LIKE: Forskere har funnet flere likhetstrekk mellom menneskers og de store apekattenes latter. FOTO: SCANPIX

Latter knytter oss til apene

(VG Nett) Menneskelig latter kan spores opp til 16 millioner år tilbake i tid, og til siste felles stamfar mellom oss og de store menneskeapene.

Per Harald Borgen
ARTIKKELEN ER OVER TI ÅR GAMMEL

Det kommer frem i en i forskningen utført av Portsmouth-universitetet i England, som indikerer at menneskelig latter strekker seg 10-16 millioner år tilbake, til stamfaren for mennesket, sjimpansen, gorillaen og orangutangen.

Dr. Marina Davila Ross har kommet frem til resultatene ved å analysere over 800 latteropptak fra 22 aper og tre menneskebabyer.

Sammen med sine kolleger skal hun ha kilt forskningsobjektene på håndflatene, under føttene, i nakken og i armhulene, for å lure frem den nødvendige latteren. Og til tross for akustiske forskjeller mellom ape- og menneskelatteren, beviser resultatene at latter ikke er et unikt menneskelig tegn.

Gode bevis

- Det er sannsynlig at store aper bruker latter på samme måte som oss mennesker, sier Dr. Davila Ross i en uttalelse på universitetets nettsider.

Undersøkelsen omfattet orangutanger, gorillaer, sjimpanser og dvergsjimpanser i tillegg til menneskene, og resultatene stemmer godt overens med det veletablerte evolusjontreet. Resultatene gir oss i tillegg gode bevis på at latteren til store aper og mennesker har sitt opphav hos våre felles stamfedre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LER: Denne orangutangen var en av apene som ble kilt under forsøket. FOTO: AP


Videre viser undersøkelsen at latter har utviklet seg gradvis i løpet av de siste 10-16 millioner årene. Menneskelatteren har imidlertid skilt seg tydelig fra de store apenes latter ettersom de evolusjonære forskjeller har skjedd raskere de siste fem millioner årene.

Forskjellig latter

Ifølge biolog Petter Bøckman er det en kjent sak at ikke bare mennesker har humor.

- Sjimpansene har en form for grovkornet humor. De ler hvis noen faller og slår seg på nesa for eksempel. Også hvis de blir kilt eller leker med andre sjimpanser, kan de finne på å flire, sier Bøckman til VG Nett.

Han peker på at man også ser en likhet mellom apenes latter og reaksjonen deres når de er nervøse.

- Når sjimpanser er nervøse, og skjønner at noe uventet kan skje, kan det oppfattes som om de ler. Her ser vi likheter med menneskene, sier biologen, og legger til:

- Vi mennesker ler jo ofte når vi er nervøse. Og av det som er overraskende, for eksempel i vitser. Da er det alltid det uventede poenget man flirer av.

Forskeren understreker likevel at sjimpansenes latter høres svært forskjellig ut fra menneskenes.

- De andre menneskeapene ler både på ut- og innpust, og det høres veldig rart og apete ut, sier Bøckman til VG Nett.

I Davila Ross sitt rekonstruerte evolusjonstre er menneskene nå plassert nærmest dvergsjimpansen og sjimpansen, lenger ifra gorillaen, og lengst ifra orangutangen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder