Rohingya-barnas harde flukt fra Myanmar

BALUKHALI (VG) I fem dager flyktet familien gjennom jungelen. Ett- og treåringen ble båret, mens femåringen måtte gå selv.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Shafiga Begum (25) sitter med ett år gamle Mobasherza på fanget. Spedbarnet tar etter brystet og gir tydelig uttrykk for sine ønsker. Nur Sobham (3) er sjenert og litt redd. Nur Kamal (5) er ikke redd, men stille.

I snart en måned har de holdt til i en flyktningleir i Bangladesh, rett over grensen for Myanmar, landet de måtte flykte fra da hæren angrep Rohingya-minoriteten som familien tilhører.

VG i Bangladesh: Bar moren (80) på skuldrene i 12 dager

TØFF BARNDOM: Shafiga Begum (25) sitter med ett år gamle Mobasherza på fanget. Bak står Nur Sobham (3) og gjemmer seg. Han er redd fotografen, sier moren. Foto: Terje Bringedal VG

Begum forteller hva som skjedde da de måtte forlate alt de eide. Det burmesiske militæret hadde startet sin operasjon. Rohingya-landsbyer ble stukket i brann. Familien forsto at de måtte komme seg bort for å redde livet.

Sammen med mannen sin og de tre barna løp de inn i jungelen, og gjemte seg den natten landsbyen deres ble brent til grunne. Morens far og barnas bestefar var for dårlig til beins til å kunne løpe. Han ble igjen.

Det kostet ham livet, har de senere blitt fortalt.

REDDET: Ett år gamle Mobasherza var i livsfare, men er nå trygg inntil moren. Foto: Terje Bringedal VG

Uten mat

De var en del av en gruppe som gjemte seg for soldatene. Tre av dem ble funnet, og drept, forteller Begum, som sier at de gjemte seg hele natten, men begynte å gå videre, mot grensen, når soldatene hadde forsvunnet.

– Vi bar de to minste barna, mens den eldste gikk selv. Vi fikk ikke i oss noe annet enn vann i løpet av de fem dagene, sier 25-åringen.

Familien var blant de første som kom seg i relativ trygghet i Bangladesh.

– Vi fikk mat av de lokale som bor her da vi kom, sier hun.

Nå er de omringet av flyktninger og telt overalt. Rundt 430.000 mennesker har rømt til Bangladesh.

HVIL: En kvinne setter seg på huk i matrasjonskøen. Foto: Terje Bringedal VG

Familien sitter på et lite teppe over jord og leire, som er tråkket hardt. Noen bambusstokker er stukket ned i leiren, og en plastpresenning er trukket over. Dermed har de et lite rom som skygger for solen og gir beskyttelse mot regn. Det er slike telt over alt, og nye settes opp hele tiden.

Men søpla flyter, og varmen er intens. Elendige sanitære forhold skaper problemer for drikkevannet. Mens noen deler ut medisiner, lager andre latriner.

Ved FNs utdeling av ris og barnemat er køene enorme, men det er nesten helt stille. Rohingaene venter tålmodig i solsteken.

TÅLMODIGHET: En jente passerer køen av kvinner som venter på sin matrasjon. Foto: Terje Bringedal VG

Ble advart

Sultan Ahmed (55) var medlem av et regionalt styre i delstaten Rakhine i Myanmar. Der var han representant for Rohingya-landsbyen Tulatoli. Han forteller at han ble kontaktet av lederen for dette regionstyret.

– «Dere er ikke en av oss, dere er bangladeshere, forlat vårt land», hevder Ahmed at han ble fortalt.

Til tross for denne advarselen ble både han og de andre i landsbyen værende. To dager senere kom soldatene og tente på landsbyen deres.

SÅPEVANN: En håndpumpe med vann gir barna i flyktningleiren en etterlengtet mulighet til å vaske seg. Foto: Terje Bringedal VG

Sultan Ahmed rømte opp på en åskam bak hjemstedet sitt. Der kunne han se hva som foregikk. Han påstår at folk som ble skutt, men ikke drept, ble kastet i en massegrav som senere ble påtent. Han hevder også at han var vitne til at små barn ble kastet inn i flammene.

VG kan ikke verifisere påstandene flyktningene kommer med, men de føyer seg inn i rekken av anklager som har fått flere av verdens ledere til å ta i bruk uttrykk som «folkemord» og «etnisk rensing» om det som har skjedd i Myanmar.

Nur Afsar er 19 år og sier han befant seg på samme kolle som Sultan Ahmed, han hevder han så barn som ble kastet på sjøen.

Bakgrunn:

• Etter at den burmesiske hæren nærmet seg posisjonene til den forholdsvis nystartede militante opprørsgruppen Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) i delstaten Rakhine i Myanmar, angrep ARSA 25. august et trettitalls grensepolitiposter og en militærforlegning nord i Rakhine.

• Dette førte til at den burmesiske hæren angrep landsbyer bebodd av den muslimske folkegruppen Rohingya. Konsekvensene er at rundt 430.000 rohingyaer de siste ukene har flyktet over grensen til Bangladesh. Minst 240.000 av dem er barn.

• Satellittbilder viser at over 200 av rohingyanes landsbyer i Rakhine nå er brent ned. Zeid Ra’ad al-Hussein, FNs høykommisær for menneskerettigheter, har anklaget Myanmar for å ha utført «et lærebokeksempel på etnisk rensing». Frankrikes president Emmanuel Macron brukte både ordet «folkemord» og uttrykket «etnisk rensing» for å karakterisere det som nå skjer.

• Myanmars hærsjef, seniorgeneral Min Aung Hlaing, besøkte nylig Rakhine for første gang etter kampene. Han sier militæret har håndtert situasjonen så godt de kunne.

• Flere tusen flyktninger er behandlet for alvorlige skader knyttet til vold, inkludert skudd- og stikkskader samt skader forårsaket av miner.

• Undertrykkelse av rohingyane er ikke noe nytt, de blir sett sett på som en av verdens mest forfulgte minoriteter. I en Harvard-studie i The Lancet fra 2016, ble myndighetene i Myanmar anklaget for etnisk rensing, studien utelukket heller ikke folkemord.

• Aung San Suu Kyi fikk nobelprisen i 1991 for sin langvarige kamp for menneskerettigheter og demokrati i militærdiktaturet. Hun er nå leder av den valgte, sivile, regjeringen i landet. Hennes tittel er statsrådgiver, de facto statsminister. Hun er nå utsatt for massiv internasjonal kritikk. Det er imidlertid usikkert om hun har noen innflytelse over hæren i landet.

Kilder: Harald Bøckman, gjesteforsker ved London School of Economics, i VG 21.september 2017, Human Rights Watch, TMC, Reuters, AFP, myndighetene i Bangladesh, Store norske leksikon, Leger uten Grenser, UNICEF, Lancet, NRK, FN.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder