Disse minehundene «snakker» norsk

Norsk Folkehjelp trener opp minehunder til hele verden

ADDIS ABEBA/SARAJEVO (VG) Disse snutene redder liv - og hundene forstår norsk!

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

- Ligg, Gyda. Ligg!

Kommandoene som gjaller utover jordet på Entoto-fjellet gir inntrykk av at vi er et helt annet sted enn Etiopia.

- Ja, brrrrrrrrrraaaa! Bra, ja! Flink gutt!

Gyda (2), har akkurat funnet det bittelille sprenglegemet, gjemt i gressen på treningssenteret til Norsk Folkehjelp utenfor Addis Abeba.

- Det er norske kommandoer som gjelder, uansett hvor i verden hundene settes i jobb, forklarer treningskoordinator Jørgen Hagen i Norsk Folkehjelp.

Se hvordan minehundene jobber!

Hunder har vist seg å være veldig effektive i kampen mot minetrusselen. Mens detektorene som manuelle ryddere bruker avdekker alle typer metall, leter hundene svært spesifikt:

De er trent til å spore opp eksplosivene miner inneholder, men også materialet de er laget av.

- Hundene har bidratt enormt i arbeidet med å fjerne landminer her i Etiopia. Uten disse hundene hadde vi aldri vært der vi er i dag, sier Etsay G. Selassie til VG.

Han er leder for Ethiopian Mine Action Office, som sammen med Norsk folkehjelp har bygd opp hundeskolen utenfor Addis Abeba.

- I løpet av to til tre år vi klare å fjerne hele problemet med landminer i Etiopia. Det er flere år foran skjema, og langt tidligere enn noen hadde forestilt seg, sier Selassie.

Starter på Balkan

KLAR FOR DYST: Hundene kan knapt vente etter å komme seg i arbeid etter frokost. Foto: HARALD HENDEN

Den knallharde opptreningen for hundene starter allerede når de er valper - på Norsk Folkehjelps globale treningssenter for minehunder like utenfor Sarajevo.

Siden senteret ble opprettet i 2004 har organisasjonen utdannet over 900 hunder, som er sendt ut til områder over hele jordkloden for å snuse etter eksplosiver.

- Jeg er blitt flinkere til ikke å binde meg for mye til hundene, men det er klart at jeg hadde litt klump i halsen da jeg tok farvel med dem i begynnelsen. Vi jobber jo tett med dem over lang tid, innrømmer Hagen, som har vært tilknyttet senteret i fem år.

Strenge krav

Han lar oss hilse på et kull med åtte nyfødte valper. Belgisk fårehund av typen malinois er rasen det går i, og Norsk Folkehjelp driver egen avl. Valpene klynger seg sammen og søker varme hos hverandre.

Om et par år vil halvparten av de knøttsmå, lodne krabatene lete etter miner på Balkan, i Sør-Sudan, i Etiopia eller kanskje i Kambodsja.

- 50 prosent oppfyller de strenge kravene til akkreditering. Resten donerer vi til militær, tollmyndigheter eller politi rundt omkring. Det er langt mindre krevende å stå på en lufthavn og snuse på passasjerer enn å søke etter miner som er skjult under bakken, orienterer Hagen.

Trygt gjennom farlig jobb

Som rase er belgisk fårehund svært motivert, fokusert og preget av høy arbeidskapasitet, noe vi ser med all tydelighet på treningssenteret. Krabatene kan knapt vente etter å komme seg i innsats der de nærmest står og dirrer i burene etter frokost.

- Dette er ingen familiehund, flirer Hagen.

Og selv om minehundene har en svært farlig jobb, har Norsk Folkehjelps firbente eksplosiveksperter en svært god statistikk:

Ingen av hundene har noen gang blitt skadet eller mistet livet i tjeneste.

NYFØDT: Rundt 50 prosent av valpene som kommer til verden på Norsk Folkehjelps globale hundeskole i Sarajevo er gode nok til innsats som minehunder. Her er treningskoordinator Jørgen Hagen med en nyfødt krabat. Foto: HARALD HENDEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder