HEVN: Mens iranere sørger over en drept general, vil landets religiøse leder, Sayyid Ali Khamenei, tenke ut hvordan Iran skal reagere overfor USA. Foto: ABEDIN TAHERKENAREH / EPA

Israelsk avis: Bush og Obama nektet å angripe Soleimani

President Donald Trump ga ordren om å drepe general Soleimani. Både Bush og Obama hadde flere muligheter – men skal ha nektet å gjøre det samme.

31. januar 2008 kunne general Qasem Soleimani ha møtt sin skaper sammen med Hizbollahs militære leder Imad Mughniyeh.

Den israelske statsministeren Ehud Olmert og hans nærmeste stab skal bare ha ventet på klarsignalet fra president George W. Bush. Det kom ikke. Bush nektet å autorisere operasjonen.

Ifølge amerikanske rapporter møtte Soleimani i et såkalt «safe House» i Damaskus, Hizbollahs militære sjef Mughniyeh og den syriske generalen Mohammad Suleiman, mannen bak Syrias hemmelige oppbygging av en atomreaktor. Et trekløver som over tid hadde vært på CIA og Mossads etterretningsradar.

MARTYR: Det skapte stor harme i den sjiamuslimske delen av Midtøsten da Hizbollahs militære leder, Imad Mughnniyeh, ble drept av CIAog Mossad i Damaskus i 2008. Han kom da fra et møte med den iranske generalen Qasem Soleimani. Foto: Nasser Nasser / AP

Dette står å lese i den israelske liberale avisen Haaretz søndag.

Etter at møtet i Damaskus var over, skal Qasem Soleimani og Imad Mughniyeh ha blitt stående og prate utenfor, ved hver sin bil. Bush ønsket ikke å ta livet av den iranske generalen. Men da bilen med Soleimani kjørte bort, gikk det noen minutter, så ble en bombe detonert og Hizbollah-toppen ble drept.

General Soleimanis liv ble spart ved flere anledninger etter aksjonen i Damaskus. Både president Bush og president Obama nektet konsekvent å gi klarsignal til å likvidere Qasem Soleimani. Både under president Obama og i de to første årene av Donald Trumps administrasjon, ble den iranske generalen Soleimani sett på som en alliert i kampen mot terrorbevegelsen IS.

HADDE MULIGHETEN: To amerikanske presidenter, Barack Obama og George W. Bush, kunne ved flere anledninger satt den iranske generalen, Qasem Soleimani, ut av spill. Men begge anså det som lite hensiktsmessig. Foto: JASON REED / REUTERS

Myteomspunnet

Det er den vel ansette israelske kommentatoren Yossi Melman som bringer til offentligheten historien hvordan amerikanske presidenter personlig grep inn og hindret at Qassem Soleiman ble satt ut av spill.

Yossi Melman har vært korrespondent både for den liberale israelske avisen Haaretz og for den konservative avisen Jerusalem Post. Melman regnes for å ha inngående kjennskap til og kunnskap om israelsk etterretning og militær strategi i Midtøsten.

I en artikkel i Haaretz skriver han at den myteomspunne iranske generalen, Qassem Soleiman, langt på vei ble beruset av den beundringen han ble tildelt, på hjemmebane i Iran, men også i utlandet.

– Også Israel uttrykte respekt for Soleimani og tegnet et bilde av en modig og talentfull militær leder, til tross for en del feilgrep og dårlige vurderinger. De fleste av hans planlagte angrep mot Israel, i samarbeid med libanesiske Hizbollah, var feilslåtte, skriver Melman.

Han nevner terror forsøkt utført i Aserbajdsjan, Georgia, India og Thailand.

– Den eneste gangen han lykkes med et angrep, etter attentatet mot Hizbollahs militære leder, Imad Mughniyeh i 2008, var i Bulgaria i 2012. Da ble seks mennesker, inkludert fem israelere, drept i et terrorangrep utført av libanesisk selvmordsbomber.

Haaretz-artikkelen viser til et intervju den tidligere Mossad-direktøren Tamir Pardo har gjort med The New York Times, der han sier at den nå drepte iranske generalen Qassem Soleimanis aktive rolle som kommandant kan deles i to.

«Frem til den arabiske våren leder han en styrke som i hovedsak var aktive i Syria, Libanon og Irak, men som etter hvert blir en styrke som i hemmelighet har som hovedformål å organisere og utføre terror», sier den tidligere israelske spionsjefen til The New York Times, gjengitt i Haaretz-artikkelen.

Tamir Pardo sier videre:

« Som en følge av urolighetene i Midtøsten og det faktum at IS, (den islamske staten) oppsto som en betydelig maktfaktor, blir Soleimani en slags regional «politimann», som med kløkt og dyktighet benytter seg av den infrastrukturen og det nettverket han har bygd opp gjennom en årrekke. Han ledet åpent operasjoner som tjener iranske formål».

RESPEKT: Tidligere Mossad-sjef, Tamir Paro (t.v.) betegner den drepte iranske terror-leder som «en slags regional «politimann». Her er Paro sammen med tidligere Shin Bet-sjef, Yoram Cohen i 2011. Foto: David Vaaknin / AP

Rapportene som Haaretz-artikkelen viser til, beskriver at under Syriakrigen har israelerne tre ganger kunnet ta livet av Soleimani ettersom generalen stadig vekk opptrådte i offentligheten, dro til Syria og agerte som om han var på hjemmebane. Han møtte soldater, lot seg avbilde med dem og tok selv bilder og deltok i begravelser. Han fløy ofte med vanlige rutefly. Det var på et slik han ankom Bagdad på torsdag. Han gikk av flyet og skal ha vært på vei til bilen sin, da det amerikanske droneangrepet fant sted.

Ble for overmodig

TETT FORHOLD: Iran religiøse leder Syyid Ali Khamenei sto veldig nær general Soleimani. Han skal hatt et faderlig forhold til lederen for elitestyrken Quds. Foto: ATTA KENARE / AFP

Fra å være en mann som ledet og kommanderte fra kulissene, reiste han åpent rundt og oppførte seg som en politiker. Dette skiftet skal ha vært årsaken til at USA til slutt kunne gjennomføre attentatet mot ham.

Haaretz-artikkelen peker på det faktum at general Qasem Soleimani åpenbart følte seg ufeilbarlig og at han ikke forsto amerikanernes strategi og hvilke gode etterretningskilder de hadde. President Donald Trumps uforutsigbarhet og tilbakeholdenhet overfor Iran, bidro til dette.

Spesielt da Trump unnlot å respondere på åpenbare aggressive provokasjoner, som da den amerikanske presidenten ignorerte nedskytingen av en amerikansk drone, angrepene på vestlige oljetankere i Persiabukta og cyber-angrepet på Saudi-Arabia.

Soleimani trodde han kunne fortsette som han hadde gjort gjennom 22 år, og at han nærmest var usårbar. Det var han ikke.

I kommentarartikkelen i Haaretz skriver Yossi Melman at det er bred enighet i USA og Israel, og stort sett over hele den vestlige verden, om at en kraftig iransk reaksjon etter drapet på general Qasem Soleimani, vil komme.

– Men hvilken form og styrke er umulig å si, mener Melan, som men han slår fast at Solemanis etterfølger, general Ismail Qaani, både har vilje, dyktighet og kapasitet til å fortsette Soleimanis terrorvirksomhet.

TAR OVER: General Ismail Qaani har vært nestleder for Irans terror-styrke i over 20 år. Han er nå forfremmet etter at et amerikanske droneangrep tok livet av general Soleimani. Foto: Hossein Zohrevand / Tasnim News agency

Den israelske analytikeren skriver at Iran er et land med flere kompetente militære ledere, men at hva som kommer til å skje avhenger først og fremst av den religiøse lederen Sayyid Ali Khamenei.

– Den mest omfattende reaksjonen vil være om Iran stenger Hormuzstredet. Det ville sende oljeprisen til værs og kunne være svært ødeleggende for den amerikanske økonomien. Det vil neppe USA og Kina tillate.

– Men til tross for sin kompromissløse retorikk og hat mot USA, så er Khameneis beslutninger tatt med hodet og ut ifra magefølelse. Han tenker seg grundig om og hans oppfatning av tidsperspektivet er helt annerledes enn i vestlige land, skriver Yossi Melman.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder