SATT PRISLAPP PÅ SAMMENSLÅINGEN: Den irske økonomiprofessoren John Fitzgerald ved Trinity College i Dublin. Foto: Jørgen Braastad

Advarer mot irsk sammenslåing: Mener levestandarden kan synke

DUBLIN/OSLO (VG) Brexit har blåst nytt liv i drømmen om et forent Irland. Men å overta Nord-Irland vil koste irene dyrt, mener økonomiprofessor.

  • Marie Melgård

Levestandarden i Irland kan synke kraftig om irene skal overtar naboen i nord, advarer den anerkjente irske økonomiprofessoren John Fitzgerald overfor VG.

– Uansett hvilke form irsk gjenforening vil ta, så vil det ha en stor økonomisk kostnad for både Nord-Irland og Irland, sier Fitzgerald da VG møter ham på kontoret hans på Trinity College, i hjertet av Dublin.

Da britene gikk til valgurnene 12. desember, ble det for første gang valgt inn flere republikanere til det britiske parlamentet fra Nord-Irland, enn unionister.

Bakgrunn: Postmann Pat (7) får huset delt i to av brexit

Sagt med andre ord: Det ble valgt inn flere som ønsker at Nord-Irland skal gjenforenes med Irland, enn representanter som er fornøyd med å være en del av Storbritannia.

– Det er umulig å ignorere det økende ønsket om en folkeavstemning om irsk gjenforening, sa Mary Lou McDonald, leder av partiet Sinn Féin, som har som et gjenforent Irland som sin fremste kampsak.

KREVER FOLKEAVSTEMNING: Leder av Sinn Féin, Mary Lou McDonald. Foto: Niall Carson / PA Wire

Britene har ikke noe imot å tape Nord-Irland

Boris Johnson fikk et overlegent flertall i valget, og skal nå banke gjennom skilsmisseavtalen med EU. Den innebærer å legge tollgrensen mellom EU og Storbritannia i Irskesjøen, som gjør at Nord-Irland forskjellsbehandles sammenlignet med resten av den britiske union.

Bakgrunn: Volden kan returnere til Nord-Irland. Brexit kan få skylda.

65 prosent av nordirske velgere mener en sammenslåing er mer sannsynlig etter brexit de neste ti årene, viser en måling fra oktober gjengitt i the Sunday Times.

Mange ser et økonomisk samlet Irland som første skritt på vei mot et forent Irland.

FORÉN IRLAND: Skilter som dette står langs grensen mellom Irland og Nord-Irland, her ved grensebyen Jonesborough. Foto: Jørgen Braastad

Og britiske velgere ser ikke ut til å gråte om det ble tilfelle. En måling fra YouGov fra november viser at 41 prosent av fastlands-britene ikke ville hatt noe imot at Nord-Irland forlater Storbritannia.

Den irske statsministeren Leo Varadkar var ikke fullt så tydelig da han ble spurt om en folkeavstemning om gjenforening var nå på trappene. Han mente folk måtte roe seg ned.

– Den irske regjeringen tør ikke si det høyt, men de har ikke lyst på noen folkeavstemning. For det å overta Nord-Irland er ikke en løsning, sier økonomiprofessoren til VG.

Subsidiert av Storbritannia

Årlig får Nord-Irland mer enn 130 milliarder kroner i subsidier fra Storbritannia, noe som tilsvarer 25 prosent av deres nasjonale budsjett.

Dersom en gjenforening innebærer en stans i subsidiene til nord, vil det føre til store økonomiske kutt og et dramatisk fall i levestandarden i Nord-Irland. Skulle Irland derimot opprettholde subsidiene til nord, ville gapet mellom nord og sør øke:

I dag er levestandarden i Nord-Irland ti prosent høyere enn i Irland på grunn av store subsidier til offentlig tjenester fra britene.

NYBROTTSARBEID: Økonomiprofessor John Fitzgerald har regnet på hvor mye det vil koste å slå sammen Nord-Irland og Irland. Det har ingen gjort før han. Foto: Jørgen Braastad

Om irene skulle opprettholdt subsidiene i nord, ville det bety et kutt i irsk levestandard mellom rundt fem til ti prosent for å dekke inn utgiftene. Gapet i levestandard mellom sør og nord ville dermed ligge mellom ti og tyve prosent, anslår Fitzgerald i sin studie.

I dag er velferdsutbetalingene rausere i Irland enn i nord. Skulle nivået bli likt i et sammenslått Irland, ville det bety enda høyere utgifter til nord, og følgelig enda lavere levestandard i sør.

Bakgrunn: David Byrne (72) forhandlet fredsavtalen i Nord-Irland: Støtter Boris-avtale – mener alternativet kan true freden

Fitzgerald tror ikke irer eller nordirer som drømmer om sammenslåing, vet hvilke konsekvenser det kan få for folk flest.

– Jeg følte at man måtte få ut dette tallet til folk, for å få realisme inn i diskusjonen her og i Nord-Irland. Ingen har gjort et sånt arbeid før. Jeg mistenker at politikerne er ganske fornøyde med at det nå er satt en prislapp på dette, sier Fitzgerald.

Irene kan si nei

I henhold til fredsavtalen for Nord-Irland skal den britiske ministeren for Nord-Irland utlyse en folkeavstemning om Nord-Irland skal gjenforenes med Irland, eller forbli i den britiske union, dersom det er sannsynlig at flertallet vil slå seg sammen med Irland.

Sier velgere i nord ja, må Irland ha en folkeavstemning i sør. Og skulle irene si nei takk til å gjenforenes med sine naboer i nord, kan helvete bryte løs.

FRYKT GA MER PENGER: Det sier Storbritannia-kjenner Jan Erik Mustad. Foto: Harald Henden

– Det er en frykt i Irland for at det å ta inn Nord-Irland kan tappe sør for penger i et forent Irland, og det kan få irene til å si nei. Jeg tror imidlertid at i en sånn situasjon ville den britiske og irske regjeringen funnet en økonomisk løsning hvor man for eksempel delte regningen i en overgangsfase hvis det var vilje til sammenslåing på begge sider, sier Jan Erik Mustad, forsker og Storbritannia-kjenner.

Økonomisk særstilling

Nord-Irland har stått i en økonomisk særstilling i Storbritannia og har blitt behandlet svært sjenerøst sammenlignet med andre fattige britiske regioner. Offentlig pengebruk per hode i Storbritannia er aller høyest i Nord-Irland.

Samtidig har Nord-Irland den laveste verdiskapningen per innbygger, og produktiviteten har sunket jevnt og trutt siden fredsavtalen ble undertegnet i 1998.

les også

Corbyn beklager valgnederlaget

Det er heller ingen steder i landet hvor det ansettes flere personer i offentlig sektor enn i Nord-Irland.

Fitzgerald i Dublin tror brexit kan endre på Nord-Irlands særstilling. Brexit vil ramme britisk økonomi, og øke presset på ressursene.

– Jeg tror sympatien og tålmodigheten med Nord-Irland er mindre etter valget. Den engelske regjeringen, for husk den er bare engelsk, er ikke engang interessert i å bevare Skottland i unionen, så de har enda mindre lyst til å bry seg om Nord-Irland som koster dem utrolig mye penger, sier han.

SKOLESYSTEMET FEILER 11-ÅRINGER: Det mener økonomiprofessor John Fitzgerald. Foto: Jørgen Braastad

Les også

Mer om

  1. Brexit
  2. Nord-Irland
  3. Irland
  4. Storbritannia
  5. Folkeavstemning
  6. VG

Flere artikler

  1. Sinn Féin i vinden før irsk valg: – Et gjenforent Irland er ikke utenkelig

  2. Storbritannia-kjenner etter valget: Stor fare for Nord-Irlands fremtid

  3. Boris gjør det mulig å gjenforene Irland

  4. Historisk gjennombrudd for Sinn Féin i Irland

  5. Vanskelige forhandlinger i vente etter valgseier til Sinn Féin i Irland

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder