POLITISK VOLDS-EPIDEMI: Et hundretalls politikere har blitt drept de siste ni månedene i forkanten av presidentvalget 1. juli. Her fra begravelsen til lokalpolitiker Juana Irais Maldonado, som ble drept 3. juni i år. Hun var én av tre kvinnelige kandidater som alle ble myrdet samme døgn.
POLITISK VOLDS-EPIDEMI: Et hundretalls politikere har blitt drept de siste ni månedene i forkanten av presidentvalget 1. juli. Her fra begravelsen til lokalpolitiker Juana Irais Maldonado, som ble drept 3. juni i år. Hun var én av tre kvinnelige kandidater som alle ble myrdet samme døgn. Foto: Imelda Medina/ REUTERS

Minst 115 politikere drept i Mexico siden september

UTENRIKS

Politiker Fernando Puron ble skutt bakfra da han poserte på en selfie med en tilhenger. Han føyer seg dermed i rekken av over 100 politikere som har måttet bøte med livet i Mexico de siste månedene.

Publisert: Oppdatert: 26.06.18 16:13

Det er mye som tyder på at lite har bedret seg i det latinamerikanske landet siden narkobaronen «El Chapo» (Joaquín Archivaldo Guzmán Loera), blant annet kjent fra Netflix-serien med samme navn, ble tatt av politiet for tredje gang i 2016.

Bare siden september har minst 113 politikere blitt drept, rapporterte Reuters 13. juni. I etterkant skal minst to politikere til ha blitt drept, skriver Associate Press.

Et av de siste ofrene for den blodige valgkampen, var politiker Fernando Puron. Han ble skutt i hodet bakfra da han poserte på en selfie med en tilhenger etter en debatt 8. juni, der han tok opp sikkerhetssituasjonen i Coahuila.

Drapet ble tatt opp på film og har sjokkert en hel verden.

Til tross for at Mexico har en av verdens største økonomier, mye takket være deres store oljereserver, preges landet av store sosio-økonomiske og politiske problemer.

Den politiske uroen har forsterket seg markant de siste månedene i forkant av valget som går av staben 1. juli. Da skal innbyggerne velge alt fra lokale kandidater til byråd og ordførerembeter, til ni guvernører og landets nye president.

Politikerne som har blitt drept siden september, er stort sett lokale politikere fra områder der kriminelle grupper har stor makt, som Guerrero og Michoacán, men også noen stater som ikke vanligvis er så berørt, som Puebla og Yucatán.

– Mexico har aldri vært fremmed for politisk vold, som gjerne er sterkest på lokalt nivå. Landet har en ganske sentralisert føderalstat, men likevel har lokale myndigheter en del makt. Kriminelle organisasjoner vil selvfølgelig at «deres» politikere skal styre i området de opererer, sier Benedicte Bull, Latin-Amerika-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo.

Frykter valg-rigging

Den soleklare favoritten til å vinne presidentvalget, er politikerveteranen Andrés Manuel López Obrador (AMLO). Som politiker på 70-, 80- og 90-tallet, var han sterkt venstreorientert, men han har blitt mer moderat de siste årene. Han blir ansett som en karismatisk og folkelig politiker som har gått til valg med fokus på behovet for endring. Mange ser på ham som en populist.

– Meksikanerne er lei av forholdene de lever under, spesielt med tanke på korrupsjonen, sier Bull.

Forrige torsdag ble også politikeren Fernando Angeles Juarez skutt og drept utenfor sitt eget hjem. Han skulle stille som borgermesterkandidat i byen Ocampo, og er den tredje politikeren som er drept i delstaten Michoacán på bare en uke, skriver BBC.

Søndag ble 27 politifolk i Ocampo - som utgjør hele byens politistyrke, arrestert av føderale styrker - etter at de hindret en arrestasjon i forbindelse med drapet.

Bull forteller at tilliten til det politiske systemet er lav.

– Innbyggerne har null tiltro til PRI (Partido Revolucionario Institucional), den sittende regjeringen, men troen på at den ledende opposisjonskandidaten, AMLO, skal klare å snu de sosioøkonomiske- og politiske forholdene, er også varierende.

Hun sier mange frykter valg-rigging.

– Til tross for at han er den desidert mest populære kandidaten, viser noen meningsmålinger at flertallet likevel tviler på at han kommer til å vinne. Det viser hvor liten tiltro meksikanerne har til systemet ettersom mange altså tror PRI vil klare å rigge valget på en eller annen måte.

Hun mener at drapene på politikerne vil kunne styrke AMLOs posisjon i valgkampen ytterligere.

– På presidentnivå tror jeg drapene vil føre til at AMLO vil få mer støtte fordi han er den politikeren som har appellert mest til nettopp endring blant kandidatene.

At det vil skje nye drap på politikere før valget, beskriver hun som svært sannsynlig.

– Det ville ikke overrasket meg.

På lengre sikt vil drapene kunne ha en svært negativ virkning på det demokratiske styresystemet i Mexico, mener Bull, da mange verger seg for å være i nærheten av det politiske maktspillet – med god grunn.

– I Mexico er det mange endringsagenter som styrer unna politikken og heller prøver å påvirke situasjonen utenfor gjennom sosiale organisasjoner. Folk har total mistillit til det politiske systemet og mange ønsker da heller ikke å assosiere seg med politikk. Det blir på en måte en selvoppfyllende profeti i enkelte områder, ettersom det bare kommer til å være de som er knyttet til kriminelle gjenger, som tør å stille. Det er veldig trist å se, sier hun.

Økende vold

I 2016 ble den beryktede narkobaronen «El Chapo», som i dag sitter i fengsel i USA, tatt av politiet for tredje gang etter at han klarte å rømme fra et høysikkerhetsfengsel i 2014. Med «El Chapo» bak murene igjen, så det ut som om landet hadde bedre tider i vente. Istedenfor har volden økt. Ifølge tall fra Associate Press var 2017 det voldeligste året i landet siden myndighetene begynte å føre drapsstatistikk i 1997. Hele 29.168 mord ble registrert.

– Den økende volden i landet kommer av flere ting, blant annet har kartellene blitt mer fragmenterte de siste årene. Nye grupper har dukket opp og gamle har splittet opp i flere små grupper. Mer av narkotikaen selges også lokalt og blir ikke bare fraktet gjennom landet. Det skaper nye konflikter og vold. Flere kriminelle organisasjoner fungerer i dag mer som mafiaer en narkokarteller, og styrer lokale myndigheter og næringsliv med vold, sier Bull.

En annen årsak til at det er vanskelig å snu forholdene, er at staten aldri har fått kontroll over de lokale områdene, forklarer hun.

– Så lenge lokalpolitikerne klarer å holde forholdene i sitt område så noenlunde i ro, ser ofte sentralpolitikerne gjennom fingrene for korrupsjon.

De 43 meksikanske lærerstudentene som forsvant i 2014, er et eksempel på det. I etterkant har det kommet frem at det er stor sannsynlighet for at daværende borgermester, som mistenkes for å ha vært mannen bak planleggingen av kidnappingene, hadde forbindelser til kriminelle miljøer, noe sentralpolitikerne visstnok skal ha visst om i lang tid uten å gjøre noe med det.

Hun mener også at det at Donald Trump har kommet til makten, ikke har hjulpet situasjonen i landet.

– Én av valgløftene hans var jo å sette opp en mur, og planer om mulig reorganisering av nye smuglerruter kan også ha skapt nye maktkamper og uroligheter.

– Hva må da gjøres for å forbedre forholdene i landet?

– Når noen først har fått så mye makt, er det vanskelig å snu situasjonen. For å få bukt med problemene i Mexico, må man jobbe med korrupsjonen fra topp til bunn og implementere strengere straffer for dem som begår kriminalitet. Klasseskillet må bli mindre og det må bli mulig for fattige å også komme seg opp og frem ad lovlige veier. Sist, men ikke minst, så må man få stoppet våpenflommen fra USA, sier hun.

Her kan du lese mer om