UNDER ISEN: Ved hjelp av iskjerner fra Antarktis har forskere ved Universitetet i London funnet sammenheng mellom menneskelig aktivitet og klimaendringer helt tilbake på 1600-tallet. Foto: AFP / HO / NASA

Forskere kan påvise menneskeskapte klimaendringer fra 1600-tallet

Da europeerne koloniserte Nord- og Sør-Amerika, ble det drept så mange urfolk at det endret verdens klima, mener forfatterne av en ny forskningsstudie.

Publisert:

Forskerne, tilknyttet Universitetet i London, estimerer at anslagsvis 56 millioner fra den amerikanske urbefolkningen døde i perioden 1495 til 1600, etter at Christofer Columbus først landet på kontinentet i 1492. I studien knytter de dette mannefallet til klimaendringer over hundre år senere.

les også

Forskere: Flere enn 250.000 kan dø årlig som følger av klimaendringer

– Co2 og klima var relativt stabilt frem til dette punktet. Dette er den første betydelige endringen i Jordens drivhusgasser vi kan se, sier Mark Maslin, en av forfatterne bak studien, til CNN.

CO₂-nedgang

Da de europeiske kolonistene ankom brakte de med seg til da ukjente sykdommer for dem som allerede bodde på de to kontinentene. Epidemi, krig og massakrer førte til at mellom 80 og 90 prosent av den antatte urbefolkningen på 60 millioner mennesker ble drept.

– Dette medførte at det ikke var nok arbeidskraft igjen til å se etter åker og skog, så den naturlige vegetasjonen tok over, skriver Alexander Koch, hovedansvarlig for studien, i en e-post til VG.

les også

Tysk regjeringsutvalg anbefaler å stenge kullkraftverk innen 2038

Forskerne mener at dette skjedde i så stor skala at det førte til en markant nedgang i karbondioksid i atmosfæren. Innen år 1610 hadde mengden Co₂ sunket såpass at temperaturen over hele jordens overflate gikk ned med omtrent en tiendedels grad, skriver forskerne.

– Enkelt forklart tar flere trær opp mer Co₂ fra atmosfæren. Våre beregninger viser at områdene var store nok til å ta opp så mye Co₂ at vi kan se det i iskjernene i dag, sier Koch.

Denne nedgangen i temperatur førte på 1600-tallet til kaldere vintre og somrer, og gikk ut over innhøsting og matproduksjon.

I 2018 la FN frem en ny klimarapport som forteller om kritiske konsekvenser dersom vi ikke kutter utslippene:

«Den lille istid»

Artikkelforfatterne mener dermed at de kan påvise at en av de kaldeste perioden i det som ofte kalles «Den lille istid», til dels kommer av menneskelig aktivitet. Dette er nærmere 200 år før den industrielle revolusjonen nådde toppen.

– For å sette dette i en historisk kontekst: Nedgangen i CO2 som vi kan se i løpet av disse 100 årene, tilsvarer omtrent den samme mengden som vi i moderne tid tillegger atmosfæren i løpet av tre år med brenning av fossilt brensel, sier Koch.

les også

Tusenvis av belgiske elever i skolestreik for klimaet

Forskerne har funnet frem til denne konklusjonen ved å måle CO₂-forekomsten i isen i Antarktis, der den kan ligge lagret i luftbobler i potensielt tusenvis av år. Både arkeologiske funn, historiske data og karbonanalyse ligger til grunn for konklusjonene.

Mark Maslin antyder også at reduksjonen i urbefolkningen på det amerikanske kontinentet førte til den store økonomiske veksten i Europa på samme tid. Eksport av mat og naturressurser fra Nord- og Sør-Amerika økte velstanden i Europa.

– Det rare er at avfolkningen utilsiktet kan ha gitt europeerne muligheten til dominere verden. Det åpnet også for den industrielle revolusjonen, sier han til CNN.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder