DET NYE CORONAVIRUSET: Viruset SARS coV-2 som forårsaker covid-19 slik det ser ut gjennom et elektronmikroskop. Foto: Handout, The National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID)

Ny studie: Corona-immunitet kan forsvinne

En ny britisk studie viser at antistoffene i blodet til corona-pasienter sank drastisk etter tre måneder.

  • Hanna Haug Røset

Artikkelen er over 69 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Britiske forskere har gjort funn som antyder at immuniteten etter gjennomgått covid-19-sykdom kanskje bare er midlertidig.

Resultatene reiser dermed spørsmål om det er mulig å lage en vaksine som gir langtidsbeskyttelse mot viruset.

Amerikanske myndigheter: Håper på vaksine tidlig i 2021

Den ferske studien fra Kings College i London har tatt for seg immunsystemet til mer enn 90 personer.

Den finner at antistoffnivået var på topp om lag tre uker at symptomene på covid-19 først meldte seg, for deretter å gå raskt nedover.

60 prosent av de undersøkte hadde antistoffer som ga en sterk immunrespons mot viruset, men bare 17 prosent hadde de samme responsen tre måneder senere. Antistoffnivået falt i løpet av perioden til en 23-del av det opprinnelige nivået. Hos noen var det ikke lenger mulig å måle antistoffer.

les også

Ut mot USAs oppkjøp av corona-medisin: – Usolidarisk

Ikke fagfellevurdert

Resultatene indikerer at det nye coronaviruset kan være et virus som folk kan komme til å ble rammet av år etter år, på lik linje med andre forkjølelsesvirus.

Studien er ennå ikke fagfellevurdert men de foreløpige resultatene er offentliggjort i en artikkel, publisert sist helg.

Fagfellevurdering er når andre forskere enn de som gjennomførte en studie kvalitetssikrer den aktuelle studien.

Hovedforfatter Katie Doores sier til avisen The Guardian at infeksjoner pleier å være det som gir best antistoffrespons.

– Hvis infeksjonen din gir deg antistoffnivåer som avtar i løpet av to til tre måneder, vil vaksinen trolig gjøre det samme, sier Doores.

Verdens helseorganisasjon: Disse vil få vaksineprioritet

Hun legger til at folk derfor kan ha behov for å «booste» vaksinen og at én sprøyte ikke nødvendigvis er nok.

Første studie

Molekylærbiolog og professor Jan Terje Andersen ved Oslo universitetssykehus (OUS), leder en forskningsgruppe som jobber med å forstå hvordan antistoffer beskytter oss mot coronaviruset og hvordan antistoffer kan benyttes som skreddersydd medisin.

Han har lest den britiske studien og forteller at den er den første som rapporterer nivåer av antistoffer mot det nye coronaviruset i blodbanen over tid.

FORSKER: Molekylærbiolog Jan Terje Andersen ved Oslo universitetssykehus. Foto: Tuva Holt Hereng

Studien følger personer opp til 94 dager etter symptomdebut.

– Resultatene viser at de aller fleste lager antistoffer mot viruset, og at nivåene avtar over tid. Det spekuleres i om dette kan gi forbigående beskyttelse. Derfor reises spørsmålet om en vaksine vil kunne være i stand til å gi langtidsbeskyttelse, sier Andersen til VG.

Langtidsbeskyttelse

Han forklarer at det ikke er overraskende at antistoffnivåene går ned over tid ettersom det er vanlig for de aller fleste infeksjonssykdommer.

– Det betyr ikke at man kan dra slutningen om at langtidsbeskyttelse ikke oppnås, sier han.

– Studien kan ikke utelukke at såkalt immunologisk hukommelse foreligger etter gjennomgått covid-19, noe som betyr at man vil reagere raskere og mer effektivt hvis man blir utsatt for det samme viruset ved en annen anledning. Det er målet ved en vaksine.

Jan Terje Andersen mener det er interessant at studien viser at nivåene av antistoffer i blodet varierer etter hvor alvorlige symptomer man har hatt.

– Dette har også andre vist. Hvordan dette henger sammen med langtidsbeskyttelse vil vi få svar på i årene fremover. Det er ikke utenkelig at vi vil se at alder, kjønn og genetiske forutsetninger vil slå ulikt ut på evnen til å gi langtidsbeskyttelse – både ved naturlig gjennomgått infeksjon og ved vaksinering.

les også

Fremgang i vaksinekappløpet: Flere vaksiner med lovende resultater

Annen kvalitet

Han presiserer at en vaksine uansett vil kunne gi en helt annen kvalitet på immunresponsen enn ved en naturlig infeksjon.

– Virus angriper oss via våre slimhinner. Derfor er det vesentlig at det reises en robust beskyttende immunrespons nettopp her og at den vedvarer ved vaksinering.

Molekylærbiologen påpeker at den britiske studien måler antistoffnivåene i blodet, ikke på slimhinnene.

– Det er teknisk mer krevende å gjennomføre slike studier på slimhinnene. For det nye coronaviruset er beskyttelse i øvre og nedre luftveier helt essensielt ved fremstilling av en effektiv vaksine, sier Andersen.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Forskning
  3. Oslo universitetssykehus (OUS)
  4. Virus

Flere artikler

  1. Italiensk SSB-sjef: Så mange har antistoffer

  2. Har testet coronavaksine på mennesker: - Ekstremt lovende

  3. Ny, svensk immunitetsstudie: – Grunn til forsiktig optimisme

  4. Melder om positive resultater i vaksinetesting

  5. Fremgang i vaksinekappløpet: Flere vaksiner med lovende resultater

Fra andre aviser

  1. Kan være høyere andel immune i Sverige

    Aftenposten
  2. Her er sju gode korona-nyheter

    Fædrelandsvennen
  3. Hvor immune blir egentlig de koronasyke?

    Aftenposten
  4. Her er syv gode korona-nyheter

    Bergens Tidende
  5. Opti­mistiske forskere håper de kan ha funnet en koron­avak­sine.

    Fædrelandsvennen
  6. Ingen grunn til å uroe seg for ny oppblomstring av covid-19

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no