UTE I FELT: Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen møtte soldater under NATO-øvelsen «Trident Juncture» i Midt-Norge høsten 2018. Foto: Martha Holmes, VG

Fem år igjen: Norge mangler fortsatt to-prosentplan i NATO

BRUSSEL (VG) Fem år etter at NATO-landene enstemmig vedtok to-prosentmålet, har Solberg-regjeringen fortsatt ikke levert en plan for å nå målet ved deadline i 2024.

Et flertall av de 29 medlemslandene i NATO har bekreftet at de enten har nådd eller vil nå det felles målet, som er å bruke to prosent av BNP til forsvar i 2024.

Norge er altså ikke et av dem. Det bekrefter forsvarsminister Frank Bakke-Jensen overfor VG foran NATOs forsvarsministermøte onsdag ettermiddag:

– Planene vi rapporterer er de vedtakene vi har gjort. Det er en demokratisk prosess hvordan vi prioriterer forsvar målt mot andre formål. Vi rapporterer på det vi vet, at vi har økt over 30 prosent siden 2013. Og at det er et premiss for neste langtidsplan at det skal øke ytterligere for å nå forpliktelsene. Jeg mener vi fremstår troverdig, sier Bakke-Jensen til VG.

les også

Erna Solberg lovet nytt forsvarsløft foran NATO-toppmøtet

NATO-landene skal ved hvert årsskifte rapportere til hovedkvarteret om hva de bruker over nasjonale budsjetter på forsvar. Land som ikke har oppfylt to-prosentmålet, må også svare på hvilke «troverdige» planer de har for å nå målet innen 2024.

les også

Rapport: Dagens forsvar blir 100 milliarder dyrere enn beregnet

Erna til NATO: Plan i 2021

Regjeringen har nylig sendt brev til NATO med statsminister Erna Solbergs underskrift.

Men beskjeden til NATO er den samme som Solberg fremførte under NATO-toppmøtet i fjor sommer: Norges plan vil ikke foreligge før i 2021, etter at Stortinget har vedtatt en ny langtidsplan for Forsvaret.

les også

2018: Norge faller på NATOs liste over forsvarsutgifter

41 milliarder dollar mer

– Siden 2016 har Canada og de europeiske medlemslandene økt sine forsvarsbudsjetter. Landene har siden brukt 41 milliarder dollar mer på forsvar. og jeg venter at tallet øker til 100 milliarder dollar ved utgangen av neste år, sa NATO-sjef Jens Stoltenberg onsdag morgen, da han kom til NATOs forsvarsministermøte i hovedkvarteret i Brussel.

For å nå NATOs to-prosentmål i 2024 må forsvarsbudsjettet økes med 19 milliarder kroner i året fra dagens nivå, fastslo Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI, i en rapport i forrige uke.

Ny langtidsplan

FFI-rapporten er første steg i arbeidet med en ny langtidsplan. Senere skal forsvarssjefen levere en anbefaling før regjeringen starter arbeidet med planen.

– Regjeringen har bestemt at den nye langtidsplanen fra 2021 til 2024 skal bygge på at vi skal bevege oss videre mot to prosent-målet. Det betyr at det skal bli en ytterligere opptrapping, ut over det som ligger i gjeldende langtidsplan, sa Erna Solberg til VG før NATO-toppmøtet i fjor.

USAs president Donald Trump tok i januar æren for at NATOs forsvarsbudsjetter nå øker etter hans tydelige press på medlemslandene, og Jens Stoltenberg har langt på vei bekreftet at Trump har en stor del av æren.

– Den klare talen fra president Trump har en effekt, sier Stoltenberg.

les også

Trump tvitret om Stoltenberg: Mer penger på grunn av meg

Andre grenseland når målet

For ett år siden hadde alle NATO-landene som grenser mot Russland – med unntak av Norge – nådd eller lagt planer for å nå NATOs felles to prosent-mål i 2018.

19.juni i fjor skrev Donald Trump et skarpt brev til Erna Solberg hvor han krevde økte forsvarsbudsjetter fra norsk side.

Budskapet er blitt gjentatt mange ganger av NATO-sjef Jens Stoltenberg.

Norge skal ha rapportert at 1,63 prosent av BNP ble brukt på forsvar i 2018. Men regjeringen regner med at andelen faktisk vil falle noe de neste to årene, blant annet på grunn av sterk vekst i økonomien og i BNP.

Kamp om USAs oppmerksomhet

Men det er mer usikkerhet i fremtidsbildet:

FFI mener det er usikkert hvor lenge den økonomiske satsingen på forsvar vil vedvare. Med en kostnadsvekst for militært materiell som demper effekten av eventuelle budsjettøkninger, kan konsekvensen uansett være en redusert evne hos våre allierte til å komme Norge til unnsetning, skriver FFI-forskerne.

USA er Norges viktigste allierte og helt avgjørende for NATOs militære evne. En lavere amerikansk interesse for Europa vil ikke nødvendigvis bety en redusert interesse for Norge, men kan likevel lede til økt konkurranse om den amerikanske oppmerksomheten blant europeiske allierte.

Her kan du lese hele rapporten fra FFI.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder