I SYRIA: Bildet viser to av de seks barna til norske IS-kvinner som sitter i interneringsleir i Syria: En gutt på fire og en jente på to år. Foto: Privat

Besteforeldre i Norge om mulig henting av Skråmo sine barn: – Det gir oss nytt håp

Besteforeldrene til barn av norske IS-medlemmer ber Norge lære av Sverige, for å hente barnebarna deres hjem. At det går mot en løsning for barna til IS-kriger Michael Skråmo gir dem nytt håp.

Langfredag kom beskjeden: Kurdiske selvstyremyndigheter i Nord-Irak (KRG) har gitt tillatelse til at den norsk-svenske IS-krigeren Michael Skråmos syv barn, som befinner seg i en interneringsleir i Syria, nå kan føres til det svenske konsulatet i Erbil i Nord-Irak.

Dermed er et det kommet et betydelig skritt nærmere en løsning i saken, etter at Sveriges utenriksminister Margot Wallström rett før påske sa at den svenske regjeringen nå jobber intenst med at alle barn med tilknytning til Sverige som befinner seg i Syria skal få den hjelpen de trenger.

– Det morfaren til disse barna gjør, og det Sverige gjør, gir oss et økt håp om at det kan finnes en løsning også for mine barnebarn og min datter, sier faren til en kvinne fra Oslo (28), som sitter i interneringsleiren Al-Hol i Syria.

les også

«Jeg er din morfar, lille gutt, og jeg har kommet for å hente deg»

Barnebarnet er sykt

Datteren hans har to barn: En gutt på fire år som lider av en alvorlig lungesykdom og trenger medisiner, og en jente på to år som har vært syk med diaré.

Røde Kors sier at det haster å få hjelp inn til leiren der barna er internert, fordi både sanitære og medisinske forhold er under alvorlig press.

– Jeg er veldig bekymret for helsen til barnebarna mine. Norske myndigheter må vise vilje til å hjelpe med utreisedokumenter. Kanskje vi kan benytte oss av de samme kanalene som den svenske bestefaren? Jeg håper Norge kan lære av Sverige, forteller barnas morfar i Norge til VG.

Han har tidligere fortalt VG om hvordan han måtte kjøpe ut datteren ved å betale rundt 20.000 kroner i løsepenger til IS. Nå har han ikke hørt fra datteren og barnebarna på flere uker. Men på skjærtorsdag fikk han endelig livstegn:

Via Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) fikk han en kort og konsis melding om at datteren og barna var identifisert, og registrert som «safe and well».

– Det var en lettelse å få vite at hun er registrert hos Røde Kors, det bør gjøre det lettere å få identifisering og reisepapirer. Nå håper jeg det kan vises politisk vilje til å hjelpe med å hente barnebarna mine hjem, sier morfaren.

LES REPORTASJEN: «Ikke la våre barnebarn straffes for foreldrenes feil»

STØTTER HVERANDRE: De to bestefedrene får hjelp hos advokat Bjørn Nærum i Skien, og har skrevet flere brev til UD for å be om konsulær bistand. Foto: Nilas Johnsen/VG

Datteren hans var tidligere gift med den nå avdøde norske IS-krigeren Bastian Vasquez, som er far til den eldste av de to barna. Det profilerte IS-medlemmet fikk barnas mor til å komme til Syria i 2012. Allerede noen måneder etter forsøkte faren forgjeves å hente sin datter hjem, men skal ha blitt nektet av Vasquez og andre IS-krigere.

De siste årene har han hatt kontakt med farfaren til den ene gutten, faren til Bastian Vasquez. De to bestefedrene har stått sammen i sorgen, og gitt et langt intervju til VG om deres fortvilte kamp for å hente barnebarna hjem.

– Hvis det lyktes for den svenske morfaren å hente sine syv barnebarn hjem, så blir jeg og min kone veldig glade. Vi har fulgt nøye med på hans reise til Syria og Irak, og vi har bedt for ham og barna, sier Mario Enrique Vasquez til VG.

– Det vil være en glede om det går i orden, og det vil gi oss håp. Det er gåte for oss at det tar så langt tid for den norske regjeringen å bli enige om å gjøre noe, fortsetter han.

«Samarbeider tett»

– Generelt kan jeg si at Norge samarbeider tett med andre europeiske land, inkludert Sverige, for å finne mulige løsninger for barn i disse leirene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til VG langfredag.

– Slik situasjonen er nå, er det ikke aktuelt å hente ut norske borgere fra leirer i Syria. Men bekymringen for barna er fremdeles veldig sterk, og vi jobber aktivt med å se på mulige løsninger, fortsetter hun.

Utenriksdepartementet (UD) har ingen kommentar til konsulære saker med svenske borgere, men statssekretær Audun Halvorsen (H) i UD sa følgende til NTB 9.april:

– Ut fra det vi kjenner til er Skråmos barn ikke norske borgere. Av hensyn til taushetsplikten kan vi ikke uttale oss ytterligere i en enkeltsak.

Ba om nordisk samarbeid

Den svenske utenriksministeren har også sagt at hun arbeider tett med de andre nordiske landene for å finne en felles løsning.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) brukte uken før påske til å søke råd hos de fire regjeringspartiene, for å få innspill på om Norge skal hente hjem barn av norske IS-kvinner.

De fire regjeringspartiene er ikke enige: Statsminister Erna Solberg (H) har svart VG at det, slik situasjonen er nå, ikke er aktuelt å hente hjem norske borgere, heller ikke barn, fra disse leirene, mens i Venstre og KrF har toneangivende politikere tatt til orde for å hente barn av norske IS-kvinner hjem.

Slik svarer Erna Solberg om IS-kvinnenes barn: – Det finnes ingen enkle løsninger

Frp mener Norge ikke bør løfte en finger for å hjelpe norske IS-kvinner, og at barnas situasjon skyldes foreldrenes valg.

Les også: Jonas Gahr Støre til VG: – Norge bør hente hjem barna til norske IS-kvinner

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder