Amazonas legges i aske: – En katastrofe for Brasil og for verden

Bekymringer for skadevirkningene av de over 9000 brannene som har antent regnskogen i Amazonas, har nådd Biaritz på den franske Atlanterhavskysten. Katastrofen blir et prioritert tema den franske presidenten vil ta opp på G7-landenes møte i helgen.

– Huset vårt brenner. Bokstavelig talt. Amazonas' regnskog, lungene som produserer 20 prosent av planetens oksygen, er i brann, skriver Macron på Twitter.

Dette har fått den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro til å reagere og han beskylder Emmanuel Macron for å opptre som leder for en kolonimakt. Bolsanaro har tidligere sagt og tvitret at brannene i regnskogen er et brasiliansk anliggende, og at det er frivillige organisasjoner som er å klandre for det som skjer.

– Den franske presidentens forslag om at Amazonas-problemene skal diskuteres på G7 uten deltagelse fra land i regionen, fremkaller en kolonistisk mentalitet som ikke hører hjemme i det 21. århundre, skriver Bolsonaro på Twitter ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Det som er et faktum er at det er regimet i Brasil som har bygget opp til det som nå er en enorm katastrofe, ikke bare for Brasil, men også for resten av verden, sier Lars Løvold i Regnskogsfondet.

les også

Amazonas-brann synlig fra verdensrommet

REGNSKOGSVETERAN: Jungellivet i Amazonas og bevaring av regnskogen er noe sosialantropologen og aktivisten Lars Løvold har viet hele sitt arbeidsliv til. Foto: Thomas Nilsson

– Ikke vært spesielt tørt

Løvold er kanskje den nordmannen som kjenner Amazonas og den brasilianske regnskogen best. Sosialantropologen fra Grorud har tilbrakt år av sitt liv blant indianerstammer i den brasilianske regnskogen.

Nå er han mer bekymret enn noen gang for konsekvensene av at regnskogen brenner i et omfang som nå gjør det til et tema når Frankrikes president, Emmanuel Macron er vert for G7-landene.

– Det spesielle i år er at de ikke har vært spesielt tørt. Skogbranner oppstår jo ofte når regnet har uteblitt, men nå brenner det i de områdene hvor det har vært, og pågår hugst og avskoging. Slik sett er det vi nå er vitne til en tragisk konsekvens av en villet politikk i regi av president Jair Bolsonaros regjering. Han tillater denne uforsvarlige avskogingen av regnskogsområder, sier Lars Løvold.

les også

Amazonas-brannene: – Nå må regjeringen våkne

DRAMATISK: Regnskogen i Amazonas og skogsområder i flere områder i Brasil blir herjet av ødeleggende branner. Varmen stiger opp i atmosfæren og gir økte klimaproblemer. Foto: Grafikk: Tom Byermoen

Han sier at det i områder med avskoging har lettere for å brenne, og at det i områder hvor det tidligere har brent, vil disse være mer utsatt for at nye branner oppstår.

– En intakt regnskog brenner ikke, sier Løvold som i en årrekke var generalsekretær i Regnskogfondet. I dag er han Fondets spesialrådgiver hvor han vier all sin arbeidstid til å reise rundt og advare mot den økende utarmingen av regnskogen i Latin-Amerika, Asia og i andre områder der dyrebar og verneverdig skog er utsatt for ødeleggelser.

Vi trenger samarbeid med alle gode krefter for å spre informasjon for å kunne redde regnskogen og interreligiøst samarbeid inngå i dette, sier Lars Løvold, som sier at regnskogen i Amazonas står for 20 prosent av det oksygenet som verden er avhengig av, sier Løvold.

DYPT UENIGE: Frankrikes president Emmanuel Macron er bekymret og Brasils president Jair Bolsonaro er forbannet. Det er skogbrannene i Amazonas som utgangspunktet for en twitter-krig mellom de to. Foto: JACQUES WITT / POOL

– Utrolig alvorlig situasjon

Til tross for president Bolsonaros tweets og spesielle uttalelser skal påtalemyndigheten i Amazonas-regionen ha startet etterforskning for å avdekke årsakene til at brannene oppsto med de enorme konsekvensene dette vil kunne ha for verdens klimasituasjon.

Trehugst for tømmerproduksjon, rydding av for å skaffe til veien nye beitemarker har lenge vær årsaken til den avskogingen man har sett av regnskogen i Brasil. Nå hevder miljøvernforkjempere at Bolsonaro-regjeringen ikke ser med alvor på dette, men tvert imot legger forholdene til rette for fortsatt avskoging.

– Det er en utrolig alvorlig situasjon. Det handler om de globale systemene for klimaregulering og produksjon av nedbør lang, langt utover Amazonas. Regnskogen i Brasil produserer også nedbør for resten av Sør-Amerika. Nå er vi i ferd med å ødelegge denne produksjonen, sier Lars Løvold.

Brasil-kjenneren og regnskogseksperten Løvold ser klare årsaker til at situasjonen er blitt så katastrofal og at Amazonas nå står i brann.

– Valget av Jair Bolsonaro som Brasils president ble et vendepunkt. Landet fikk en regjering og en president som nå utøver en politikk hvor demokratiske prosesser har elendige kår.

Årsakene til at Bolsonaro kom til makten er mange og komplekse, men i hovedsak skyldtes det folks store frustrasjon over det forrige regimet og alle de korrupsjonsskandalene som fulgte i kjølvannet av presidentene Lula da Silva og Dilma Rousseff.

Men Bolsonaro kom også til makten fordi han kjørte en valgkamp litt som den USAs president Donald Trump gjorde.

– Det interessante nå er at president Bolosonaros tilhengere og støttegruppe innad i Brasils storindustri nå har begynt å vende seg imot presidenten. Det gir et visst håp, sier Løvold.

les også

Brannene i Amazonas: – Konsekvensene kan bli katastrofale

KATASTROFE: Regnskogsbrannene i Amazonas utvikler en vanvittige varme som stiger rett opp i atmosfæren, øker klimautslippene og reduserer nedbør- oksygenproduksjonen i verden. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters

700 prosent høyere varme

Den britiske avisen The Guardian skriver at varmen som ble produsert, og som steg opp i atmosfæren fra brannene i staten Amazonas 15. august, var 700 prosent høyere enn gjennomsnittet for denne datoen de siste 15 årene.

I staten Rondonia var utviklingen den samme. På ti av dagene i august har varmen fra skogbrannene vært det doble av gjennomsnittet i tidligere år.

Videre skriver The Guardian at siden Bolsonaro kom til makten har miljødepartementet i Brasil utferdiget færre forelegg for brudd på reglementet, og flere statsråder har gjort det klart at de støtter de som står for tømmerhugsten fremfor de fastboende lokale indianerstammene som bor og lever i regnskogen i Amazonas.

Lederen for Brasil romfartsbyrå ble nylig sparket etter at president Bolasanaro satte spørsmålstegn ved satellittbildene som viste avskogingen.

Da VG i 1996 laget reportasjer fra Xingu-området i den brasilianske regnskogen, beskrev sjamanen og høvdingen, Prepori, situasjonen for denne urbefolkningen slik:

– Hele tiden må vi være på vakt. Store tømmerhuggerselskap og rike rancheiere i São Paulo prøver hver dag å «ete seg» inn på området vårt, sa høvdingen i suya-stammen.

UTSATT: Presset på urbefolkningen i Brasils regnskog har økt etter at president Jair Bolsonaro overtok makten i Sør-Amerikas største land. Utviklingen skaper uro hos mange av verdens politiske ledere. Foto: Per Fronth Nygaard / Source

les også

Skogbrannene i Amazonas: – En internasjonal krise

Han ledet da arbeidet med å lage en 70 kilometer lang og ti meter bred «gate» gjennom jungelen som markerer grensen til Xingu-parken.

– Vi ligger i stadige rettssaker med rancheiere som har tatt seg inn på
området vårt. At vi vinner fram i rettsapparatet er dessverre ingen garanti for at vi får tilbake jorden de hvite stjeler fra oss. Her ute i regnskogen er det vanskelig å håndheve vanlig lov og orden, sa suya-høvdingen.

HØVDINGEN: Da VG møtte sjaman og høvdingen Prepori for 23 år siden advarte han mot en utviklingen som har gjort mange omdreininger siden den gang. Brasils urbefolkning sliter med å opprettholde sin tradisjonelle tilværelse. Foto: Per Fronth Nygaard / Source

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder