Zina Adrejevna (79) klager ikke, men vedgår at det er noen matvarer hun aldri kjøper lenger. Foto: Harald Henden

Valg i Russland: Bedre økonomi, men ikke for alle

MURMANSK (VG) Putin sier at Russland er over den økonomiske kneika, men mange millioner russere strever fortsatt med å få endene til å møtes.

Etter noen år med fullstending krisetilstand i russisk økonomi, kunne Putin fornøyd ta russerne inn i valgåret 2018 med gladmeldingen om at oljeprisene endelig stiger, inflasjonen synker og investeringspilene peker oppover.

– Vi har kommet over resesjonen, sa Putin på sin årlige TV-sendte utspørring, tilfreds med å utstede en «friskmelding» like før han selv stiller til gjenvalg.

Veksten i Russland er likevel ujevn og tjener slett ikke alle, konkluderer OECD i sin siste årlige rapport.

Åpenbart, mener mange russere, som ikke trenger utenlandske analytikere for å fortelle dem at det fortsatt er økonomisk trangt.

– Før kjøpte jeg det jeg trengte uten å se på prisen, men nå er det det første jeg gjør. Ofte kommer jeg ut fra butikken med langt færre varer enn jeg har planlagt, fordi kvaliteten på maten jeg har råd til er så dårlig at det ikke frister, forteller 33 år gamle Olga til VG, fra arbeidet på en frisørsalong i Moskva.

Henger igjen

Det var halvveis inn i 2014 at den russiske økonomien nådde bunnpunktet som virkelig rystet Olga og andre russere. Selv om Putin nylig lovet å øke minstelønnen med 43 prosent fra mai 2018, vil utbetalingene da ikke utgjøre mer enn 1542 kroner.

De fattige og folk i den lavere middelklassen har ikke fått merke den positive utviklingen i økonomien, sier Andrei Kolesnikov, som er leder for avdelingen for russisk innenrikspolitikk ved den anerkjente tankesmia Carnegies Moskva-avdeling, til VG.

I dagligvarebutikken Jablotsjka i sentrum av Murmansk studerer de handlende prislappene på hyllekantene. Zina Adrejevna (79) klager ikke, men vedgår at det er noen matvarer hun aldri kjøper lenger.

– Pølse, for eksempel, har blitt altfor dyrt, smiler hun litt unnskyldende.

Den eldre kvinnen står lenge med fjeset ned i «billigkurven» og velger ut en pose med tomater, en annen med tre epler og to agurker. 10 rubler koster hver av posene, litt over en norsk krone. Nå skal Zina videre til en annen butikk, for der er potetene billigere enn her, forteller hun til VG.

Zina Adrejevna (79) klager ikke, men vedgår at det er noen matvarer hun aldri kjøper lenger. Pølse, for eksempel, har blitt altfor dyrt. Hun står lenge ved «billigkurven» og velger ut en pose med tomater, en med tre epler og to agurker. 10 rubel koster hver av dem, litt over én norsk krone. Nå skal hun videre til en annen butikk, for der er vannet billigere enn i denne, forteller den varme eldre kvinnen til VG. Foto: Harald Henden

“Putinomiens suksess”

Det anerkjente magasinet for internasjonale relasjoner, Foreign Affairs, forklarer hvorfor Putins økonomiske strategi da krisen rammet, var å kutte i lønninger: Oppsigelser, etterfulgt av ansettelser i mer moderne firma, ville vært mer effektivt for landets økonomi, slik man forsvarte masseopsigelsene i USA i under 2008-krisa. Men Kreml visste av erfaring fra 90-tallet at russerne som mister jobben kan ta til gatene ogi mindre grad støtte den sittende presidenten. Lønnskutt, derimot, vekker ikke demonstrasjoner i Russland, skriver forfatteren Chris Miller i artikkelen « Putinomiens overraskende suksess”.

200 dollarmilliardærer

Samtidig som handlende i Murmansk prøver å finne ut hvordan de kan få mest mulig smakfull og næringsrik mat ut av beskjedne lønninger, lekker det en liste over 200 russiske samfunnstopper, som ifølge amerikanske skattemyndigheter alle er gode for én milliard dollar eller mer. Putin trekker på skuldrene da han blir konfrontert med listen på et valgkamparrangement i Moskva i januar.

– Hva er poenget med dette? Jeg forstår ikke, sier Putin og trekker på smilebåndet, rapporterer nyhetsbyrået NTB.

Kontrasten til dagligvarebutikken i Murmansk kunne ikke vært større.

« Stormannsgale investeringer»

Russlands vekst i BNP er usunn, fordi pengene brukes på «stormannsgale statsinvesteringer», mener Carnegie-forsker Kolesnikov.

- Pengene har gått til kjempeprosjekter som bruen over til Krimhalvøya, det massive rørledningsprosjektet Sila Sibiri, og byggingen av stadion til Fotball- VM i 2018. Forsvinnende lite midler er brukt på folk flest, og i kjølvannet av lavere lønninger har vi sett en svært bekymringsfull utvikling, der gjennomssnittsrusseren i større grad lever på kreditt, sier Russlandsforskeren til VG.

Flere økonomisk sårbare

Første halvdel av fjoråret gikk andelen russere som faller i kategorien «fattige», marginalt opp . Nå lever 20 millioner russere under fattigdomsgrensa. OECD og Verdensbanken skriver begge i sine fremtidsrapporter at selv om arbeidsledigheten og lønnsnivået var stabilt ved utgangen av 2017, øker gruppen av «økonomisk sårbare» i Russland.

79-åringe Zina har fire barnebarn og fem oldebarn hun gjerne skulle stukket en penge til oftere. Men det er ikke alltid så lett, forteller hun, litt beskjemmet. Hennes pensjon er 9.000 rubler i måneden, som tilsvarer 1200 norske kroner.

Mange finner trøst i troen som pensjonistene i kirken i Murmansk. Foto: Harald Henden

Ber for bedre tider

I kirken ved navnet «Frelseren på vannet» på en høyde i Murmansk, oser det av rikdom og glitrer i gull. Innsvøpt i duften av honninglys kommer Pjotr ut kirkedøra. Han beveger seg som en mann langt eldre enn enn sine knappe 60 år. Pjotr legger noen rubler i kirkekassa, før han stopper og snakker med VG.

– Jeg bare venter på at prisene skal falle og lønningene stige, jeg - slik jeg har gjort hele livet! Og i mellomtiden, så ber jeg. For noe må man jo tro på, sier Murmansk-mannen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder