Ekspert: Trodde vi var ferdige med denne formen for krigføring

TRENGSEL: Innbyggere i den beleirede palestinske flyktningsleiren Yarmouk står i kø for matforsyninger. Bildet er tatt 31. januar 2014. Foto:,Ap

FN-rapport: Partene i Syria sulter i hjel sivile

Både den syriske hæren og opprørsgrupper bruker sult som en del av krigføringen, ifølge en ny rapport fra FN.

  • Irene Rønold

Artikkelen er over fire år gammel

– Det å nekte folk mat og andre ting som er helt nødvendig for at sivilbefolkningen skal overleve, er et forsøk på å tvinge områder med motstand til underkastelse. Det er del av regjeringens «overgi dere eller sult»-strategi, sa FN-gransker Paulo Pinheiro ifølge NTB, da han på tirsdag orienterte FNs menneskerettsråd om situasjonen i det krigsherjede landet.

Pinheiro leder kommisjonen som gransker menneskerettighetssituasjonen i Syria på oppdrag fra FN. Han slo fast at det ikke en noen tegn til at de menneskelige lidelsene i Syria vil ta slutt med det første.

– For hver dag som går er det færre trygge steder i Syria. Hverdagslige avgjørelser, som det å besøke en nabo eller gå ut og kjøpe brød, er blitt til beslutninger som potensielt kan avgjøre om man lever eller dør, sa Pinheiro ifølge NTB.

Les også:Voldsom og utbredt mishandling under Assads regime

ØDELEGGELSER: En mann går gjennom ruinene etter at en tønnebombe har falt i flyktningleiren Yarmouk i utkanten av Damaskus. Foto:Moayad Zaghmout,Reuters

Peker på regimet

Den brasilianske diplomaten anklager alle parter i krigen for å angripe sivile områder, men han retter spesielt pekefingeren mot det syriske regimet, som «med sin overlegne våpenmakt og luftkontroll, forårsaker de største skadene».

Ifølge Cecilie Hellestveit, forsker ved International Law and Policy Institute (ILPI), er det først og fremst Assad-regimet som har tatt i bruk sult som krigsvirkemiddel. Hun viser til situasjonen i Homs og i den palestinske flyktningleiren Yarmouk, som i flere år har vært beleiret av regimet.

– Det er en form for krigføring som vi har sett mindre av de siste tiårene, og som vi trodde at vi var ferdige med i vår tid. Men i den formen for borgerkrig som vi har sett i Syria, har det blitt gjeninnført som en form for uthalingstaktikk, sier Hellestveit til VG.

Les mer om Yarmouk her:Frykter nytt Srebrenica

Krigsforbrytelser

– Regimet vil presse den delen av befolkningen som støtter opprørere. I Syria har regimets brutalitet, og ryktet om dets brutalitet, vært så enormt at opprørerne først og fremst har hatt sitt utspring i lokalbefolkningen og hatt som hovedoppgave å beskytte dem mot regimet. Regimet har så forsøkt å sulte opprørerne ut, ved å gjøre forholdene så vanskelige for sivilbefolkningen at de vender seg mot dem, sier hun.

BELEIRET: Kvinner går forbi ødelagte bygninger i gamlebyen i Homs. Foto:Omar Sanadiki,Reuters

– Det blir en kamp om sivilbefolkingens støtte. I den typen situasjon er det ikke rom for nøytralitet. Det gjelder også for den humanitær innsatsen, for sivil infrastruktur og mat – elementære behov, sier hun.

Hellestveit er klart på at det er snakk om krigsforbrytelser.

– Det er klare og alvorlige brudd på folkerettens regler, som gjelder også for borgerkriger. I tillegg er det som foregår i Syria nå et eklatant brudd på Syrias menneskerettighetsforpliktelser, sier hun.

Yarmouk i april:– IS har tatt delvis kontroll over palestinsk flyktningsleir

Syriske opprørskrigere i VG-intervju:Desperat kamp mot IS og Assad

Enorme ødeleggelser

– Dersom det som står i denne rapporten stemmer, og utsulting brukes som bevisst taktikk, er det nok som et forsøk på å kontrollere visse områder og befolkningen som bor der. Det er uakseptabelt, og en krigsforbrytelse, sider Mads Harlem, leder av Folkerettseksjonen i Norges Røde Kors.

For bare noen uker siden besøkte han Syria i regi av Røde Kors, og var blant annet i Damaskus og i Homs. Harlem beskriver ødeleggelsene som enorme.

– Det var forferdelige ødeleggelser. Jeg har også vært på Gaza-stripen, men i Homs var det værre. Det var enorme ødeleggelser. Det var ikke et hus som sto igjen i gamlebyen, sier han.

– Vi klarer å hjelpe mennesker på ulike sider av de mange konfliktlinjene som er i Syria. Det kommer imidlertid ikke nok nødhjelp til at vi klarer å dekke alle behovene. Og det finnes områder der ingen hjelpeorganisasjoner har vært inne på over et år, men hvor vi nå har fått tilgang. De mangler alt, fortsetter Harlem, men legger til at det finnes noe håp.

– Selvfølgelig er situasjonen krevende. Men jeg er glad for å se hvor mye hjelp vi klarer å yte, ikke bare i myndighetskontrollerte områder, men i også i områder kontrollert av opprørere.

Bakgrunn:2014 var det blodigste krigsåret siden før 1989

Underernærte barn

Over 230.000 mennesker er drept i den over fire år lange krigen. Samtidig er om lag 10 millioner mennesker drevet på flukt i og utenfor Syria.

Regimet til president Bashar al-Assad har sluppet utallige tønnebomber over opprørskontrollerte områder, og de har i mange tilfeller rammet markeder, busstasjoner og bakerier. Svært mange uskyldige menn, kvinner og barn har mistet livet, framholder Pinheiro.

I rapporten går det også fram at en rekke mennesker har dødd av sult og på grunn av manglende helsetilbud i Yarmouk. I dag lider 40 prosent av barna i Yarmouk av feilernæring, ifølge kommisjonen, hvis siste rapport dekker perioden fra 15. mars til 15. juni.

Lignende situasjoner finnes i andre byer i Damaskus-regionen, som alle er beleiret av den syriske hæren. Det gjelder også byer i provinsene Aleppo og Idlib, der befolkningen er sperret inne av opprørere.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder