Russisk militær maktdemonstrasjon nær grensen til NATO

NATO bekymrer seg for de enorme russiske militærøvelsene som arrangeres i Hviterussland, mens Russland mener det er NATO som er truende.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Torsdag 14. september gikk startskuddet for den omstridte militærøvelsen Zapad 2017, eller Vest 2017. Øvelsen holdes i Hviterussland, som grenser til Ukraina, Polen, Latvia og Litauen.

Bakgrunn: Et-tjenesten venter russisk giga-øvelse.

Ifølge Russland er dette en forsvars- og anti-terrorøvelse med 12 700 soldater, som ikke burde være særlig truende. Norsk etterretning anslår imidlertid at militærøvelsen kan bli ti ganger større enn det Russland har varslet NATO om.

Forskere og Russland-eksperter VG har snakket med, har forskjellige syn på hva Russland ønsker å oppnå og hvordan Norge burde forholde seg til sin nabo i øst. En ting enes de likevel om:

Den store oppmerksomheten rundt Zapad 2017 viser med all tydelighet den økte spenningen mellom Russland og USA.

– Det som blir veldig viktig når situasjonen er så spent, er å finne ut av hva som er fakta og holde seg til det, understreker seniorforsker Julie Wilhelmsen i NUPI til VG

ANGRIPER: Pansrede militærkjøretøy skyter på et ukjent sted under Zapad øvelsen i Hviterussland 14. september 2017. Foto: Vayar military information agency/Belarussian Defence Ministry/REUTERS

Les mer: Russland-ekspert: – Vi er tilbake til den kalde krigen

Nato i høyspenn

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg besøkte byen Orzysz i Polen i slutten av august. Ifølge NTB sier Stoltenberg at NATO vil følge ekstra nøye med på russernes bevegelser.

Nyhetsbyrået Reuters melder at NATO vil ha 600 tropper som følger med på øvelsen.

– Folk er bekymret, dette er en trojansk hest. De sier «vi skal bare gjennomføre en øvelse», og så har de plutselig flyttet alle disse menneskene og utstyret et nytt sted, uttalte den amerikanske militærgeneralen Ben Hodges til nyhetsbyrået i juni.

Zapad er den første øvelsen i sin størrelse som Russland arrangerer etter at de annekterte Krim, og etter den påfølgende destabiliseringen av Øst-Ukraina. Men Russland holder militærøvelser i hver himmelretning en gang i året. Zapad, mot vest, holdes hvert fjerde år.

– Militært sett vil Russland kunne okkupere land i nærheten – det som det hele står på, er om NATO på en troverdig måte kan vise at de er villige til å trappe opp om det skulle bli en militær konflikt, mener Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier.

Samtidig understreker han at Russland neppe har planer om det – det er like mye et spill for å gi inntrykk av at de står i en maktposisjon, mener han.

Stoltenberg: Ber Russland varsle sine øvelser

NATO-STYRKER: NATO-soldatene i den polske byen Orzysz er like i nærheten av Hviterussland, der militærøvelsen Zapad skal foregå. Foto: Reuters

Russland: Ingen rot i virkeligheten

En av grunnene til at mange NATO-land er bekymret for årets Zapad-øvelse er nemlig at de mener den minner om trening på invasjon av naboland. Forrige Zapad-øvelse var i 2013, like før annekteringen av Krim. Det var også en stor militærøvelse før konflikten i Georgia i 2008.

VG ved frontlinjen i Ukraina: Soldatene er lei krigen

Russlands viseforsvarsminister Alexander Fomin mener spekulasjonene om at Zapad 2017 kan være en forberedelse på en invasjon av Litauen, Polen eller Ukraina er helt på jordet.

– Ikke en eneste av disse paradoksale versjonene har rot i virkeligheten, sa han på en pressekonferanse i Moskva den 29. august.

NUPIs Julie Wilhelmsen mener man må være forsiktige med å kjøpe ideen om at Zapad 2017 skal være en dekkoperasjon for å gå inn i Litauen eller i Ukraina fra en annen kant.

– Det gjennomføres militærøvelser hele tiden. Det sier mer om det klimaet vi har, og Vestens relasjon til og frykt for Russland på akkurat dette tidspunktet, enn det har noen rot i virkeligheten, mener hun.

Det er hun ikke alene om å mene. Ingerid Opdahl ved Institutt for forsvarsstudier påpeker at selve Zapad-øvelsen avholdes jevnlig og har blitt varslet i god tid i forveien i henhold til europeisk regelverk.

– Men det er en del av et større strategisk bilde. Det bilaterale forholdet mellom USA og Russland er virkelig dårlig nå. Hele dette året har det vært mer treningsaktivitet, og større øvelser har foregått i russlands vestlige militærdistrikter, sier hun.

KAMUFLERT: En hviterussisk soldat bemanner et luftvernvåpen på et ukjent sted i Hviterussland under Zapad-øvelsen. Foto: Vayar Military Agency/Belarussian Defence Ministry/AP

Ukraina: Høna og egget

Det er Ukraina og annekteringen av Krim samtlige forskere VG har snakket med mener dramatikken rundt denne øvelsen kan spores tilbake til.

– Ukrainerne vil naturlig nok oppfatte dette som rettet mot dem. Det er en utrygghet i europeisk sikkerhetspolitikk som ble utløst under annekteringen av Krim i 2014, men Hviterussland grenser opp til NATO-land, og denne øvelsen foregår i en annen politisk kontekst, mener Opdahl.

Godzimirski mener Russlands opptreden i Krim har skapt en engstelse i NATO-systemet og de østeuropeiske landene.

– Når Russland invaderer et naboland, oppstår det selvfølgelig bekymringer for at andre kan lide samme skjebne. Økt spenning blir da et direkte resultat.

Svein Melby ser på Zapad 2017 som et svar på det Russland oppfatter som en militær opptrapping i stater som ligger nær grensen til Russland. For NATO er denne opptrappingen et svar på Krim-annekteringen.

– Det blir en høna og egget-situasjon. Hvem startet hva og hvem reagerer, sier NUPIs Jakub Godzimirski.

KRIGSTEATER: Helikoptre og armerte militærkjøretøy deltar i den store militærøvelsen Zapad på et ukjent sted i Hviterussland. Foto: Vayar military information agency/Belarussian Defence Ministry/Reuters Reuters

Hva vil Russland?

Zapad 2017 føyer seg inn i en lang rekke øvelser. Aktiviteten har økt den siste tiden, og spenningen mellom Russland og USA er tydeligere enn på mange år.

– Putin har som ambisjon å gi Russland en sterkest mulig maktposisjon i verdenspolitikken. Han vil bygge opp Russland og gjøre landet til en avgjørende aktør i europeisk sammenheng, mener Svein Melby.

IKKE SVART HVITT: Julie Wilhelmsen mener det kan være for lett å overse nyansene og dermed fyre opp under den spente situasjonen. Foto: JAN PETTER LYNAU VG

Godzimirski mener regimet i Russland også er opptatt av å fremstille Russland som et land under beleiring, for å få økt støtte i befolkningen ved å skape inntrykk av at de økonomiske problemene i landet skyldes vestlig press.

Putin: Russland ser på NATO som sin største trussel

Wilhelmsen tror ikke Russland har interesse av å ekspandere så mye som mulig, men mener landet definitivt ser på seg selv som en stormakt som må beholde innflytelsen i nærområdet.

– Denne ambisjonen har økt i takt med utvidelsen av NATO østover, nærmere Russlands grenser, og spesielt utsiktene til at Ukraina og Georgia en gang i fremtiden skal bli medlemmer av NATO. Hvis USAs økonomiske eller militære innflytelse øker i dette området, er det på bekostning av Russland, slik de ser det.

Hun mener Putins oppslutning som president er tuftet på at man ønsker et sterkt Russland som ikke er en dårlig kopi av Vesten.

– Etter 11. september 2001 satset Russland og Vesten på et strategisk partnerskap mot internasjonal terrorisme. Da forestilte Putin seg en slags likeverdighet mellom USA og Russland. Men så begynte Bush krigen mot Irak i 2003 uten å konsultere dem. Man begynte å se på den vestlige aktiviteten i verden som udemokratisk og hevdet at det ikke er USA alene som skal bestemme.

SJEFEN SELV: Russlands president Vladimir Putin (t.v.) og den hviterussiske presidenten Alexander Lukashenko på vei til avslutningsseremonien for Zapad 2013. Foto: Ria Novosti Reuters

Forskerne: Slik burde Norge forholde seg

MÅ TA FORHOLDSREGLER: Jakub Godzimirski mener Norge er nødt til å håpe på det beste men forbedre seg på det verste i forholdet til Russland. Foto: NUPI

Wilhelmsen mener Norge bør være klinkende klare i å fordømme hendelser som annekteringen av Krim, men samtidig unngå å bidra til tiltak som kan eskalere spenningen.

Norge i Litauen: Les mer om de 200 utplasserte soldatene.

– Russland er en stat som i utgangspunktet føler seg utsatt og sårbar, særlig når det kommer til økt NATO-aktivitet. De reagerer derfor på ting som isolert sett kan virke små. Amerikanske soldater på Værnes, at militærøvelser holdes i Finnmark i stedet for Troms og at Norge kan bli del av et NATO-rakettskjold ser de på offensive, ikke defensive tiltak.

Hun mener derfor Norge må balansere politikken, som under den kalde krigen, for å vise at vi kan forsvare oss, uten å være del av en offensiv NATO-strategi.

Godzmirski mener derimot Norge må ta nødvendige forholdsregler når Russland har skapt trøbbel med sine naboland.

–På grunn av den politikken Russland har valgt å føre de siste årene, nettopp fordi Norge deler en viktig grense mot Russland, har Norge valgt å være en aktiv del av NATO. Det innebærer en del muligheter, men også en del forpliktelser, og vi kan ikke være en gratispassasjer.

Svein Melby mener også at Norge ikke har særlig annet valg enn å bidra til mer aktivt til NATO.

– NATO har foretatt seg en del grep som er nødvendige for å underbygge avskrekkingen, mener han.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder