HIGH FIVE: En tilsynelatende fornøyd Donald Trump hilser på støttespillere som hadde møtt opp på flyplassen i Palm Beach i går da han ankom Florida for å feire påske. Foto: ALEXANDER DRAGO / REUTERS

Derfor er Demokratene skeptiske til riksrett mot Trump

Sentrale politikere fra Det demokratiske partiet vil heller vente til neste presidentvalg enn å stille Trump for riksrett.

Etter at rapporten til spesialetterforsker Robert Mueller ble offentliggjort torsdag, har flere demokratiske politikere tatt til ordet for å stille USAs president Donald Trump for riksrett. Flere ledende politikere fra Det demokratiske partiet mener derimot at det er lite fruktbart å forsøke å starte prosessen med riksrett bare halvannet år før neste presidentvalg.

– Basert på det vi har sett så langt vil det ikke være verdt det å forsøke på en riksrettssak nå. Det er et valg om 18 måneder, og det amerikanske folket vil gjøre sin bedømmelse, sier Steny Hoyer, Demokratenes innpisker i Representanes hus, til CNN.

– Riksrett er én mulighet. Det finnes andre, sier lederen for justiskomiteen i samme kammer, demokraten Jerry Nadler.

Det er han som eventuelt ville ledet en riksrettsundersøkelse i Huset.

PARTITOPPER: Demokratene Nancy Pelosi og Steny Hoyer Foto: YURI GRIPAS / REUTERS

Tidligere uttalelser fra Representantenes hus' øverste leder Nancy Pelosi antyder at heller ikke hun er spesielt ivrig på å sette i gang en slik prosess.

– Riksrett er bortkastet bruk av tid med mindre bevisene er så krystallklare at Republikanerne vil forstå dem. Hvis ikke er det bare en gave til presidenten, sa hun til USA Today i mars.

10 punkter fra Mueller

Reaksjonene fra de fleste republikanerne etter at en sladdet versjon av spesialetterforsker Robert Muellers rapport ble offentliggjort torsdag, tyder ikke på at innholdet der har overbevist dem om at presidenten bør avsettes. Det gjelder reaksjonene fra både de folkevalgte og de republikanske velgerne.

Det til tross for at Mueller lister opp ti tilfeller, som du kan leser mer om her, der han mener Trump kan ha forsøkt å forhindre etterforskningen.

Spesialetterforskeren har ikke selv ønsket å konkludere med om Trump er skyldig, eller ikke, i dette.

Han gir uttrykk for at det blir feil av ham så lenge Justisdepartementet mener man ikke kan tiltale en sittende president innenfor det vanlige rettssystemet, og viser til at det etter grunnloven er Kongressens oppgave å vurdere om en president har gjort noe som er graverende nok til å stille ham for riksrett, som altså ikke skjer innenfor det vanlige rettssystemet (se forklaring lenger nede i artikkelen).

Noe som ikke samsvarer med presidentens egne påstander om at Mueller har «frikjent» ham, også for å ha forsøkt å stikke kjepper i hjulene for etterforskningen.

– Kongressen har fått et veikart

Mueller legger dermed opp til at Kongressen skal undersøke funnene hans videre.

– Rapporten er skrevet på en slik måte at Kongressen nå har fått et veikart å følge. Vi må følge bevisene dit de leder oss, sier Nadler, som allerede har varslet videre gransking i sin komité, blant annet ved å kalle Mueller inn til å vitne for dem.

Fredag sa han også at han kommer til å sende inn en stevning for å få utdelt rapporten, inkludert underliggende dokumenter, uten sladding.

USAs justisdepartement avviste natt til lørdag norsk tid stevningen fra Nadler.

– Nadlers stevning er forhastet og unødvendig. Departementet vil fortsette å jobbe med Kongressen og imøtekomme legitime forespørsler i tråd med loven, uttalte talsperson Kerri Kupec i justisdepartementet.

– Nok i rapporten

Hilde Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og forsker på amerikansk politikk, kommenterer Muellers funn på følgende måte:

– Det virker som det absolutt er nok i rapporten til å starte riksrett-sak mot Trump.

les også

Trump om spesialetterforsker Mueller: – Jeg er fortapt

Men mange demokrater husker godt hvordan det gikk med Republikanerne da de forsøkte seg på riksrett mot Bill Clinton. Støtten i folket var ikke stor nok, så demokrater i Senatet stemte mot. Enden på visa ble en mer populær president og tapte plasser i Kongressen for Republikanerne.

Selv om enkelte andre demokrater enn de nevnte over virker å være mer positivt innstilt til riksrett, er det med andre ord lite som tyder på at det kommer til å skje.

Trenger støtte i folket

Som jusprofessor Paul Shiff Berman ved George Washington University i USAs hovedstad tidligere har forklart VG, er årsaken til at Demokratene nå ikke går «all in» at spørsmålet om riksrett er like mye et politisk spørsmål som et juridisk spørsmål.

SPESIALETTERFORSKER: Robert Mueller er republikaner og tidligere FBI-direktør. Foto: Charles Dharapak / AP

Enkelt fortalt fungerer en riksrett på den måten at et alminnelig flertall i Representantenes hus, der Demokratene nå har flertall, må si at noe, for eksempel forsøk på å hindre en etterforskning, gir grunnlag for riksrett. Selve riksrettssaken vil så skje i Senatet, det andre kammeret, der minst to tredjedeler må stemme «skyldig» for at presidenten skal bli dømt.

I senatet har Republikanerne flertall. Det blir regnet som lite sannsynlig at nok representanter vil gå mot Trump så lenge han fremdeles har solid støtte blant republikanske velgere. Først dersom republikanske velgere gir uttrykk for misnøye med folkevalgte som støtter presidenten, vil det kunne snu.

les også

Trump etter Mueller-rapporten: - Kunne ha sparket alle

– Riksrett kan kun lykkes dersom folket støtter det. Jeg tror ikke vi er der ennå, og kanskje kommer vi aldri dit, sier demokraten Zoe Lofgren, som sitter i justiskomiteen i Representantenes hus.

Risikerer tiltale senere

Med andre ord kan Demokratene mene at Trump juridisk sett har gjort ting som burde kvalifisere til å avsette ham, men de kommer neppe til å forsøke på det så lenge det politisk fremstår vanskelig, eller til og med umulig, å oppnå.

For øvrig er det verdt å merke seg; selv om Donald Trump unngår riksrett trenger ikke problemene hans å være over med det. Flere har pekt på at det gjennom etterforskningen til Mueller har fremkommet ting han kan bli tiltalt for i en vanlig domstol etter at han går av som president.

For eksempel utbetalingene av såkalte «hysj»-penger til to kvinner som hevder å ha hatt affærer med ham, noe som kan være brudd på lovene rundt valgkampfinansiering.

– Jeg tror sjansene for at Trump blir tiltalt etter at han forlater Det hvite hus, er ganske store, sa professor Berman til VG i desember.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder