Norge gir 100 millioner kroner til å bekjempe plast i havene

QUEBEC CITY (VG) Når Erna Solberg i dag holder tale under G7-møtet vil hun fortelle verdenslederne at Norge sammen med Verdensbanken vil ta initiativ til opprettelsen av et fond som har som mål å stoppe plastforsøplingen i havet.

– Vi er villige til å skyt inn 100 millioner kroner i år, sier statsministeren til norske medier i Quebec lørdag morgen lokal tid.

Hun håper og tror at flere land vil følge etter, og sier hun i dag kommer til å oppfordre dem om å gjøre nettopp det.

– Den folkelige støtten rundt dette er stor nå. Plasten i havet har blitt et symbol. Det er ikke bare i Norge vi har sett hvaler kommet på land fulle av plast i magen, sier Solberg, som spøker med at det er nå regjeringen burde ha forsøkt innføre avgift på plastposer.

Hun antyder likevel at det trengs tålmodighet, og viser til at Norge lenge har snakket om viktigheten av at jenter i hele verden får utdanning, men at det først er på årets G7-møte at medlemslandene forplikter seg til å jobbe hardere for dette.

– Vi brukte tre år på å snakke om jenter og utdanning før dette nå skjer, sier statsministeren, som er invitert til G7-møtet i Canada nettopp for å snakke om norsk satsning på bærekraftig havpolitikk.

Vil skape arbeidsplasser

Norge er det eneste landet fra nord som er invitert til årets G7-møte. Solberg skal lørdag holde et innlegg der hun kommer til å fortelle hvorfor Norge mener verden tenger et internasjonalt initiativ for å ta være på havene på samme måte som man har hatt en internasjonal klimasatsning.

– Vi er en ledende havnasjon i verden. Havet gir oss arbeidsplasser, felles verdier og store muligheter fremover. Den store utfordringen er å sikre at havene er bærekraftige fremover. Vi er avhengige av at det er rent og sunt, men det er behov for globale fellesløsninger. Det hjelper ikke bare at vi er flinke, sier statsministeren.

Hun er derfor glad for at G7 tar opp temaet, nettopp fordi hun mener det tidligere har manglet en helhetlig tilnærming til utfordringene tidligere. Nå håper hun at politikere rundt om i verden, sammen med forskningsmiljøer, kan få til dette.

Solberg er likevel klar over at det ikke nødvendigvis blir enkelt å få alle med på dette, og minner om at det var en tid da Norge selv drev med hvalfangst som var langt fra bærekraftig. Overfiske er fremdeles vanlig mange steder i verden.

– De med sterke kommersielle interesser må også skjønne at dette er et langsiktig prosjekt. På kort sikt vil det koste, men langsiktig vil det lønne seg, sier Solberg, som er overbevist om at det er arbeidsplasser å hente rundt om i verden dersom man tar dette problemet på alvor.

Norge arrangerer derfor en forskningskonferanse i Bergen før jul. Der håper hun å se forskere fra alle G7-landene. Norge har også tatt initiativ til et havpanel, der blant andre Japan – en annen viktig sjønasjon – deltar.

Etter at møtet er over forteller Erna Solberg til VG at hun opplever at landene hun møtte er opptatt havutfordringene, men sier hun ikke fikk noen lovnader om pengestøtte til det nyopprettede fondet.

– Men det hadde jeg heller ikke forventet å få her. Det er bra at landene rundt bordet her er opptatt av dette, men det største problemet med plast i havet kommer fra land i Asia, sier Solberg.

– På tide!

G7-landenes tidligere nevnte forpliktelse til å jobbe mer for å sikre alle jenter i verden utdanning er noe Solberg sier hun er svært glad for at endelig skjer. Dette har lenge vært en av statsministerens store hjertesaker.

Hun påpeker at det på verdensbasis er en stor utfordring at selv om like mange jenter som gutter starter på skole, blir langt flere jenter trukket ut.

– Da mister de mange muligheter. Det er ødeleggende for jenter. De nektes en fremtid og muligheter som vi tar for gitt i vårt samfunn. Det hører hjemme på den historiske skraphaug. Det er dårlig for den økonomiske utviklingen, sier Solberg.

Hun mener Norges systematiske jobbing for å få andre land opptatt av denne problemstillingen nå betaler seg.

Flere av G7-landene, samt EU, har besluttet at de vil bruke 3,8 milliarder dollar, mer enn 23 milliarder kroner, til utdanning av jenter i fattige land.

– Jeg er glad for at arbeidet vi har gjort ser ut til å ha fått gehør. Det var på tide!