OVERFYLT: En flyktningbåt blir plukket opp av den italienske kystvakten. Bildet er tatt 7. juni 2014.
OVERFYLT: En flyktningbåt blir plukket opp av den italienske kystvakten. Bildet er tatt 7. juni 2014. Foto: Massimo Sestini , Polaris

Dette må du vite om flyktningkrisen

UTENRIKS

Europa står overfor den største flyktningstrømmen siden andre verdenskrig. Her er svarene på seks sentrale spørsmål.

Publisert: Oppdatert: 11.09.15 15:25

1. Hva flykter de fra?

Den mest representerte nasjonaliteten blant flyktningene som nå kommer til Europa, er syrere. I juli 2011 brøt det ut full borgerkrig i Syria. Inspirert av den arabiske våren, krevde befolkningen demokratiske valg og diktatoren Bashar al-Assads avgang. Men det fredelige, folkelige opprøret utviklet seg snart til å bli blodig.

Se bildespesial: Fire år med krig i Syria

Assad tok til våpen mot eget folk: flybombinger mot sivile, giftgass og henrettelser. Siden den gang har landet eksplodert i sekterisk vold. Mens Assads regjering bomber sivilbefolkningen, gjorde den terrororganisasjonen IS enorme fremskritt på kort tid i 2014.

Et selverklært islamsk kalifat ble opprettet, et terrorregime der sivilbefolkningen fanget i de erobrede områdene, er blitt utsatt for massemord og voldtekter. Kvinner under IS holdes som sexslaver.

Fikk du med deg?: Helge (42) kriger mot IS

Samtidig fortsetter krigen i Syria fortsetter med full styrke. I et enkeltangrep i byen Douma, den 16. august, ble 112 mennesker ved et grønnsaksmarked drept av en av Assads mange luftangrep.

Den over fire år lange borgerkrigen har kostet minst 230.000 mennesker livet. 7,6 millioner syrere er internt fordrevne. Over fire millioner mennesker er drevet på flukt ut av Syria. To millioner av disse er barn.

Det store flertallet av de syriske flyktningene befinner seg i nabolandene. Flere europeiske land ser også nå en drastisk økning av antall flyktninger.

Norske Mona: - På vei tilbake måtte jeg stanse bilen for å gråte

2. Hvem er flyktningene?

Det hersker en del teorier om flyktningstrømmen til Europa består av flyktninger, eller økonomiske migranter.

Fakta viser at det er syrere som er i stort overtall blant nasjonalitetene som har krysset det farlige Middelhavet så langt i år. Ifølge IOMs «Mediterranean Update» har totalt 378,343 mennesker så langt i år tatt ferden over Middelhavet.

Blant de tre mest representerte nasjonalitetene finner vi også eritreere og afghanere, som flykter fra forfølgelse og ustabile regimer.

Slik er tallene for de tre mest representerte nasjonalitetene:

Syria: 93.699

Afghanistan: 32.414

Eritrea: 25.657

3. Hvilke land tar imot flyktningene – og hvor mange?

Syrias naboland tar imot den vesentlig største andelen flyktninger, der de bor i overfylte flyktningleirer. Ifølge UNHCR er per dags dato 1.938.999 syriske flyktninger internert i Tyrkia. 1.113.941 syriske flyktninger er i Libanon. 629.266 befinner seg i Jordan.

VG i Libanon: Maya (1) er på flukt i Syrias nærområde

Hittil i år er det kommet over 350.000 flyktninger til Europa, og det ventes en sterk økning i antall asylsøknader sammenlignet med tidligere år. I Tyskland alene forventes det at 800,000 mennesker kommer til å søke asyl innen året er omme. Så langt i 2015 (frem til juli) har så mange søkt asyl i et utvalg europeiske land, ifølge Eurostat.

Tyskland: 171.785

Ungarn: 66.785

Sverige: 28.985

Norge: 4620

Samtidig har flere europeiske land gått inn for et separat inntak av syrere spesielt.For å dempe presset på EUs «grenseland», Hellas, Italia og Ungarn, har EU gått inn for en plan for å omplassere ytterligere 120.000 flyktninger. Tyskland vil ta 31.000, Frankrike tar 24.000 og Storbritannia tar 20.000 flyktninger.

EUs pågang for at ikke hele flyktning-ansvaret pålegges dem har gjort at flere land har sett seg nødt til å ta i mot flyktninger. Senest ute er Australia, som med sin ellers svært strenge flyktningpolitikk, nå har gått med på å ta imot 12.000 syriske flyktninger.

Venezuela har gått med på å ta i mot 20.000 syriske flyktninger.

I Norge har man landet på 8000 syriske flyktninger.

Ble enige om 8000 flyktninger: Dette er Syria-kompromisset

Samtidig er de arabiske, velstående Gulf-statene blitt kritisert for å ikke gjøre mer for de syriske flyktningene. Samtlige av de seks landene, Qatar, de Forente Arabiske Emirater, Saudi-Arabia, Kuwait, Oman og Bahrain har stengt grensene sine fullstendig, og har ikke tatt imot noen flyktninger, ifølge Amnesty International.

Dette benekter ledere og kommentatorer i de søkkrike oljelandene, og slår tilbake med at flere av landene er i teten når det gjelder humanitær hjelp til syrerne.

4. Hvilke ruter brukes til Europa?

De største flyktningrutene er mellom Libya og Italia, og Tyrkia og Hellas. Så langt i år har over 300.000 mennesker tatt den livsfarlige ruten over Middelhavet for å nå Europa. Skipene overlastes med mennesker, og er ofte dårlig i stand. Mange synker. Så langt har rundt 2500 mennesker mistet livet på Middelhavet, ifølge UNHCR, og i land som Libya er det dagligkost å se lik skylle opp på landets strender.

Døden til Alan (3) satte i gang voldsomt engasjement: – Barna mine gled ut av hendene mine (Obs! Sterke bilder)

Ikke bare risikerer flyktningene livene sine ved å sette seg i disse båtene. Ofte blir de ribbet av kyniske menneskesmuglere også: Å krysse havet koster fra 1000 euro og opp.

Den farefulle ferden er heller ikke omme når de først befinner seg på det europeiske kontinentet. Senest for noen uker siden ble rundt 50 flyktninger funnet døde i en lastebil i Østerrike.

Så hvorfor gjør de dette? Hvorfor flyr de ikke bare?

Hadde det bare vært så enkelt. Flyktninger som vil ta seg til Europa, kan ikke bare sette seg på et fly, slik den svenske legen og professoren i internasjonal helse Hans Rosling kunne fortelle Dagsnytt 18 forrige fredag.

Dette skyldes et direktiv fra EU i 2001 som sier at ethvert flyselskap eller båtselskap som tar med seg en flyktning uten de riktige dokumentene for inngang, må selv betale alle kostnadene for å returnere vedkommende tilbake til hjemlandet.

Flyktningene slippes dermed ikke om bord flyene, ettersom europeiske regjeringer har skjøvet ansvaret på å bestemme hvem som kan betegnes som en flyktning over på flyselskapene selv, ifølge Rosling.

5. Hvordan er flyktningene blitt møtt i Europa?

Flyktningene har fått en blandet mottagelse. I Makedonia brukte politiet tåregass og sjokkgranater for å spre tusener av flyktninger og migranter som ville passere grensen fra Hellas. På grensen mellom Serbia og Ungarn, ble et fire meter høyt piggtrådgjerde satt opp på ungarsk side for å hindre migrantene å komme gjennom.

På togstasjonen i Budapest, hindret ungarsk politi flyktningene og migrantene å slippe om bord på toget mot Tyskland, som de allerede hadde kjøpt billetter til. Opptøyer brøt ut, før de etter hvert tok bena fatt til den østerrikske grensen.

I Tyskland er 200 improviserte asylmottak blitt påtent av høyreekstreme så langt i 2015. Også i Sverige ble flere mottak forsøkt påtent.

I den østtyske byen Heidenau utenfor Dresden oppsto det voldsomme opptøyer mellom høyreekstreme og politi, da førstnevnte gruppe hadde kastet steiner på, og forsøkt å blokkere bussen på vei inn til mottaket.

Dansk avis: Mann spyttet på flyktninger

Men flyktningenes ankomst har også mobilisert et voldsomt folkelig engasjement. I samme land, har flere initiativ blitt startet for å lette flyktningenes ankomst til Tyskland. Mottakssentre har blitt nedlesset med klær, mat og leker til barn fra frivillige.

Såkalt «Air B'n'b» for flyktninger er blitt startet, hvor frivillige melder fra om husrom til asylsøkere og selv medlemmer av forbundskansler Angela Merkels parti CDU har midlertidig huset to eritreiske flyktninger hjemme hos seg.

Også i Norge har man mobilisert stort til dugnad for flyktningene: Initiativet «Refugees Welcome to Norway» har over 80.000 medlemmer i skrivende stund, og også her er transittmottakene blitt overlesset med mat, klær og leker til barn.

Lurer du på hvordan du kan hjelpe?: Slik kan du hjelpe flyktningene

6. Hva gjør de politiske lederne for å få på plass en løsning?

Flyktningstrømmen presenterer EU og de europeiske lederne med en av de største humanitære utfordringene i nyere tid. Og en renspikket løsning er ennå ikke på plass.

Majoriteten av alle flyktninger i Europa kommer til et fåtalls land. Disse er Hellas, Italia og Ungarn. Ifølge EU-reglene skal flyktningers asylsøknader prøves i det første landet de kommer til. Hvis asylsøknaden blir avslått i et land, blir flyktningen sendt tilbake til det første landet han kom til. Denne ordningen kalles Dublin-avtalen.

Kommentar om EU: En ufullkommen union

Men presset på mottagerlandene gjør at systemet er i ferd med å kollapse. Italia har tidligere i år truet med å gå ut av Dublin-avtalen, noe som ville medført store konsekvenser for Norge.

Etter kaoset i Ungarn har Tyskland sagt at man ikke kommer til å sende flyktninger tilbake til det første land i EU man kommer til – og har dermed satt hele ordningen på spill.

Debatten i dag går ut på at ikke bare enkelte land må ta av for flyktningstrømmen, men at alle medlemslandene i EU må være med å dra lasset. I dag tar Tyskland og Sverige to tredjedeler av asylsøknadene innad i unionen.

I dag redegjorde president for Europakommisjonen Jean-Claude Jancker for planene for hvordan man totalt skal bosette 160.000 flyktninger innad i EU-landene. Fra før har EU-landene tatt i mot 40.000 flytkninger.

I april bestemte EU også at redningsarbeidet i Middelhavet skulle tredobles. Samtidig vil Tysklands forbundskansler Angela Merkel innskrenke muligheten for østeuropeere til å søke om asyl i landet.

Her kan du lese mer om