FÅR MOTSTAND: Hverken Høyre eller Ap støtter onsdagens krav fra USAs president Donald Trump om at NATO må involvere seg sterkere i Midtøsten. Foto: MICHAEL REYNOLDS / EPA

Høyre og Ap avviser Trumps NATO-plan

USAs president Donald Trump vil trekke NATO sterkere inn i Midtøsten. Han møter sterk skepsis både hos Høyre og Ap.

Tormod Heier ved Forsvarets høgskole tror at Trumps krav til NATO kan bli en alvorlig utfordring for samholdet i NATO.

I sin TV-tale onsdag ba Trump NATO om å øke sin innsats i Midtøsten og i kampen mot terror.

Få timer tidligere hadde Iran gjengjeldt det amerikanske angrepet mot den iranske generalen Qasem Soleimani, gjennom et missilangrep mot amerikanske baser inne i Irak.

Et forvarsel hindret at menneskeliv gikk tapt i angrepet.

Etter talen bekreftet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at han hadde snakket i telefonen med Trump. De to var enige om at NATO kunne bidra mer til regional stabilitet og kampen mot internasjonal terrorisme.

les også

Trump med hilsen til Iran etter nattens angrep: – Ønsker dere en flott fremtid

Ser ikke realismen

Men i Stortinget er Høyre tvilende til om NATO-landene i Europa vil levere på denne forespørselen fra den amerikanske presidenten:

– USA har tidligere bedt Europa ta et større ansvar for sikkerheten i sin egen region. Å være mer til stede i Midtøsten er å kreve vel mye av de europeiske NATO-landene, sier Hårek Elvenes, Høyres forsvarspolitiske talsmann, til VG.

– NATOs primære oppgave er sikkerhet og avskrekking i sitt eget territorium. Her er det kryssende interesser mellom USAs stormaktsinteresser i Midtøsten og de primære behovene til små og mellomstore europeiske land. Jeg ser ikke realismen i at andre NATO-land skal overta hvis USA trekker seg ut av Midtøsten, sier Elvenes.

les også

Irak: Forsvaret ble varslet før det iranske angrepet på basen

Ikke NATOs rolle

Anniken Huitfeldt (Ap), leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, sier at det kan oppstå et maktvakuum i regionen dersom USA trekker ut sine drøyt 5000 soldater. Men hun er i tvil om NATO skal fylle det tomrommet:

TIL MIDDAG: Anniken Huitfeldt (Ap) deltok på NHOs årsmiddag onsdag kveld. Foto: Terje Pedersen, SCANPIX

– Jeg er usikker på om NATO som sådan skal ha en stor egen rolle i regionen. Men enkeltland i NATO bør etter min mening ta et større ansvar dersom landene i Midtøsten ber om det, sier hun.

– Men NATO-landene kan ikke føre andres krig, presiserer hun.

– Vår rolle bør ikke være å føre krigen mot terror på andre kontinenter, men å sette landene i stand til å føre denne kampen på egen hånd, legger Huitfeldt til.

Utfordrer samholdet

Tormod Heier, oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, sier at Trumps ønske kan bli en alvorlig utfordring for samholdet i NATO.

– Det er forståelig at president Trump ønsker å trekke mer på NATO i
regionen. Strategien med militær konfrontasjon i stedet for diplomati har
kjørt USA ut på sidelinjen, og USA risikerer å bli kastet ut av Irak etter
likvideringen av general Soleimani. Et sterkere NATO-
engasjement kan være et argument for å unngå at hele alliansen sendes
ut av Irak, sier Tormod Heier.

Han viser også til en uttalelse fra USAs forsvarsminister Mark Esper i fjor
høst, om at USA ville redusere sitt nærvær i Midtøsten og Afrika for å
mobilisere hardere mot Kina og Russland:

– Trump og Iran har sammenfallende syn her: At amerikanske styrker skal ut av Midtøsten, sier Heier til VG.

les også

Solberg: Ikke mulig å bli i Irak uten sikkerhet

Bakgrunn: Konfrontasjonen mellom USA og Iran

Tynnslitt vilje

Det opprinnelige oppdraget, kampen mot IS, er i ferd med å endre karakter. Poenget nå er å skape en motvekt mot mer iransk innflytelse, mener Tormod Heier.

– Kina og Russland har gjennomført felles flåteøvelser med Iran utenfor Oman og i Det indiske hav, og står klare til å fylle maktvakuumet om USA trekker seg ut, legger han til.

– Hvordan vil de andre NATO-landene stille seg til Trumps anmodning om å gå tyngre inn?

– Jeg tror at viljen til å nå inn på USAs premisser begynner å bli tynnslitt. En konfliktlinje mellom Trump-administrasjonen og Europa i NATO, er synet på hvordan militære styrker brukes til å oppnå politiske mål, sier Heier.

les også

Per Olav Ødegård kommenterer: Faren over – for denne gang

Rant ut i sand

I fjor sommer forsøkte USA å samle en koalisjon som skulle sikre fri seiling i Gulfen, for å legge maksimalt press på Irak.

Norge svarte aldri på anmodningen, i likhet med flertallet av de europeiske allierte. Bare Storbritannia var villig til å stille opp.

– Den aksjonen rant ut i sand. Nå kan USA enda en gang få store problemer med å få sine nærmeste allierte med. Det er en alvorlig utfordring for samholdet i alliansen, sier Tormod Heier.

– Har Stoltenberg lovet Trump mer på NATOs vegne, enn han kan holde?

– Han tok et viktig språklig forbehold i uttalelsen onsdag, da han sa at han var enig med Trump i at NATO «kunne» bidra mer, sier Heier.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder