å stå på ski, som stedet er kjent for, men for å bli enig om et helt spesielt dokument på 30 sider.
– Vi jobber ord for ord, setning for setning, sier Kvissel.
Det som blir stående, vil bli avgjørende for hva slags klimapolitikk alle verdens land vil ha de neste årene.
Mandag slipper FNs klimapanel sin ferskeste rapport om klodens tilstand og fremtid.
Her sammenstiller verdens fremste forskere på klima sine viktigste funn. De forteller hvordan den globale oppvarmingen påvirker verden, og hva som skal til for å tilpasse seg endringene og samtidig få ned utslippene.
Ut til de som bestemmer
Mest spenning er det knyttet til nettopp de 30 sidene Kvissel og seks andre nordmenn er utsendt fra Norge for å godkjenne, sammen med cirka 135 andre land og 660 delegater.
Alle må være enige. Ned til hvert minste ord.
– Det er ikke så mye krangling land imellom, men det er uenigheter og diskusjon. Alle land er opptatt av å få frem sine perspektiver, ser Kvissel.
Sidene kalles «Sammendrag for beslutningstagere», og er altså et skriv til alle verdens statsministere, presidenter og politikere.
Det er vitenskap, ikke politikk.
– Dette er gullstandarden av klimakunnskap. Kunnskapen er bunnsolid, og dette er selve kronen på verket. Rapporten vil bli veldig sentral for det som skjer fremover på klima.
I juni er det klimaforhandlingsmøte i Bonn i Tyskland, og til høsten er det klimatoppmøte i Dubai.
Men FNs klimapanel kommer ikke med råd eller anbefalinger, understreker Kvissel.
– Men etter å ha lest disse sidene, kan ingen hevde at de ikke vet?
– Det er klart.
Hysj, hysj!
Det er stort hemmelighold knyttet til klimarapporten, og forhandlingene i Sveits foregår bak lukkede dører. Ingenting skal ut før alt er klart.
Men Kvissel kan avsløre essensen:
– Vi er på full fart mot 1,5 graders global oppvarming. Rapporten gir et inntrykk av det haster enda mer enn før, og at vi trenger å gjøre noe veldig fort. Vi må kutte utslipp raskt og tilpasse oss klimaendringene. Vi må omstille samfunnet vårt.
Jorden er allerede blitt 1,1 grader varmere, ifølge FNs klimapanel. Havnivået stiger og vi får mer ekstremvær, som hetebølger, styrtregn, tørke og flom.
– Så godt som alt dette er menneskeskapt, sier Kvissel.
Det umulige målet: Dette skjer når jorden varmes opp
– Er det et enda større alvor i denne rapporten enn de tidligere?
– Funnene settes i en større sammenheng. Og det gir et kraftigere budskap, svarer seniorrådgiveren.
– Vinduet lukkes
Norske Siri Eriksen, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er en av forfatterne av klimarapporten.
Hun har sittet langt på natt denne uken.
– Det er ekstremt intenst med møtene, som det alltid er i slike møter. Delegatene fra landene vil jo spørre oss forfatterne av synteserapporten om hva som er det faglige grunnlaget for hver bit av hver setning, sier hun til VG.
– Hva håper du at dette arbeidet vil føre til?
– Det blir tydeligere og tydeligere at det vinduet vi har til å sette verden på kurs mot en mer bærekraftig fremtid, det vinduet er i ferd med å lukkes. Handlingsrommet blir mindre, svarer Eriksen.
Dette er funnene
Mandagens klimarapport er av de sjeldne.
Forrige såkalte synteserapport var i 2015 i forkant av den historiske Parisavtalen, der FN-landene ble enige om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
Neste gang kan bli om rundt ti år.
Det som står skrevet her, vil altså kunne være gjeldende lenge.
«Kronen på verket», som Kvissel kaller det, er altså en oppsummering av det viktigste klimapanelet har kommet frem til de siste årene.
Dette er funnene som allerede er kjent:
- August 2021, 6. hovedrapport, del 1: «Det er kode rød for menneskeheten», sa FNs generalsekretær Antonio Guterres. Klimaendringene kommer raskere og i større omfang. Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet har varmet opp kloden, slo klimapanelet fast.
- Februar 2022, del 2: Verden har et vindu for å lykkes med å stoppe oppvarmingen, men vinduet minker. Denne delrapporten viste at det er viktig å stoppe nedbygging av natur og bekjempe fattigdom, som en del av kampen mot klimaendringer.
- April 2022, del 3: Verden har tre år på å snu og få klimagassutslippene ned. Hvis ikke utslippene begynner å stupe innen 2025, vil ikke målet om å holde global oppvarming under 1,5 grader være sannsynlig.
