VIL HA FLERTALL: Forbundskansler Angela Merkel på vei inn til nye regjeringsforhandlinger mandag formiddag. Foto: Gregor Fischer / AFP

Forhandler på overtid: Merkel har ett døgn på seg

Heller ikke mandag har Angela Merkel lykkes med sitt langvarige forsøk på å inngå en koalisjonsavtale. Særlig to politikkområder trekkes fram som viktige i innspurten.

  • Hege Wallenius

Artikkelen er over to år gammel

Forbundskansler Merkel og kristeligdemokratiske CDU har de siste ukene vært i regjeringsforhandlinger med sitt bayerske søsterparti CSU og sosialdemokratiske SPD. De tre partiene tar sikte på å fortsette i en storkoalisjon i fire nye år.

Men partene forhandler nå på overtid etter at de ikke kom til enighet i løpet av søndag, som planlagt. Mandag møttes de på ny, men heller ikke da ble det en avslutning, ifølge Reuters, som får opplyst at forhandlingene vil fortsette tirsdag – men at de skal være ferdige innen midnatt.

Tyskland-kjennerne VG har snakket med tror de tre partiene kommer til enighet til slutt, men peker på helse- og arbeidsliv som viktige politikkområder som gjenstår.

– Helse og arbeidsliv, særlig helseforsikringer og å begrense midlertidighet i arbeidslivet, er de to store sakene som står igjen, og som har vært viktigst for SPD. Alt annet virker å være i mål, sier professor ved Høgskolen i Østfold og Tyskland-kjenner Elin Nesje Vestli til VG mandag kveld.

les også

Politisk krise i Tyskland: – Alvorlig for Merkel

For å komme til enighet i de gjenværende spørsmålene må det inngås kompromisser. Samtidig er SPD, som etter valgnederlaget i fjor i utgangspunktet ikke ville i ny koalisjon med kristendemokratene, nødt til få en gevinst i innspurten, mener hun.

– Får ikke SPD tydelig gjennomslag for en fanesak, blir det nok en ganske tung vei.

– Tror ikke noen tør spå utfallet

For en eventuell regjeringsplattform må opp til avstemning blant SPDs langt over 400.000 medlemmer.

– Jeg tror ikke noen tør spå utfallet av den, sier Nesje Vestli.

Dermed vil fortsatt et viktig usikkerhetsmoment gjenstå.

Da SPD på et landsmøte i januar stemte over hvorvidt de skulle starte koalisjonsforhandlinger med CDU og CSU, stemte 362 av de 642 delegatene for – totalt 56 prosent.

– Partiet har fått mange nye innmeldinger i det siste. Det er vanskelig å si helt sikkert hvorfor, men SPDs ungdomsparti kjører en kampanje om å si nei til en ny storkoalisjon. Mange nye medlemmer gjør det vanskelig å tippe utfallet, sier professoren, som påpeker at det derfor vil bli viktig for SPD å få gjennom en fanesak i koalisjonsforhandlingene.

IKKE FERDIGE: Julia Klöckner i CDU (midten) på vei ut fra koalisjonssamtaler i Berlin mandag kveld. Foto: Christian Mang / Reuters

Førsteamanuensis Anette Homlong Storeide ved NTNU tror også utfallet av en avstemning avhenger av hva SPD får gjennomslag for i de pågående samtalene.

– Hvis de får satt sitt tydelige politiske preg på arbeids-, helse- og sosialpolitikk, samt får flere ministerposisjoner, kan utfallet bli positivt for GroKO, sier Homlong Storeide, som bruker den tyske forkortelsen for storkoalisjon.

Hun tror også at et krav om å ta ansvar for den uavklarte regjeringssituasjonen i landet vil bli brukt av partiledelsen for å få flertall for en regjeringsplattform.

– Men det vil nok bli jevnt, som sist.

– Usikkerheten fortsetter en måned

En avstemning og resultatet av den ventes imidlertid å ta flere uker.

– Det blir sannsynligvis ikke klart før tidlig i mars om det blir en storkoalisjon. Usikkerheten fortsetter en måned til, sier Homlong Storeide.

En avstemning avhenger også av hva SPD-leder Martin Schulz vil gjøre, tror Nesje Vestli.

les også

Tyskland-ekspert om AfD: – Minner om gammel nazisjargong

– Han var tydelig etter valget på at han ikke skulle inn i Merkels kabinett. Hvis han nå ombestemmer seg, vil det nok av mange oppfattes som at han har latt seg friste.

– Tydelig sosialdemokratisk preg

Søndag ble de tre partiene enige på tre viktige punkter, ifølge Deutsche Welle. Det ene er store utgifter til boligbygging, hvor målet er 1,5 millioner nye hjem innen 2021.

I tillegg skal familier med barn få ytterligere 1.200 euro (11.550 kroner) per barn årlig i en tiårsperiode. Pengene skal gå til å finansiere barnas fremtidige hjem.

Det tredje punktet omhandler utbredelsen av høyhastighets bredbånd. En lov som fastslår retten til raskt internett, skal være på plass innen 2025.

les også

Med ønske om handlekraft

Homlong Storeide mener flere av punktene det er oppnådd enighet om, viser at SPD har fått gjennomslag.

– Det er et tydelig sosialdemokratisk preg, sier hun.

Politisk krise

Valget i Tyskland fant sted 24. september i fjor. Dermed har tyskerne hatt en uvanlig lang uavklart regjeringssituasjon.

SPD utelukket først et nytt samarbeid og fortsatt storkoalisjon med CDU. Merkel gikk siden koalisjonsforhandlinger med Fridemokratene og miljøpartiet Die Grüne, men disse brøt sammen i november. I januar kom den forrige storkoalisjonen igjen sammen til forhandlinger.

Merkel har tidligere gitt uttrykk for at hun heller vil ha nyvalg enn å gå i mindretallsregjering, dersom en storkoalisjon ikke er mulig. Men heller ikke dette er noe ønskelig alternativ for de tre partiene, tror Nesje Vestli.

– Et nyvalg tror jeg det er få av toppolitikerne som ønsker seg. Målinger viser at regjeringskabalen ikke vil bli enklere ved nyvalg.

Mer om

  1. Valget i Tyskland
  2. CDU
  3. SPD
  4. Tyskland
  5. Angela Merkel

Flere artikler

  1. Merkel før ny frist: – Vil måtte inngå smertefulle kompromisser

  2. Tyskland unngår regjeringskrise

  3. Droppes i den nye Merkel-regjeringen etter minister-bråk

  4. Bayern-valg får dominoeffekt for Merkel

  5. Regjeringsdrama i Tyskland: Martin Schulz trekker seg som ny utenriksminister

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder