VERDENSPROSJEKT: Kyrre Lien har i flere år jobbet med å kartlegge og intervjue nettkrigere verden over. Resultatet er spennende profiler av mennesker fra land som USA, Russland og Libanon, med svært ulike holdninger, men med mange sosiale likhetstrekk.
VERDENSPROSJEKT: Kyrre Lien har i flere år jobbet med å kartlegge og intervjue nettkrigere verden over. Resultatet er spennende profiler av mennesker fra land som USA, Russland og Libanon, med svært ulike holdninger, men med mange sosiale likhetstrekk. Foto: GISLE ODDSTAD VG

VGs Kyrre Lien med nytt nettkriger-prosjekt: – Jeg håper det blir hyllet og hatet

UTENRIKS

En homofilhatende russisk bestemor, en syrer som hater vesten og folk som vil ta livet av muslimer. Med gigantprosjektet «The Internet Warriors» viser fotojournalist Kyrre Lien (26) frem nettkrigere fra hele verden.

Publisert:

– Jeg snakker med de som har holdninger som er utenom det vi hører ellers. Jeg vil finne ut hvorfor de engasjerer seg og hvorfor de ytrer seg slik de gjør, sier Kyrre Lien.

Møt de 12 grenseløse nettkrigerne han har møtt i utlandet her!

Den prisbelønnede fotojournalisten, som i en årrekke har jobbet som frilanser for VG og andre store mediehus, deriblant New York Times, er aktuell med storprosjektet «The Internet Warriors», som ble lansert med utstilling på Youngstorget i Oslo torsdag kveld.

Prosjektet består av en dokumentar som publiseres hos det anerkjente mediehuset The Guardian, utgivelse av bok og store reportasjer i VG Helg og VGs nettsider. I tillegg vil fotoutstillingen, som åpnet på Youngstorget i går, forflytte seg til Trondheim i slutten av neste uke.

– Dette har vært hjertebarnet mitt så lenge, og det er jo et kontroversielt prosjekt. Jeg er spent på mottakelsen. Jeg håper det blir hyllet og hatet, sier han.

Muslimhat og aktivisme

De siste årene har han gravd seg ned i de mørkeste og dystreste kommentarfeltene på kloden, og reist rundt i verden for å møte menneskene som formulerer sitt hat på nettets tilsynelatende uendelige plattformer.

Han har lest gjennom flere titalls tusen kommentarer, og kartlagt og overvåket de han synes har vært interessante.

Av de mange menneskene han har møtt og intervjuet, er det blant annet mennesker som ønsker å ta livet av muslimer, en homofilhatende bestemor i Russland, en syrer i Libanon som er lite fan av vesten, USA og Israel, og en aktivist i Danmark som bruker all sin tid på å skape bevisstgjøring om klimaendringer.

– Det er de menneskene som har de drøyeste kommentarene som er de mest interessante. For eksempel en karakter som heter Robert. Han hater alle muslimer og og innvandring, men er selv godt gift med en kvinne fra Thailand. Noen av disse menneskene evner kanskje ikke å se seg selv utenfra. De kan nok kanskje være litt dobbeltmoralske, forklarer 26-åringen.

Drapstrusler

I 2015 publiserte Kyrre Lien den norske versjonen av prosjekt om samme tema, nemlig «Nettkrigerne».

Les den store, norske nettkriger-spesialen her!

Da hadde han snakket med 15 personer i Norge med sterke og til dels kontroversielle holdninger rundt om i landet, som var godt kjente i norske kommentarfelt.

– Det blir spennende å se om jeg få drapstrusler slik som sist. Kanskje alle nettrollene rotter seg sammen mot oss, sier Lien.

Den gang kalte noen ham for landsforræder. Kritikken kom fra både venstre og høyre fløy.

– Siden begge fløyene ikke var fornøyd, tror jeg at vi har lykkes med en slags nøytralitet, sier han.

Anerkjent på verdensbasis

I fjor høst plasserte anerkjente Forbes Magazine Kyrre Lien på sin prestisjefylte liste «30 under 30» over de mest nyskapende, unge entreprenørene i Europa.

I 2014 fikk han en annen meritt å føre opp på CVen sin, nemlig den høythengende utmerkelsen «Årets bilde».

Selv startet han karrièren som fotograf som 16-åring. Da fulgte han med på politiradioen i Oslo på sykkelen sin, og solgte bildene han tok til aviser.

Forskjell på norske og utenlandske nettroll

Mens han beskriver de norske nettkrigerne som mennesker som har falt på utsiden av samfunnet, og som oftere er uføretrygdet og tilhører en såkalt «nedre arbeiderklasse», var flere av de utenlandske oftere i jobb og en større del av samfunnet de tilhørte.

– Men det er også mange likheter. De fleste bor utenfor de store byene, og mange er dessuten eldre. Og også i utlandet er de fleste i nedre arbeiderklasse.

Han mener prosjektet er svært viktig i dagens debatt.

– Vi må bli flinkere til å høre på dem, fordi i lang tid har vi ikke anerkjent de holdningene som de har. Det vi har sett med «Brexit», høyrepopulisme i Europa i tillegg til Trump, viser at det er flere stemmer der ute som vi i media ikke har vært flinke til å få frem. Jeg tror det er viktig at begge sidene evner å høre på hverandre, sier fotografen.

Her kan du lese mer om