Han stoppet stridsvognene etter massakren. Ingen vet hvem han er. Eller om han er i live

Han ble et symbol på frihetskampen da han stilte seg opp foran stridsvognene i Beijing. 30 år etter kjenner ingen mannens identitet.

Bildet fra 5. juni 1989 ble ikonisk: Helt alene, iført hvit skjorte og med handleposer i hendene, blokkerer mannen veien for kolonnen av tanks som kommer kjørende fra Den himmelske freds plass.

Der har det kinesiske regimet natten før brutalt slått ned studentprotestene med militærmakt. Ingen vet hvor mange ubevæpnede mennesker som ble drept, da hæren rykket inn og knuste drømmen om økt demokrati og frihet.

Opptakene viser stridsvognene som må bråstanse for fotgjengeren på den øde avenyen. Mannen klatrer opp på den forreste. Luken går opp, han snakker med tank-mannskapet før han klatrer ned på asfalten igjen.

Når stridsvognen gir gass, stiller han seg foran kolonnen igjen.

Han ble et symbol på motstandskampen, udødeliggjort på bilder og film, plakater og T-skjorter. Men 30 år etter den blodige massakren på plassen med det kinesiske navnet Tiananmen, vet ingen hvem han er, skriver New York Times.

– Det er nettopp mysteriet som bidrar til at han fremdeles er i vår bevissthet, som et symbol for så mange vestlige verdier og drømmer, sier Jennifer Hubbert, førsteamanuensis ved Lewis & Clark College i Oregon, til avisen.

Mannens skjebne er uviss. Noen tror han ble henrettet for sivil ulydighet. Andre tror han ble reddet. Tidligere president i Kina Jiang Zemin antydet i et intervju i 1990 at han ikke ble drept.

Men ingen vet hvor han befinner seg. Eller om han er i live.

Kinesiske myndigheter prøver å viske ut folkets minne om «tank-mannen», ved å sensurere bildene fra dramaet på Changan-avenyen og straffeforfølge dem som prøver å holde minnet levende.

En domstol sørvest i Kina dømte fire menn til langvarige fengselsstraffer i april i år, i følge Radio Free Asia. Forbrytelsen var at de solgte brennevin med etiketter som viste «tank-mannen» sammen med ordene «Aldri glemme, aldri gi opp».

Yang Jianli, en av Tiananmen-demonstrantene som i dag er aktivist for menneskerettigheter og bosatt i USA, har startet en aksjon for å få president Xi Jinping til å fortelle hva som skjedde men den uredde kineseren.

Yang beskrev mannens uredde blokkering av tanks-kolonnen som en «symbolsk motstandshandling, den siste tragiske ytring» etter Tiananmen-massakren, som trolig kostet flere hundre mennesker livet.

4. juni 1989 rykket folkets frigjøringshær inn i det sentrale Beijing, for å rydde plassen foran Folkets store hall. Der hadde titusener av studenter demonstrert fredelig i flere uker, mot undertrykkelse og ufrihet.

Soldater skjøt med skarpt og opprørspolitiet klubbet ned sivilistene. Regimet oppga 241 dødsofre, demonstranter mener at 3000–5000 mennesker mistet livet. Fremdeles er massakren et forbudt tema i kinesisk offentlighet.