BYGGER NÅ: Da VG besøkte de libanesiske landsbyene i Sør-Libanon, drev israelske soldater med konstruksjon av den omstridte grensen. Bildet er tatt i landsbyen Adaisseh.

En av verdens mest omstridte grenser: Her truer Israel og Hizbollah med angrep

SØR-LIBANON (VG) Mens Israel hevder Hizbollah graver «angrepstunneler» med støtte fra Iran, og det snakkes om en mulig ny krig, lever innbyggerne langs Libanons sørlige grense med et brennende sinne.

– Jeg ser enkelt på det. Enhver ting som kan skade fienden, er noe vi bør gjøre. Vi frykter ingenting. Israel fortjener motstand, hver dag. Så tunneler? Hvorfor ikke?

Moussa Ali Shit, ordfører i Kfar Kila, en landsby dekket av gule Hizbollah-flagg og fylt av fredsbevarende FN-styrker, slår oppgitt ut med hendene.

Han har hele livet vært forbannet på Israel og deres militære styrker, som samtidig som han snakker med VG, forsterker grensemuren bare noen hundre meter unna med betong, piggtråd og overvåkningskameraer.

MUR OG «MARTYRER»: Hizbollahs flagg ruver over grenseveggen Israel har satt opp langs FNs «blå linje» i landsbyen Kfar Kila. Bilder av Hizbollah-krigere drept i kamp er også hengt opp. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Hizbollah-lederen kom til syne

Lørdag kveld i forrige uke gikk den lyssky lederen av Hizbollah, Hassan Nasrallah, ut på TV for første gang siden november.

Spenningen var høy: Hva han kom til å si kunne være avgjørende for konfliktnivået i en region som allerede er på bristepunktet.

Da VG kontaktet Hizbollah for flere uker siden, ønsket de ikke å si noe: «Vi kommenterer ikke med mindre vår leder går ut på TV».

Hizbollah, det iranske regimets nære allierte i Libanon, er en av Israels bitreste fiender. Den kontroversielle politiske og militære gruppen, som både er med i Libanons regjering og er på USAs terrorliste, har de siste månedene blitt anklaget av Israel for å grave tunneler under grensen.

Siden desember hevder Israel og ha funnet og ødelagt seks av det de kaller «terrortunneler» eller «angrepstunneler» i operasjon «Operation Northern Shield». De hevder Hizbollah kunne bruke tunnelene til kommende angrep.

OPERASJON: Israelske soldater hevder tunneler som dette, som de skal ha funnet i slutten av desember, er laget av Hizbollah for å kunne angripe.

«Hizbollah har hatt muligheten i flere år»

Det er derfor spekulert i om en ny og blodig krig mellom Israel og Hizbollah er på trappene og Israel har indikert at en slik krig kan bli blodigere enn forrige krig, i 2006. Den gang bombet Israel Libanons hovedstad Beirut.

Selv i en brennbar konfliktsituasjon, og uten å direkte å innrømme tunnelene, var Nasrallahs ordvalg tydelige:

– En del av planen vår for den neste krigen er å entre Galilea, og den delen av planen er vi kapable til å gjennomføre. Vi har hatt denne muligheten i flere år, sa Nasrallah.

UT PÅ TV: Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah kommenterte Israels påstander for første gang forrige lørdag. Foto: STR / AFP

Han sa videre at hele Israel kan bli en kampsone og at Hizbollah har «presise missiler» som kan angripe mål dypt inne i landet mot sør. Israels statsminister Benjamin Netanyahu svarte med å true Hizbollah med «dødelig kraft».

To dager før Nasrallahs ord ble publisert, reiste VG til sørlige Libanon for å besøke landsbyene langs grensen. Her har Hizbollah en omfattende tilstedeværelse, og gruppens flagg henger på hvert gatehjørne. Plakater av krigere drept i kamp for Assad-regimet i Syria, eller i tidligere kriger mot Israel, henger på vegger og ved veikryss. FNs fredsbevarende styrker patruljerer gatene.

VG måtte koordinere reisen med Hizbollah og en av deres utvalgte var med oss gjennom hele reisen.

EN GANG EN KRIGER: Yousef Mogniyeh mener at det er tre elementer som står imot Israel langs grensen, han kaller de «de hellige tre»: Hizbollah, folket og den libanesiske hæren. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Alltid på vakt

Den mannen heter Yousef Mogniyeh, og er nå reporter for den Hizbollah-tilknyttede TV-kanalen Manar. Da han var 13 år, i 1982, invaderte Israel sørlige Libanon og han vervet seg som kriger. Han ble til slutt tatt til fange av Israel og vist ut av landsbyen han vokste opp i.

– Vi har ofret så mye, så mange er drept og skadet i kampen mot fienden. Vi frykter dem ikke, men vi må alltid være på vakt. De vil oss bare vondt, sier han.

Når Yousef snakker om landet på andre siden av den høye betongmuren vi møter ham ved, kaller han det alltid Palestina, ikke Israel.

– Hva tenker du om Israels beskyldninger om tunnelene som er gravd under grensen?

– Det er mest sannsynlig naturlige vannganger laget av været og naturen.

– Men FN har bekreftet funn av menneskeskapte tunneler?

– Hør, hvis det er laget noen få tunneler under grensen, så er det ingenting mot Israels mange tusen overtramp på vår side av grensen. Hver dag har vi krigsfly og droner over oss. Vi blir overvåket av kameraer over alt.

DEN ANDRE SIDEN: Israelsk bebyggelse ligger rett på andre siden av grensegjerdet i Kafr Kila. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Ordfører: Israel oppkonstruerer frykt

På kontoret der VG møter ordføreren Moussa Ali Shit, henger det et satellittbilde av landsbyen han styrer. Grensemuren skjærer igjennom landskapet.

Første juledag meldte israelerne at de tømte så mye om 200 lastebillass med sement i tunneler ved Kfar Kila.

– Det er viktig for israelerne å ha en fiende, å ha noe å frykte. Tunnelene er bare nok en ting de fokuserer på for å skape frykt. Nå i forkant av valg forsøker de å oppkonstruere en konflikt med en ekstern fiende for å virke sterke innad.

Hizbollah-leder Hassan Nasrallah hevdet det samme. Han sa han ikke ønsket at Hizbollah skulle dra Libanon inn i en krig med Israel, men at Israels statsminister Benjamin Netanyahu kanskje ville feilberegne å gjøre noe forhastet i forkant av valget i Israel i april.

ORDFØRER: Moussa Ali Shit er ordfører i Kafr Kila. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Ordføreren fortsetter:

– Denne fienden har alltid jobbet for at vi skal frykte dem. Israel er som en kreft, og kuren er å eliminere dem.

Da vi skal forlate kontoret, stopper han oss, for det er noe mer han ønsker å legge til:

– Jeg vil at dere skal forstå hvorfor står vi imot fienden. Det er så mange sår, smerte og så mange rettigheter som er tatt fra oss. De slåss mot oss hele tiden. Det er som en langvarig depresjon.

INDONESERE PÅ GRENSEN: Fredsbevarende FN-styrker fra Indonesia patruljerer i Adaisseh. I bakgrunnen bygger israelerne en mur Libanon bryter grenseavtalen.

Hvor går FNs linje?

Kjørende ut av landsbyen og mot nabolandsbyen Adaisseh, kan VG se israelske soldater i arbeidet med å sette opp nye betongblokker. Akkurat disse blokkene fikk libanesiske myndigheter nå i januar til å se rødt og sa de ville klage til FNs sikkerhetsråd.

Som følge av Israels invasjon av Libanon våren 1978, opprettet FNs sikkerhetsråd den fredsbevarende styrken UNIFIL i Sør-Libanon. I 1982 invaderte Israel igjen og skapte det de kalte en «sikkerhetssone» inne i sørlige Libanon, helt til de trakk seg ut i 2000. Den såkalte «Blå linjen» skulle markere en grense både Israel og Libanon skulle akseptere.

FREDSBEVARING: Slik presenterer FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Libanon UNIFIL sine styrkebidrag. Kafr Kila og Adaisshe er delt mellom spanske og indonesiske FN-soldater. Foto: UNIFIL

Libanesiske myndigheter mener at Israel, med de nye betongblokkene, bryter linje-avtalen. VG møter UNIFIL-soldater fra Indonesia som observerer de israelske gravemaskinene bare noen meter unna.

Inne landsbyen Adaisseh står 64-åringen Mahsan Ashmar på et torg. Han deltar i det politiske styre av byen.

Ashmar sier folk her «altfor lenge» har ventet på at libanesiske myndigheter skal løse konflikten med Israel.

– Hadde vi latt Hizbollah ta seg av dette, ville problemet vært løst for lengst, sier han.

RESTER FRA ISRAELSK INVASJON: En gjeter går forbi en ødelagt bygning som var en israelsk kontrollpost fram til deres styrker trakk seg ut av Sør-Libanon i 2000.

Barneoppdragelse i konflikt

Oppe i fjellkanten i landsbyen, med utsikt over landbyene sør for grensen, bor anleggsarbeideren Abu Hassan med sin familie. Han har tre barn, blant dem en sønn på ni år. Han overfører sitt eget sinne til den neste generasjonen:

– Jeg ser på det å bo akkurat her som motstand, som om jeg daglig tråkker Israel i hjertet, sier han.

MENER DE HANDLER I FRYKT: Abu Hassan og familien har utsikt over områdene på den andre siden av grensen. Foto: Amund Bakke Foss/VG

– Hvordan snakker du med ditt eldste barn om konflikten dere lever med?

– Jeg sier til han at landet over muren er palestinsk land og at jødene har tatt det med makt. Etter dette vil sønnen min hate jødene og forstå at de er våre fiender.

Da vi skal reise, sier Yousef Mogniyeh, som tok til våpen som 13-åring, at denne typen oppdragelse kan har en langvarig, i hans øyne, positiv effekt.

– Vi må fortelle om dette til våre barn, slik at det kanskje en gang vil være en ny generasjon som kan ta hevn.

PS: VG har vært i kontakt med israelske myndigheter for å få deres syn på saken. De har ennå ikke svart, men VG vil publisere intervjuet når vi får det.

FREMTID VED GRENSEN: Abu Hassan sammen med sønnen Hassan (9) og datteren Fatima (6) ved familiens hus. I bakgrunnen er grensemuren. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder