HJERTEROM: Tina Wenckowski(t.v.) og ektefellen Lidia Gulino, åpnet hjemmet sitt for to av Aleppo-flyktningene da de kom til Berlin i august. Her viser Ehsan Dallal fram bilder fra reisen, tatt med telefonen. Kameraten Karam Kobbani(t.h.) følger med. Selv kom han med fly fra Istanbul. Foto: Espen Rasmussen Foto: ,

VG fulgte brødrenes flukt: - Vi har det ikke bra her

BRUSSEL/BERLIN (VG) Aleppo-gjengen VG fulgte på deler av reisen fra Syria til Tyskland, sliter. En drøy måned etter at de nådde målet, har lite svart til forventningene.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Enkeltpersoner tar vare på dem. Men varmen og omsorgen er ikke tilsvarende hos de tyske myndighetene.

Les også: Flukten fra krigen

– Vi har det ikke så bra her. Alt virker så tilfeldig og vi blir sendt fra leir til leir. Akkurat nå er jeg i Brandenburg, en time med bil fra Berlin. Kameratene mine, brødrene Abdulah og Mohamed har jeg ikke hørt noe fra på en stund. De har også blitt flyttet på. De er i en leir litt lenger nord, jeg husker ikke navnet, sier Ehsan Dallal, 21-årig sykepleierstudent som ble omtalt i VG Helg-dokumentaren på lørdag.

Brødrene

Brødrene Abdulah og Mohamed var gjennomgangsfigurene i reisen VG beskrev fra de dro fra Aleppo i Syria, 15. mai og til de kom til Tyskland i midten av august.

Da VG snakker med Eshan på telefonen har han nettopp vært på besøk i Berlin, hos ekteparet Tina Wenckowski og Lidia Glino, som tok seg av Ehsan den første tiden etter at han kom til Tyskland.

#vihjelper: VGs oversikt viser deg hvor og hvordan du kan bidra

– Han er ikke helt i form. Det tar på å bli kasteball i det tyske systemet. Men det vil sikkert gå seg til etter hvert. Tyskland bør kunne klare dette. Vi er et stort land og vant til å jobbe hardt, sier Tina.

Les også: Her stråler syriske Zaid (7) sammen med Ronaldo

Medmennesker

Tina og Lidia, som hun er gift med, inngikk i dokumentaren i VG Helg. De to kvinnene er strålende eksempler på at det går an å hjelpe medmennesker i en vanskelig situasjon, selv om ens egen økonomiske situasjon ikke er så sterk.

Kommentar: Farvel Midtøsten

– Det er klart alle kan ta vare på en eller to personer, kanskje en familie. Hverken Lidia eller jeg har mye penger, men vi har alltid penger nok til å hjelpe noen andre. Jeg har mobilisert familien og venner. Alle stiller opp. De tør kanskje ikke annet, sier Tina og ler sin karakteristiske latter.

Da VG møtte ekteparet i Berlin i forrige måned lot vi oss imponere over deres utsøkte gjestfrihet, som også innbefattet oss. En bobil med syriske flyktninger og to fra VG. Alle stuet inn i på sengeplasser og rundt et bord, mens sjåføren Tina som snakket på inn- og utpust og råkjørte gjennom Berlins gater. Forvirret, engasjert og uten sans for røde lys.

Les også: Derfor flykter de til Norge

Utflukt

Vi ble påspandert en utflukt til et av den tyske hovedstadens offentlige bad, bygd i 1966, i datidens Øst-Berlin. Det er øyeblikk i våre liv som er mer spesielle enn andre. Dette var ett av dem.

– Ja, husker du, da var det virkelig moro, sier Ehsan på telefonen fra Brandenburg.

– Da trodde jeg at jeg skulle få de dokumentene som skal til for at jeg kan ta opp igjen sykepleierstudiene og komme i gang med livet mitt. Men hittil har ikke myndighetene vært på min side. Det er veldig ødeleggende for moralen å bo i et telt med seks fremmede mennesker, ingen av dem fra Syria, sier 21-åringen.

Kampen for fremtiden: Jente (4) på flukt med familien til Tyskland

Sitter på kafé

Han forteller at han kun får lov til å bevege seg utenfor leiren i åtte timer daglig.

– Da blir det mest å sitte på kaffe, og stort sett gjøre ingenting. Ikke kan jeg arbeide, ikke får jeg studere. Og nå ser det ut som jeg ikke får bo i Berlin slik jeg gjerne vil. Men ikke alt er trist. Jeg er veldig glad alt Tina og Lidia gjør for meg. De er veldig gode mennesker. Og så håper jeg at jeg snart får treffe Abdulah og Mohamed, Aleppo-gjengen som du kaller, sier Ehsan.

Syrisk lege: – Nå er det nok død og beleiring. Nok blod og elendighet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder