BRYTER UT: USAs president Donald Trump forlater INF-avtalen, her sammen med visepresident Mike Pence og utenriksminister Mike Pompeo torsdag. Foto: Susan Walsh / AP

USA bryter ut av atomavtalen - fare for opprustning

USAs president Donald Trump anser seg ikke lenger forpliktet av atomavtalen som forbyr mellomdistanseraketter i Europa, ifølge utenriksminister Mike Pompeo.

Publisert:

Amerikanerne legger skylden for dette ensidig på avtale-motparten Russland, og NATO har stilt seg bak USAs beslutning.

– Russland er i brudd med INF-avtalen og må bruke de neste seks månedene til å oppfylle den, eller ta eneansvaret for avtalens død, skriver NATO-sjef Jens Stoltenberg på Twitter fredag ettermiddag.

På en pressekonferanse i Washington fredag ettermiddag, kunngjorde Pompeo at den såkalte INF-avtalen som forbyr mellomdistanseraketter i Europa, ikke lenger binder USA.

– Avtaler må holdes og land må holdes ansvarlig for brudd på avtaler. Russland har i mange år brutt avtalen, sa Pompeo.

Han la til at avtalen formelt vil opphøre om seks måneder, men USA føler seg ikke lengre bundet av den.

les også

Atomforhandlingene brøt sammen. Lørdag kan våpenkappløpet starte igjen

– Jeg håper at vi i fremtiden kan få reparert forholdet til Russland, la Pompeo til.

Amerikanerne satte i desember en 60-dagers frist for at Russland måtte innrette seg etter avtalen og fjerne en ny generasjon missiler som USA mener er i brudd med avtalen.

Dette er missiler som kan nå mål over hele Europa, og som kan utstyres med atomstridshoder.

Full NATO-støtte

NATOs 29 medlemsland varslet umiddelbart at de støtter USA fullt ut i avgjørelsen om ikke lenger å føle seg forpliktet av INF-avtalen, som ble inngått i 1987.

NATO-sjef Jens Stoltenberg sa i går at vi må forberede oss på en verden uten INF-avtalen.

– Russland alene bærer ansvaret for at INF-avtalen nå er ute, sier NATO-landene i en felles uttalelse fredag ettermiddag.

AVTALEBRUDDET: Dette russiske missilsystemet, SSC-8 eller 9M729, er årsaken til at USA vil si opp avtalen som forbyr mellomdistanse kjernevåpen i Europa. Bildet er tatt på en utstilling utenfor Moskva i januar i år. Foto: Maxim Shemetov / Reuters

INF-avtalen ble inngått i 1987 mellom Sovjetunionen og USA. Den forbyr produksjon og utplassering av kjernevåpen med rekkevidde mellom 500 0og 5500 kilometer på europeisk jord.

Russerne nekter

USA mener at de nå står fritt til å svare på de russiske missilene med egne atomvåpen utplassert i europeisk territorium, men det er foreløpig uklart hva president Donald Trump nå vil foreta seg for å svare opp de russiske missilene.

Russerne har for sin del hele veien nektet for at deres missiler bryter avtalen.

– I nesten seks år har vi forsøkt å få Russland til å respektere avtalen, sa Mike Pompeo.

Han la til at de russiske missilene har satt millioner av amerikanere og europeere i høyere risiko for en kjernefysisk krig.

les også

Ordkrig om atomraketter i Europa: Putin nekter å gi seg

Delte meninger i NATO

– At vi nå risikerer videre opprusting er det ingen tvil om, sa Henrik Urdal, direktør på fredsforskningsinstituttet PRIO, til VG torsdag.

Seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI sa at han er usikker på om USA umiddelbart vil starte utplassering av egne missiler som svar på de russiske.

– Flere av NATO-landene som grenser mot Russland og som tidligere var i Moskvas interessesfære, er antagelig villig til å ta imot missiler. Men land som Tyskland, Holland, Belgia og Italia, som aksepterte slike våpen på 1980-tallet, sier nei. Det vil åpenbart være delte meninger i NATO om en slik opprustning, sa Lodgaard til VG torsdag,

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder