AUF krever at Ap trosser Nato-motstand om atomvåpen

Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har avvist at Norges deltagelse på FNs anti-atomvåpenkonferanse er et steg mot å signere forbudet. Det mener AUF det burde være.

– Både Ap og Norge er nødt til å gå foran i denne saken, sier AUF-leder Astrid Eide Hoem til VG, fra konferansen som har pågått i Wien fra tirsdag til torsdag.

I fjor høst var Norge det første Nato-landet som varslet at de ville delta som observatører når landene som har sluttet til seg FNs atomvåpenforbud møtes. Det ble klart i regjeringsplattformen til Ap/Sp-regjeringen.

Dette var i strid med Natos linje, og utløste kritikk fra Nato-sjef Jens Stoltenberg. Også USA reagerte.

Statsminister Støre har vært klar på at det ikke er et steg på vei mot å signere avtalen, og at Ap heller ikke har gått inn for tilslutning.

Men selv om AUF tapte kampen om å få partiet til å gå inn for å signere forbudet på sist landsmøte, vedtok Ap at det burde være et mål for Norge å gjøre det. Og etter signalet fra LO som nylig vedtok å jobbe for at Norge signerer, burde partiet ta steget videre, mener Hoem.

– Jeg mener at den tiden er inne nå. Jeg er veldig stolt over at Norge møter som observatører. Det er også et viktig gjennomslag for AUF, og vi vil fortsette å jobbe opp mot Ap, sier hun

– Signaleffekten er kjempestor

Hoem reiste til Wien tirsdag sammen med Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN), og representanter fra KrFU, Unge Venstre, Senterungdommen, Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom.

Der er Norge med fagfolk fra Utenriksdepartementet, altså ikke politisk deltagelse fra regjeringsapparatet. Likevel har regjeringen fått krass kritikk fra blant annet Høyre for å ikke droppe reisen etter Russlands invasjon av Ukraina, som sier Nato-landene trenger å stå samlet.

– Er det lurt å bryte med Natos linje nå?

– Norge kan fortsatt være i militærallianse med atomvåpenstater, så lenge vi reserverer oss mot at det trues med å bruke masseødeleggelsesvåpen på våre vegne, sier Hoem og fortsetter:

– Det er ikke NATO som allianse som har atomvåpen, men tre av medlemslandene. Atomvåpen er ikke nevnt i Atlanterhavspakten fra 1949, det juridiske grunnlaget for NATO-alliansen eller de første strategiske konseptene. Det er ingen automatikk at atomvåpen skal være en del av det militære samarbeidet.

FN-forbudet får også kritikk for ikke å ha gode nok verifikasjonsmekanismer, og for ikke å bidra til gjensidig nedrustning, ettersom ingen av de 86 statene som har signert det har atomvåpen.

– Ap og Norge var en av initiativtagerne til forbudet. Så tapte vi valget i 2013 og Høyreregjeringen hadde ingen interesse av å bli med å påvirke forhandlingene. Det var kjipt. Men nå har vi dette forbudet på plass, samtidig som andre nedrustningsavtalene faller eller står stille så er det stor bevegelse med land som signerer FN-forbudet, sier Hoem til det.

Hun mener det vil ha en positiv effekt på nedrustning i verden om flere signerer, selv om atommakter som Russland ikke er med.

– Signaleffekten er kjempestor, og det legger også et politisk press på å følge forbudet, sier hun og legger til:

– Så lenge atomvåpen ikke er forbudt så lar vi andre både true og potensielt bruke atomvåpen på våre vegne.

Tror flere vil følge

Hoem påpeker at Tyskland bekreftet at de også ville observere konferansen etter at Norge gjorde det, og at Belgia og Nederland nydelig gjorde det samme.

– Du tror at hvis Norge også signerer, så vil flere Nato-land følge etter?

– Ja, det tror jeg. Hvis vi også går foran som vi har gjort ved å delta som observatører, vil det sende et viktig signal.

VG har forelagt kritikken for Statsministerens kontor, som henviser til Utenriksdepartementet. Der svarer statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap)

– Skal vi få fremgang for atomnedrustning trenger vi konstruktivt samarbeid, ikke ytterligere splittelse. Derfor er det riktig å være til stede når nedrustning diskuteres. At Norge deltok som observatør er ikke et steg i retning av å slutte oss til forbudstraktaten. Det vil være uforenlig med vårt Nato-medlemskap.