OFFENSIV UNDER OPPSEILING: Bildet viser den irakiske regjeringshæren under en operasjon mot IS i Kirkuk 7. oktober. Nå skal soldatene ha fått et nytt mål.

OFFENSIV UNDER OPPSEILING: Bildet viser den irakiske regjeringshæren under en operasjon mot IS i Kirkuk 7. oktober. Nå skal soldatene ha fått et nytt mål. Foto: Ali Mukarrem/Getty Images

Irak hisser til angrep mot kurdisk oljeby

Norske soldater har trent begge parter

ISTANBUL (VG) Bagdad-regjeringen tilgir ikke at kurderne stemte for uavhengighet. Nå forbereder de seg på å angripe sine landsmenn. Begge sider har fått norsk trening.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Etter flere uker med trusler og spent stemning har den irakiske regjeringshæren og allierte sjiamuslimske militssoldater innledet en militæroperasjon i Kirkuk, hevder en irakisk general til nyhetsbyrået AFP fredag.

Kirkuk, 18 mil nord for den irakiske hovedstaden Bagdad, var stridens kjerne i folkeavstemningen for et selvstendig Nord-Irak som ble avholdt 25. september, der nesten 93 prosent av velgerne stemte ja til løsrivelse fra Bagdad.

Bakgrunn: Derfor vil kurderne ut av Irak

STEMTE JA: Nesten 93 prosent av velgerne stemte ja til løsrivelse fra Bagdad under uavhengighetsvalget i irakiske Kurdistan 25. september. Her fra en demonstrasjon i Erbil tre dager før valget. Foto: Younes Mohammad

Peshmerga-soldater utstasjonert

Irakiske styrker skal nå ha omringet Kirkuk. Dette er ikke bekreftet fra offisielt hold, og den irakiske hæren skal ha avvist at det foregår noen offensiv, melder det kurdiske nyhetsstedet Rudaw.

Den kurdiske hæren, peshmerga, har like fullt reagert på fremrykkingen. Fredag var over 6000 soldater på plass i utkanten av provinsen, ifølge Rudaw.

«Tusenvis av tungt bevæpnede peshmerga-styrker er nå utstasjonert rundt Kirkuk. Deres ordre er å forsvare oss for enhver pris», skriver Hemin Hawrami, politisk rådgiver til kurdernes president Masoud Barzani, på Twitter.

Men – ikke lenge etterpå trakk kurdiske peshmerga seg tilbake fra sine stillinger sørvest for Kirkuk. Den irakiske hærens niende divisjon sier stillingene nå er fylt av irakiske soldater, melder NTB.

Ifølge regionale kurdiske sikkerhetsrådet (KRSC) planlegger styrkene fra Bagdad å ta kontroll over nærliggende oljefelt, en flyplass og en militærbase etter å ha utstasjonert stridsvogner og tungt artilleri bare tre kilometer unna de kurdiske peshmerga-styrkene, ifølge NTB.

Norge har trent begge sider

KAMPEN MOT IS: Her trener kurdiske peshmerga-soldater under ledelse av norske soldater. Oppdraget var å forberede dem til kampen mot IS. Foto: Harald Henden VG

Norske soldater har trent styrkene på begge sider av frontlinjen i Kirkuk. I 2015 sendte Forsvaret 50 instruktører til kurdernes regionshovedstad Erbil og et mindre antall til Bagdad, hovedsakelig fra Telemark-bataljonen, for å trene henholdsvis Peshmergaen og irakiske nasjonalstyrker til kampen mot terrororganisasjonen IS.

Oppdraget i den kurdiske hovedstaden Erbil ble avsluttet i juni, etter drøye to år. Nå har forsvaret etablert en base i Anbar, der norske soldater fortsetter treningen av de irakiske nasjonalstyrkene.

Karsten Friis, leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i NUPI, mener det i beste fall er «uheldig» at Norge har trent begge sider.

– Når vi trener denne typen styrker i denne typen områder, så vet vi at det er en del risiko forbundet med det. Inkludert at styrkene vi trener kan delta i menneskerettighetsbrudd, eller kjempe mot andre parter enn de vi så for oss. Så har man likevel valgt å sende disse soldatene.

Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) svarer i en e-post til VG lørdag at Norge trener og rådgir ulike lokale styrker og grupper i Irak slik at de kan bekjempe IS.
– Vi har hele tiden vært klare på at konfliktlinjene i regionen er uoversiktige. Situasjonen på bakken er krevende. Aktørbildet er komplisert. Men alternativet - å ikke bidra til kampen mot internasjonal terrorisme - er ikke regjeringens politikk. Å ikke delta er også et valg som har konsekvenser. FN og verdenssamfunnet ba om bidrag til kampen om ISIL. Norge valgte da å stille opp. Vi mener fortsatt at dette er et riktig valg, skriver forsvarsministeren.

Oljerikdom og multikulturalisme

OLJEPROVINS: Oljefeltene i Irak er blitt utsatt for flere angrep fra ulike opprørsgrupper, deriblant Bai Hassan-feltet i Kirkuk i juli 2016. Foto: Ako Rasheed/ Reuters

Kirkuk-provinsen huser Nord-Iraks største oljefelt. Hovedeksportøren går gjennom oljerørledninger til Tyrkia.

– Oljekildene i Nord-Irak befinner seg i stor grad i dette området, så her har begge parter sterke materielle interesser. For en uavhengig, kurdisk stat vil kontrollen over disse ressursene være et eksistensielt spørsmål, sier Nils Butenschøn, professor i statsvitenskap ved Norsk senter for menneskerettigheter, til VG.

Kirkuk huser også svært mange av Iraks mangfoldige etnisiteter og religioner, deriblant kurdere, arabere, turkmenere og assyrere.

Setter vi samme de to ovennevnte faktorene, oppstår problemer: For hvem er egentlig rettmessig eier av grunnen?

Begge parter nekter å gi seg

RIVALER: Iraks statsminister Haider al-Abadi (t.v.) møtte den kurdiske presidenten Masoud Barzani i Erbil i mars. Nå har dialogen forduftet som følge av folkeavstemningen. Foto: AFP

«Det er vi», slår den sjiadominerte sentralregjeringen i Bagdad fast.

«Nei, det er vi», hevder den sekulære de facto-selstyrte regjeringen i kurdiske Erbil hardnakket.

Ingeborg Huse Amundsen Følg meg, og kontakt meg på: ingeborg@vg.no Twitter: @iHuse Instagram: ingarborg www.facebook.com/ingeborg.h.amundsen Foto:

Slik har partene kranglet i lang tid, med ny intensitet etter USAs invasjon og Saddams fall i 2003. Da IS erobret byene Mosul og Tikrit i 2014, rømte den irakiske hæren sørover mot Bagdad. Siden da er Kirkuk blitt kontrollert av peshmerga, til Bagdads store frustrasjon. Innbyggerne i Kirkuk fikk dermed stemmerett i den omstridte folkeavstemningen, til tross for at de ikke egentlig tilhører Kurdistan.


– Det er helt umulig å forutsi hvordan dette ender. Det er overhengende fare for at det kan eskalere ut av kontroll, sier Butenschøn.

– Irak er en svært svak statsdannelse, og det er en viss fare for at det rakner. Da er det viktig å ha kontroll på territoriet sitt, men det er ikke engang gitt at den irakiske hæren er sterk nok til å ta Kirkuk tilbake fra kurderne, fortsetter statsviteren.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder