Norske Itta jobber for Leger uten grenser: - Føler oss rimelig alene her nede

Minst 2500 mennesker døde av ebola-epidemien

FN og WHO: Trenger 1 milliard dollar

REKORDSTORT: Norske Itta Helland-Hansen jobber ved Legers uten grensers behandlingssenter for ebola i Monrovia. Senteret har tatt imot pasienter siden 17. august i år, og er det største behandlingssenteret for ebola som noen gang er opprettet. Foto:Caroline Van Nespen,Leger uten grenser

Syke ebola-smittede sendes bort fra behandlingssenter: - En jente døde utenfor porten vår

Den enorme pågangen av ebola-smittede mennesker som trenger medisinsk hjelp har Leger uten grenser sett seg nødt til å stenge portene til sitt allerede overfylte behandlingssenter i Liberia.

  • Camilla Fredstad Huuse
  • Hanna Haug Røset

Artikkelen er over fem år gammel

Franske Pierre Trbovic hadde den vanskeligste jobben ved ebola-sentret i Liberias hovedstad, Monrovia forrige uke. Han sto ved porten og sende bort syke og døende mennesker.

Trbovic meldte seg frivillig til den vanskelige jobben etter at han så hvordan de andre ansatte slet.

– Dette var ikke en jobb vi hadde planlagt at noen skulle gjøre, men noen måtte gjøre den – så jeg meldte meg frivillig, skriver Trbovic på Leger uten grensers Facebook-side.

I innlegget forteller han om hvor hjerteskjærende det var for han å fortelle foreldre med syke barn, døende pensjonister og andre syke at det ikke var plass til dem.

– Jeg måtte vende bort et par som ankom med sin unge datter. To timer senere døde jenta foran porten vår, hvor hun ble liggende til likhåndteringsfolkene tok henne bort.

– Ussel følelse

Norske Itta Helland-Hansen, som er halvveis i sitt månedslange oppdrag for Leger uten grenser i Liberia, var en dag med og hjalp Trbovic med den triste arbeidsoppgaven.

Til tider har de vært nødt til nekte ambulanser fylt med ti syker mennesker adgang. Folk kommer langveisfra og har brukt sine siste dollar på taxi.

– Denne ettermiddagen hadde en utslitt mor med et lite barn nettopp fått en plaststol å sitte i og litt vann å drikke. Hun nektet å reise seg igjen. Vi lot dem sitte i fred, og plutselig var moren borte, mens barnet satt igjen, sier Helland-Hansen.

Hun forteller at Trbovic fikk ropt moren tilbake.

MED MELDING OM HÅP: På gjerdet utenfor behandlingssenteret i Monrovia har lokalbefolkningen festet fargeglade ballonger. Foto:Caroline Van Nespen,Leger uten grenser

– Tenk å være så desperat at du velger å forlate ditt eget barn i håp om at det da kan få hjelp. All verdens rasjonelle forklaringer, vil ikke uansett ikke hjelpe på en mors desperate følelser der hun sitter med et sykt barn i fanger og vet at så og si alt håp er ute. Til slutt reiste hun seg, tok barnet på ryggen og gikk gråtende avgårde. Så ussel har jeg vil knappest følt meg noen sinne, medgir Helland-Hansen.

– Føler oss alene

Ifølge henne har ikke hjelpeorganisasjonen sjans til å holde tritt med spredningen av viruset.

– Vi føler oss rimelig alene her nede. Vi har varslet siden mars, men for verdens døve ører. Et ensidig fokus på frykt for spredning av viruset til andre land har heller ikke hjulpet på. Vi har tryglet høylytt. Når historien skrives vil det være med en hard dom over FNs medlemsland som lot denne epidemien løpe løpsk uten å handle.

Helland-Hansen forteller at ebola aldri har spredt seg i en storby før. Nå ser hun dag for dag hvordan handlingsmønsteret i Monrovia forandrer seg fra fornektelse til frykt.

– Ingen håndhilser lenger. Mange bygater er nærmest tomme. Man aksepterer at lik brenner uten videre seremoni. Familier forlater hus med syke i når de får beskjed om at ambulansen ikke kommer.

Behandlingssenteret i Monrovia er det største Leger uten grenser noen gang har hatt, men allikevel har ikke de frivillige legene kapasitet til å ta imot flere pasienter.

Sikkerheten først

– På et ebola-senter finnes det prosesser og prosedyrer som holder alle trygge, og hvis folk ikke har tid til å følge dem, kan de begynne å gjøre feil. Det var umulig å slippe inn flere pasienter uten å utsette alle – og alt arbeidet vårt – for risiko. Men det å forklare dette til menneskene som tryglet oss om å legge inn deres kjære og å forsikre dem om at vi utvidet senteret så raskt vi kunne, var nesten umulig, skriver Trbovic

STRENGE RUTINER: Under et ebola-utbrudd er prosedyren ved begravelsesritualer svært viktig for å hindre smitte. Her ved behandlingssenteret i Monrovia blir likposene desinfisert med klor før de brennes i et krematorium. Foto:Caroline Van Nespen,Leger uten grenser

Noen familier stoppet utenfor porten og slapp av sine syke før de kjørte bort. Pasientene ble overlatt til seg selv, og flere satte igjen små barn i håp om at legene ikke skulle ha annet valg enn å ta seg av barnet.

– Den første personen jeg måtte vende bort, var en far som hadde tatt meg sin syke datter i bagasjerommet på bilen sin. Han var en velutdannet mann, og han ba meg om å ta tenåringsdatteren hans. Han sa at selv om han visste at vi ikke kunne redde livet hennes, kunne vi i det minste redde resten av familien fra henne, skriver Trbovic.

– Trenger 1 milliard dollar

– Da måtte jeg gå bak et av teltene for å gråte. Jeg skammet meg ikke over tårene mine, men visste at jeg måtte være sterk for kollegene mine.

Ifølge Verdens helseorganisasjon har over 2.500 mennesker hittil dødd av sykdommen i de hardest rammede landene Sierra Leone, Guinea og Liberia. Også Nigeria og Senegal er rammet av utbruddet, mens et separat ebola-utbrudd er påvist i Kongo.

Chan bekreftet det Leger Uten Grenser skriver om på sine hjemmesider, og forteller at antall nye smittede i de tre hardest rammede landene Sierra Leone, Guinea og Liberia vokser fortere enn kapasiteten til å behandle dem.

FNs nødhjelpssjef Valerie Amos sier det trengs 1 milliard dollar, tilsvarende 6,4 milliarder kroner, for å bekjempe ebolautbruddet. Det er dobbelt så mye som FN anslo for mindre enn en måned siden.

– Det er enorme utfordringer med å få samlet inn nok midler til å bekjempe utbruddet, sa Amos på den samme pressekonferansen i Genève og oppfordret samtidig verdenssamfunnet til å bidra mer.

Lyspunkter

Utenriksminister Børge Brende fortalte da at Norge kommer til å bidra med betydelig økte ressurser. Så langt har Norge bidratt med 21,5 millioner kroner til Leger uten grenser og Verdens helseorganisasjons arbeid med å hindre at ebola-viruset sprer seg ytterligere.

Itta Helland-Hansen forteller at det til tross for den pressede situasjonen, finnes lyspunkter:

– Vi har 400 engasjerte mennesker som går fra dør til dør for å unngå spredning. Jeg har vært rundt i lutfattige områder av byen denne uken for å møte disse fantastiske menneskene som velger å sette seg selv i fare ved så mye nærkontakt.

Hun forteller også at behandlingssenteret, som har vært åpent i under en måned snart runder overlevende nummer hundre.

- Det skal feires, sier hun.

Mer om

  1. Ebola

Flere artikler

  1. Liberia innfører portforbud for å hindre ebola

  2. Epidemi herjer i Vest-Afrika: Topplege ble offer for dødsvirus

  3. Resultatløs jakt på rømte ebola-pasienter i Liberia

  4. 1229 døde så langt - 2240 smittet: Rømte ebola-pasienter tilbake på sykehus i Liberia

  5. Tilbake i Norge etter å ha kjempet mot ebola: - Sjefen min døde

  6. 29 mulige Ebola-smittede pasienter har rømt: AP: Helsemyndighetene frykter masse-utbrudd av Ebola i Liberia

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder