ALARMERENDE TALL: Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland, sier de oppdaterte flyktningtallene er «svimlende». Foto: Terje Bringedal

Rekordmange mennesker på flukt: – Det verste verden har sett siden krigen

En ny FN-rapport viser at det på verdensbasis er over 70 millioner mennesker på flukt. Dette er en økning på 2,3 millioner mennesker på bare ett år.

Antallet er det høyeste siden organisasjonen startet med målingene, og tilsvarer en menneskemengde større enn innbyggertallet i Thailand, skriver FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

– Dette er utvilsomt det verste verden har sett siden Andre verdenskrig. Antallet er svimlende, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland til VG.

Han er for tiden på besøk i Etiopia der 2,6 millioner mennesker er på flukt innenfor egne grenser. Landet topper listen over flest nye fordrevne i fjor.

les også

Frp raser mot FN-topp etter flyktningkritikk

– 3500 mennesker klemt sammen

Onsdag, dagen før verdens flyktningdag, besøkte Egeland byen Dilla sør i Etiopia, der mange har søkt tilflukt fra voldsutøvelsen til de to rivaliserende gruppene i landet. Der to nabofolk tidligere bodde fredelig side om side opplever landet nå voldelige grupper som kjemper om land og ressurser og driver millioner på flukt.

– Forholdene er helt fryktelige. Helt hårreisende, sier Egeland.

Et av stedene de besøkte var en nedlagt fabrikkbygning som 3500 barn, kvinner og menn nå måtte kalle sitt hjem.

– De var klemt sammen i denne bygningen, hvor de har 16 toaletter på deling. I hvert avlukke, skilt med plastduker, bodde det 20 til 30 personer, forteller han.

– Dette er mennesker som alle hadde en historie om grusom vold, og overgrep i form av at deres boliger og landsbyer hadde blitt brent til jorden. Deretter har de fått beskjed av de væpnede gruppene om å komme seg bort.

Egeland forteller at han møtte mange skjebner, men at noen gjorde spesielt inntrykk – som mannen med avkappet hånd.

les også

3,4 millioner har flyktet fra Venezuela

– Han hadde en armstump igjen på den ene siden. Det var fordi han hadde gått til markedet i den lille byen han bodde og hadde støtt på en militsgruppe fra den rivaliserende grupperingen. De hadde ropt til hverandre at han var en fra nabofolket og hugget av ham hånden med en machete.

GLEMTE KRISER: – Jeg bruker mer og mer av tiden min på de glemte, neglisjerte konfliktene. Etiopia er et slikt tilfelle, forteller Jan Egeland. Her under et besøk til byen Dilla, sør i Etiopia. Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen.

– Vi klarer ikke skape fred

På 20 år har antallet flyktninger doblet seg. Egeland mener en av grunnene er at nye konflikter, som den i Etiopia, kommer på toppen av mange eldre, uløste konflikter. Egeland mener internasjonal fredsmegling og menneskerettsarbeid har sviktet.

– Stadig flere kommer inn i denne triste statistikken, og for få forlater den fordi vi ikke får til en varig løsning. Dermed blir antallet så enormt høyt. Vi klarer ikke skape fred.

Les også: – Selger håret for å få råd til mat

Ifølge Egeland er utdanning, sysselsetting og fri rettshjelp, i tillegg til holdningsskapende arbeid, viktige bidrag i kampen mot stadig flere flyktninger.

Han peker på tre løsninger for de over 70 millioner menneskene som i dag er på flukt.

– Enten at de kan vende tilbake internt i landet sitt, at de blir integrert der de har søkt tilflukt eller at de kan bosette seg i trygge områder i et annet land.

les også

Ber justisministeren forklare praksisen med utsendelse av asylbarn

Mener verdens ledere må ta ansvar

Torsdag møter han Etiopias president for å diskutere mulige løsninger for millionene på flukt der.

– Både myndighetene og vi ønsker å hjelpe folk tilbake, men det er en forutsetning at det er trygt, sier han.

VIL FÅ FOLK HJEM: Egeland forteller at målet i Etiopia er at menneskene skal få vende hjem. Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen.

For eldre konflikter, der familier har levd livene sine på flukt i generasjoner, mener Egeland løsningen er å få komme til rike, trygge land.

– Men det blir færre og færre plasser, og mer og mer europeisk og amerikansk mesterskap i å bygge murer og få opp piggtrådgjerder.

Kun 16 prosent av verdens flyktninger befinner seg nå seg innenfor trygge grenser, sier Egeland.

– Det betyr at 84 prosent fortsatt er i fattige land og låst i en håpløshet.

– Mesterskap i å bygge murer

Han mener det trengs vilje blant verdens ledere til å ta ansvar og til å fordele ansvaret mellom seg.

– Situasjonen har blitt mye verre på bare to generasjoner, og samtidig ser vi at flere land fraskriver seg ansvar. De tar hverken imot asyl eller flyktninger av noe omfang som monner, og de gir minimalt med hjelp. De gir heller hjelp til landene der flyktningene er.

– Hvordan er Norge her?

– Norge er blant de beste i verden til å gi hjelp, men er et land som tar imot et rekordlavt antall asylsøkere og flyktninger. Vi var for eksempel mer sjenerøse for 15 år siden enn det vi er i dag.

– Hva tror du er årsaken til det?

– Kanskje at desto rikere vi blir dess mindre sjenerøse blir vi. Da vi var en fattigere nasjon tok vi inn flere asylsøkere. I 2015 tok vi inn mange, men er nå på et lavere nivå enn før flyktningkrisen, sier han.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble byen Dilla i Etiopia ved en feil omtalt som byen Billa. Byen Egeland besøkte i Etiopia er altså byen Dilla, ikke Billa. Artikkelen ble oppdatert 20. juni 2019 klokken 13.36.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder